– Kunst kan lindre lidelser

For to år siden bestemte kunstneren fra Rauland seg for å ta en pause fra landskaps- og Kristus-maleriene han har prioritert i en årrekke.

– Jeg ville i stedet male ­dagens menneskeskjebner, som jeg hadd­e lest om, sett på fjernsynet, eller truffet gjennom Maritastiftelsen. Det var først og fremst unge folk, gjerne unge jenter, som var gått til grunne av rus og misbruk, som jeg ville konsentrere meg om, sier Kolbrek.

Realistiske bilder

Han fant tidlig ut at den nye bildeserien måtte være like realistisk som han hadde malt Jesu lidelse.

– Fortvilelsen og sinnet deres måtte fram, ellers ville ikke bildene vært sanne. De jeg henvender meg til, ville ikke ha kjent seg igjen. De som ikke har kjent på en slik smerte, kunne heller ikke bli skånet for den. Samtidig måtte det være et glimt av lys, for å vise at var en vei ut av det vanskelige, sier kunstneren.

Denne helgen viser han bildene­ på utstillingen Det ­utslåtte mennesket i Oslo, til inntekt for ­Maritastiftelsen. De 34 bildene, malt over samme tema, henges opp når vi treffer ham i Filadelfiakirken i Oslo.

– Mens jeg malte bildene, ble jeg grepet av realiteten bak mot­iv­-
ene. Men også av at jeg gjennom kunsten min kanskje kunne ­bidra litt overfor dem det gjaldt.

LES OGSÅ: Kunsten som aldri var kunst

Med bildene håper Kolbrek også å vise at kristendom favner livets ofte brutale virkelighet, særlig fordi det formidles et håp.

Reidar Kolbrek (t.v.) stiller ut 34 bilder som illustrerer ­arbeidet Leiv Holstad driver i Marita-stiftelsen. Foto: Olav Solvang

Maritastiftelsens grunnlegger og leder, Leiv Holstad, sier han i Reidar Kolbreks bilder gjenkjenner det arbeidet han gjennom Maritastiftelsen har drevet blant rusmisbrukere i snart 33 år.

Fremhever lyset

– Jeg opplever at mørket i bildene hans fremhever lyset. Det får meg til å tenke på Leonard Cohen-sitatet «There’s a crack in everything, that’s how the light gets in», sier 65-åringen som selv var rusmisbruker før han fikk en radikal frelsesopplevelse i det samme lokalet som bildene til Kolbrek i helgen stilles ut.

Inntektene fra salget av bildene­ går til Maritastiftelsen. Kolbrek har også tidligere gitt stiftelsen flere bilder, som henger på veggene i de fire omsorgssentrene deres.

– Vi har fått flere tilbakemeldinger fra beboerne om at bildene­ gjør et sterkt inntrykk på dem. Noen av dem vi prøver å hjelpe er båtflyktninger, som er på et senter med utsikt mot sjøen.­ De sier de ikke orker å se ut mot ­havet som nesten tok livene­ ­deres. Derfor vender de seg i stedet mot bildene til Kolbrek og får livsmot i stedet, sier Leiv Holstad.

LES OGSÅ: Naturen er den nye kunsten

Han ble først oppmerksom på Kolbreks kunst for omlag 15 år siden.

– Han hadde begynt å male Kristus-bilder med den samme kontrasten mellom mørke og lys. Jeg lærte å kjenne Kolbrek som et menneske med et stort hjerte for mennesker som sliter. Nettopp det at han legger så mye av seg selv i bildene han nå stiller ut, og selger til inntekt, for oss, styrker troverdigheten i dem, sier Holstad.

Gjør godt

Sosialpsykolog ­Arnulf Kolstad er overbevist om at kunst kan ha en konkret positiv og livgivende effekt på mennesker.

– Omgivelsene våre er­ ­råstoff for tankene og følelsene våre, som settes i gang gjennom sanse­apparatet vårt. Det kan 
være både positive og ­negative følelser, og gi tilsvarende ­utslag for både sjelen og legemet, ­avhengig av hvordan vi reagerer på kunsten. At positive kunstopplevelser kan gjøre oss godt, er dokumentert.

Kunstneren Reidar Kolbrek tror at kunst kan hjelpe folk som sliter. Det mener også sosialpsykolog Arnulf Kolstad: – At positive kunstopplevelser kan gjøre oss godt, er dokumentert. Illustasjon: Reidar Kolbek

Kolstad, som er professor emeritus i sosialpsykologi, har i mange år vært særlig opptatt av hvordan utsmykningen av psykiatriske og somatiske sykehus har påvirket pasientene, men også personale. Han viser til forsk­ningsresultater gjort ved blant annet St. Olav hospital i Trondheim, hvor man etter å ha endret omgivelsene med kunst, fortsatte over tid med samme behandling og personale.

– Man kunne registrere økt velvære og optimisme hos både pasienter og personale, men også hos flere pårørende. Medikamentbruken ble også redusert, så det var ingen tvil om effekten.

LES OGSÅ: 20 år etter freden tegner barna fortsatt vold

Stor betydning

Når det gjelder Reidar Kolbreks maleriske tolkninger av rus og overgrep, men med et lys i alt det mørke, så skjønner Kolstad godt at bildene har fått god mottagelse på Maritastiftelsens omsorgssentre.

– Hvis noe traumatisk man har vært igjennom, erstattes med noe mindre traumatisk, hvor det også finnes et håp, kan selv små sanseinntrykk av dette vise at livet ikke er så vanskelig likevel. Ja, at det til og med kan være vakkert.

Bildene til Reidar Kolbrek viser alvor og mørke, men også håp og lys. Illustrasjon: Reidar Kolbek

– Kan sanseopplevelser av kunst også fullstendig fjerne plager og traumer?

– Det kan jeg ikke påstå, men at det kan ha en stor betydning for helsen, er jeg overbevist om, sier Kolstad.

Bedre innsikt

Anette Mjelde, avdelingsdirektør i Helsedirektoratet, er heller ikke ukjent med at ulike former for kunst kan ha en helsebringende effekt – for eksempel når det gjelder rusproblematikk og psykisk helse.

– At man gjennom å ta del i ­andres smertehistorie kan få bedre innsikt og forståelse av egne psykiske eller rusrelaterte problemer, er det mange eksempler på. Jeg tror også mennesker som sådan kan få en større forståelse for ulike livsutfordringer. Det er likevel den enkelte som opplever slik kunst og litteratur, som er den beste til å bedømme dette, sier Anette Mjelde.

LES OGSÅ: Mediter deg gjennom advent