Kraftuttrykk brer om seg i boktitler

Monika Steinholm debuterte i mai med ungdomsromanen Fuck verden. Det samme gjorde Audhild Solberg høsten 2014 med Kampen mot superbitchene. Begge titler som kombinerer engelsk og norsk – med en undertone av underliv.

Steinholm forteller at tittelen ble til i nært samarbeid med redaktøren i Aschehoug forlag.

– Vi landa på Fuck verden da vi ønsket en umiddelbar og enkel tittel som du vanskelig glemmer. Ellers er det ikke særlig mye ungdomsspråk i romanen. Det er risikabelt å prøve å skrive som barn og unge snakker, sier Steinholm.

Audhild Solberg viser også til nært samarbeid med redaktør Stian Hjelvin Andersen i Schibsted forlag under utarbeidelse av tittelen, men understreker at begrepet bitch brukes gjennomgående i romanen.

– Først brukte jeg uttrykket hurpebitch, men forsto raskt at målgruppa, som er femte- til sjuendeklassinger, ikke kjente til det mer tradisjonelle uttrykket hurpe. Dermed ble det superbitch, sier Solberg.

LES MER: Forbyr banning i kommentarfelt

Unge konsulenter

I arbeidet med boka involverte hun en tolvåring som språkkonsulent. Oppfølgeren, Superbitchene driter seg ut, som kommer ut i august, har blitt til i dialog med hele seks unge språkkonsulenter.

– Jeg bruker et svært muntlig språk i boka og forsøker å skrive slik som 10-12-åringer snakker i dag. Jeg bruker selv en hel del ord, særlig utrop, lånt fra engelsk i dagligtalen, men det var viktig for meg å få innspill fra målgruppa.

Eksempler er jesus og shit, og ifølge Solberg kjenner målgruppa seg igjen i et språk som i stor grad er vannet ut med angloamerikanske begrep og krydret med banning.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Utenforskap

Professor emeritus i nordisk litteratur ved Universitet i Oslo, Harald Bache-Wiig, påpeker at det ikke er noe nytt i bruk av angloamerikansk inspirert slang i barne- og ungdomslitteratur.

– Ungdomslitteratur som sjanger har i Norden sine røtter i den tyske Jugendliteratur som vokste fram i etterkrigstida. Den gjorde for alvor inntog her til lands på 1960-tallet og har som regel tatt for seg gryende seksualitet og såkalt utenforskap. I skildringer av motkultur er det klart angloamerikanske uttrykk har figurert helt siden 1950-tallet, sier Bache-Wiig.

LES MER: Etterlyser mer dannelse i mediene

Dreining mot underlivet

Det nye er en dreining mot engelske kraftuttrykk, særlig med utgangspunkt i underlivet, forteller Backe-Wiig, som har god oversikt over barne- og ungdomslitteratur da han sitter i juryen for Brageprisen i nettopp denne kategorien.

– Jeg har registrert en dreining der det i mindre grad er snakk om gud og djevel, men heller underliv – og da gjerne på engelsk. Dette tror jeg er et nokså nytt fenomen. Disse ordene har mindre sprengkraft enn tidligere og det kan ha sammenheng med at engelsk blir stadig mer utbredt i ungdomsspråket.

Inflasjon i slang

Sturla Berg-Olsen er seniorrådgiver i Språkrådet og mener det av og til går inflasjon i denne typen slang.

– Lånord og slang har nok alltid vært der, og har det til felles at de ofte går fort av mote. Det kan være uheldig å bruke både titler og språkføring som ligger tett opp mot det språket unge lesere har akkurat nå, fordi det raskt kan bli utdatert, sier Berg-Olsen.

Han forteller også at noen ord forblir slang, mens andre nøytraliseres, normaliseres og endelig tas opp i allmennspråket. Som et eksempel fra første kategori trekker han fram «purk», i den andre finner vi blant annet «kul».

LES MER: Mange klager på banning i NRK

Kidz er ikke kult

Karl-Fredrik Tangen er førstelektor ved Markedshøyskolen og driver formidling av kunst for barn og unge på nettstedet Periskop.no. Han mener det er smått risikabelt å skrive påtatt ungdommelig.

–– Barn og unge strekker seg i livsstilsvalg mot det de tror er for noen litt eldre enn dem selv. En elleveåring leser gjerne om en fjortenåring, men ikke omvendt. Tittelen Kampen mot superbitchene er en tittel som for en elleveåring kan se ut som fjortenåringsspråk, men for en fjortenåring ser ut som noe voksne bruker for å treffe tenåringer.

Tangen mener titler som Fuck verden og Kampen mot superbitchene er ganske lettvinte forsøk på å øke salgstallene, men også effektivt ved at det er kjente, om noe forslitte, markører for det ungdommelig og tøffe. Dermed kan det nå onkler som skal kjøpe gaver og barn som skal låne bøker.

– Grepet er sammenliknbart med å skrive kidz i den tro at bokstaven «z» appellerer spesielt til ungdom. Å bruke bitch eller fuck skal liksom være litt vilt og opprørsk, men er egentlig helt ufarlig og ganske billig. Det er vanskelig å tro at slike uttværete virkemidler skaper en ny Harry Potter, sier Tangen.

Unge lesere

– Det er klart vi vil selge bøker, men vi er først og fremst opptatt av å rekruttere unge lesere og opplever at vi da må snakke et språk som vi tror appellerer til dem, sier redaktør for barne- og ungdomslitteratur i Schibsted Forlag, Stian Hjelvin Andersen.

Videre forteller han at det ble diskutert om det var greit å bruke fuck i tittelen på en ungdomsbok.

– Grunnen til at vi gikk for Fuck verden er at det for det første vekker oppmerksomhet og for det andre snakker ungdommens språk. Det er en tittel du ikke glemmer med det første. Og jo mer oppmerksomhet boka får, jo flere lesere får vi.

LES MER: Barn bruker grove banne- og kjønnsord ord for å betegne moren sin

Tidvis kleinw

Oline Friestad Gravdahl er 15 år og til daglig elev ved Jordal ungdomsskole. Når Vårt Land møter henne, står hun i kø for å sikre seg billett til konsert med popgruppa One Direction. Gravdahl, som også er en av flere ungdomsredaktører for nettstedet Ubok.no, synes i utgangspunktet ikke det er noe i veien med titler som blander slang, banning og engelsk, men synes det er litt kjipt når forfattere prøver for hardt.

– Selv banner jeg ikke så mye, men det er mye fuck og faen ute og går. I venninnegjengen min hender det vi bruker bitch, men da ironisk. Vi går ikke rundt og kaller folk bitch i fullt alvor, sier Gravdahl.

LES MER: Å få forby kraftuttrykk er ikkje vegen å gå

Flerkulturelt

På Jordal, påpeker hun, er hun del av et flerkulturelt miljø.

– Jeg tror det er en av årsakene til at vi bruker mange lånord fra engelsk, men det er også innslag fra andre språk som somalisk og arabisk. En annen grunn er at vi ser mye på engelskspråklige tv-serier. Når vi hører noe kult der, er det enklere å bruke det engelske uttrykket enn liksom å skulle oversette det til norsk.

Gravdahl mener det kan tippe begge veier når godt voksne forfattere forsøker å etterape muntlig ungdomsspråk.

– Noen får det til, men jeg opplever at en del forfattere bruker ord de tror ungdom ofte bruker. Når de skriver sånn som de tror vi snakker, blir det fryktelig kleint, sier Gravdahl.