– Kunstnere 
i grønn bakevje

På Valle Hovin i Oslo innvies snart Ståle Sørensens kunstverk Med skogen i sikte. Trekonstruksjonen er utført ved Risør trebåtbyggeri.

– Mange av mine kolleger blant skulptører får sine verk produsert billig i Kina. Det er et eksempel på at man ikke tenker på miljøet. Når jeg tar det opp med dem og spør om de etiske sidene ved det, er det flere som ikke en gang har tenkt tanken og diskutert det med seg selv, sier Sørensen.

LES OGSÅ: Jazz for klodens klima

Grønnere arkitekter

Han mener det i dag er arkitekter og designere som går foran og viser vei.

– Du finner ikke arkitekter som ikke har tenkt tanker om bærekraft og samfunnsutvikling når de tegner bygg og planlegger byutvikling. Designere utvikler sine ideer tett på tanker om økologi og bærekraft og diskuterer fairtrade. Innenfor kunsten er debatten mye mer fraværende. Vi fremstår som veldig på siden av samfunnet, mener Sørensen.

Kunstneren er også politiker og stiller som førstekandidat for Miljøpartiet De Grønne til Bystyret i Drammen og som andrekandidat for Fylkestingvalget i Buskerud høsten 2015. Han er ikke i tvil om at også bildekunstnere og skulptører tenker alternativt og er miljøbevisste når de stemmer ved valg eller at de tenker grønt i det daglige når de handler i butikken.

– Men tankene er ikke tilsvarende til stede i kunsten, hevder han.

LES OGSÅ: Roser miljømuskler mot kull

Grønne kunstnere

Sammen med fem-seks andre kunstnere har han dannet gruppen Green Artists Norway. Så langt har det resultert i en godt besøkt foredragsserie om kunst og økologi i Oslo.

En av de andre grønne kunstnerne er Maria Sundby. Hennes inntrykk er at mange kunstnere engasjerer seg i miljøspørsmål. Hun tror samtidig at få velger å se på seg selv som øko-kunstnere eller grønne kunstnere. Det er særlig i store prosjekter knyttet til kunst i det offentlige rom at hun tror miljøspørsmålet ofte må vike. Da blir produksjonen ofte flyttet ut av landet av økonomiske hensyn.

– Da tenker man ikke på bærekraftig materialbruk på samme måte som arkitekter og designere. I gallerirommet vil jeg si det er mange kunstnere som tar opp temaet uten at de kaller seg økokunstnere. For min egen del er jeg opptatt av gjenbruk, avfall og bærekraft med tanke på overforbruk i min kunst, sier Sundby.

LES OGSÅ: – Gud vil dømme ledere som ikke beskytter miljøet

Søppel og leker

I fire år har hun samlet gammelt søppel på Langøyene i Oslofjorden. Søppelkunsten er blitt til en utstilling, og verket The Rest In Piece vil bli vist på Østlandsutstillingen som åpner i Oslo 6. juni. Hun har også laget kunst av plastleker.

– Barnerommene er jo overfylt av plastikktull som produseres i enorme mengder i Kina. Barnerommet er blitt det giftigste rommet i huset på grunn av alle stoffene som brukes i plasten sier hun.

– Hva håper du Green Artists kan føre til?

– Vi har fått mange tilbakemeldinger. Vi vil være en åpen gruppe som tiltrekker seg flere kunstnere og fagmiljøer, og neste prosjekt blir kanskje å gjøre noe sammen, svarer hun.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Flertallet ubevisste

Sørensen kaller Green Artists Norway for en blanding av et kollektiv og en forening.

– Vi vil åpne for andre folks initiativ med ideer og prosjekter. Til høsten vil vi vurdere å jobbe sammen i en felles utstilling. Viktig for oss er å stimulere til bevisstgjøring og debatt om kunst og økologi. Vi proklamerer ikke noe, men peker på at vi henger etter, sier Sørensen.

– Men forfattere har sin klima­aksjon og enkelte andre kunstnere melder seg også på?

– Likevel har det store flertallet ikke et bevisst forhold til miljøutfordringen, sier Sørensen.

– For arkitekter og designere er dette en del av utdanningen. Hvor mye var det en del av dine studier?

– Miljøspørsmål er i ekstremt liten grad en del av utdanningen, svarer Sørensen.

LES OGSÅ: Miljøprotestantene i Førdefjorden gir seg ikke

Etisk patent

– Hva er Green Artists om fem år?

– Hvis vi lykkes, har vi satt i gang en diskusjon som gjør at flere er opptatt av temaet og vil drive med kunst og økologi. Og vi har kanskje hatt noen felles utstillinger og noen store kunstprosjekter sammen.

I sitt arbeid med skulpturer har Sørensen inngått et nært samarbeid med Risør trebåtbyggeri. Verket på Valle Hovin er laget i eik fra Danmark.

– Etisk står jeg inne for det, men det blir også bedre når man følger prosessen tett i Norge.­ Dessuten bidrar det til å holde oppe norske håndverktradisjoner. Jeg har god samvittighet for det jeg har satt opp.

Budsjettfristelser

Han synes det er et paradoks at når arkitektene har tenkt lavenergi i planleggingen av et bygg, kommer kunstneren med et verk som er produsert i Kina.

– Jeg ser at de får dobbelt så mye ut av budsjettet, men det bidrar til å svekke­ norske tradisjoner. Vi har for lengst gitt opp stor industriell produksjon. Problemet nå er at håndverktradisjonene også forsvinner ut av landet. Bronsestøp, trebåtbygging og steinhugging er eksempler på håndverk som utraderes helt fordi kunstnere og andre bare ser på prislappen. Når bedriftene forsvinner, vil også noe av idéutviklingen forsvinne.

– Steinhugging skjer nesten bare i Kina nå. Det er skummelt for et land som var en av de ­fremste nasjoner i verden på dette. Det er det ultimate tegnet på galskap at vi importerer stein fra Kina til Norge, sier Sørensen.

Har ikke statistikk over kunstproduksjon i utlandet

KORO (Kunst i offentlig rom) har ingen statistikk på hvor mye av kunstproduksjonen i deres prosjekter som foregår utenfor landets grenser.

– Noen ganger flyttes produksjonen, eller deler av den, ut fordi vi ikke har tilstrekkelig ekspertise her i landet, sier leder for kunstseksjonen i KORO, Nora C. Nerdrum.

Hun sier KORO er seg klimatrusselen bevisst.

– Vi stiller derfor krav om at alle verk produseres ifølge regelverket for helse, miljø og sikkerhet. Kunstnere må underskrive en HMS-erklæring før arbeidet går i gang, sier hun.

– Du kjenner altså ikke til tilfelle der produksjonen er flyttet ut av landet på grunn av økonomi?

– Ikke som jeg er klar over. Det er kunstnerne selv som tar avgjørelsene knyttet til den faktiske produksjonen, sier Nora C. Nerdrum.