Kultur er ett av menighetens fire hjørner

Tre kommuner konkurrerer i Norsk kulturforums kåring av årets kulturkommune: Røros, Bodø og Moss. I to av disse byene har den kirkelige kultur-
aktiviteten markert seg i den grad at den er prisbelønt. Nylig ble det kjent at Bodø domkor og Bodø domkirkes sangskole er årets vinnere av Bodø bys kultur-
pris. 17. juni fikk Tor Sørby ­Mossianaprisen for sin innsats med å skape kulturinstitusjonen Arena.

– For oss er ikke kultur ­kakepynt, men ett av menighetens fire hjørner, sier Sørby.

Strategi

Samtidig jobber Den norske kirkes (Dnk) ledelse nå med sin kulturstrategi. Kirke-
rådet skal behandle den i september, og neste år har Kirke-møtet kultur som hovedsak.

Les også: Tre kantorer i full stilling

I juni inviterte Kirkerådet til en konsultasjon med representanter fra kulturlivet, blant annet bispedømmenes kulturrådgivere, for å diskutere utfordringer, mulige konflikter og hvordan kulturen kan prioriteres når økonomien strammes.

Arena

Noen menigheter ­viser vei. I 2008, tre år etter at ­kirken vedtok sin kulturmelding «Kunsten å være kirke», innviet Moss menighet sitt nye samlingssted Arena for kirke- og kulturaktiviteter. Normisjons bedehus fra 1890 hadde fått en ansiktsløfting og et påbygg. Den ærverdige steinbygningen midt i byen ligger like ved kirken.

Her kan du drikke kaffe og ­finne stillhet. Ukekalenderen byr på babysang, ungdomsaktiviteter, internasjonal vennskapsklubb, hyggetreff og kultur-
arrangementer. Sammen med kirken byr Arena på fire ulike konsertserier og en sommerfestival.

Les også: Kirken er den nye kulturscenen

Moss Avis’ redaktør Pål ­Enghaug sa ved femårsjubileet og gjentar det nå: Arena har vært et løft for Moss.

- Det mest markante trekket ved de første årene er at ­Arena har fylt et tomrom i kultur-
tilbudet i Moss. Gjennom Arena har Moss menighet blitt en kulturaktør som blir lyttet til. Arena har gjort kirken mer utadrettet, og det har økt folks bevissthet om kirken, sier han.

Integrert

Kulturrådgiver Tore Dvergastein i Tunsberg ­bispedømme, på andre siden av ­Oslofjorden, har fulgt godt med på utviklingen i Moss. Han er ­imponert over det mange-fasetterte tilbudet.

– Det er dessuten så integrert i menighetens tenkning. De har nedfelt kultursatsingen som en av søylene kirkens arbeid bygger på. Det gjør at du slipper diskusjon av typen «nå-må-dere-ikke glemme-evangeliet-da». Moss menighets satsing er et svært godt eksempel til etterfølgelse, sier Dvergastein.

Les også: Korarbeid favner bredt

I Moss er visjonen å gi livshjelp gjennom tro; håp og kjærlighet ved å drive diakoni, samt å drive barne- og ungdomsarbeid, gudstjenesteliv og kulturvirksomhet.

– Alle synes ikke det er like enkelt å tenke at alle virksomhetsområdene er like viktige som gudstjenesten, sier Tor Sørby.

Hvert menighetsrådsmøte har oppmerksomheten på ett av de fire områdene. Slik går det på rundgang i et systematisk forsøk på å unngå et kunstig ­hierarki mellom de ulike virksomhetsområdene, og dermed også å legge ballen død med tanke på mulig profesjonskamp mellom diakon, prest, kateket og kantor.

– Jeg tror det er viktig i en ­organisasjon, du må ha fire hjørner­ i et hus – og det må være i vater, sier Sørby.

Kakestykker

Sokneprest Anders Leknes har hørt én og annen si at nå er det blitt bare kultur.

– Det må man ha lov til å mene, men de fleste er enige om at kultursatsingen er en berikelse for menigheten, sier Leknes.

At det kommer flere mennesker til en konsert på lørdag enn til søndagens gudstjenesten, tar han med ro.

Les også: Barnekorene ble glemt i milliardreform

Han tror konsertene neppe innvirker på gudstjenestedeltakelsen, selv om han på sikt ønsker at konsertpublikummet også kommer på søndag. Han mener det brede kontaktnettet kultursatsingen skaper er en berikelse.

Soknepresten advarer mot å tenke på menighetens arbeid som noe som er inndelt i kakestykker.

– Det er lettere å se at alt inngår i en større helhet om vi tenker de ulike virksomhetene som sirkler som griper inn i, og overlapper hverandre, sier 
Leknes.

Møteplass

Gjennom konsertvirksomheten, kunstutstilling og samtale- og dialog-
forumet Platons­ hage har kirken åpnet seg mot kulturlivet i en bevissthet om at Moss kirke er en by- og folkekirke midt i sentrum i kontakt med alle ytringer av tro og livssyn.

– Blant de frivillige som er ­engasjerte i Platons hage, kan man treffe humanetikere, ateister og muslimer. Det er ikke et resultat av tilfeldigheter, men en villet utvikling. Vi møter mange med et samfunnsengasjement. Det er mer en holdning enn en prestasjon, sier Sørby.

Kulturrådet

Soknepresten forteller at overtakelsen av det gamle bedehuset har vært en forutsetning for satsingen.

– Dere satser ikke mye på ­gospel eller popmusikk. Hvor omdiskutert er profilen?

– Det er ikke mye diskusjon om det. Vi utelukker ingen sjangre, men vil gjerne være et stykke bortenfor popkulturen som veldig mange driver med. Kvalitet og særpreg er vesentlig. Norsk Kulturråd er vår viktigste samarbeidspartner og da er det bare kvalitet som gjelder.

– Hvilket signal gir dere til Kirkerådet?

– Kirken må bli ferdig med å tenke kunst som kakepynt. Kirken driver ikke med kultur, den er kultur og kanskje verdens eldste kulturaktør. Reformasjonsåret gir grunn til å sjekke mer om Luthers sterke skapelsesteologi, hvor musikken er en bærende dimensjon i kirken og i livet. Kultur er livsnødvendig, sier Sørby.