Kultur

Kort vei fra liturgi til opera hos Mozart

– Mange av Mozarts mest kjente arier begynte som kirkemusikk. I operaene topper han de eksistensielle dramaene, forteller Terje Kvam.

– Mozart brukte ledemotiver hundre år før Wagner ble kjent for det. Men han knytter motivene mer til tematikk enn til personer. Grevinnens arie i Figaros bryllup er nærmest identisk med sopransoloen i Agnus Dei-satsen i Kroningsmessen. Begge steder handler det om nåde og tilgivelse, forteller Kvam.

Guddommelig

De tette båndene mellom Mozarts kirkemusikk og operaer er tema for Fra Papageno til Sanctus, tre dager med masterclasser og foredrag som ender opp med Kroningsmessen i Bragernes kirke på søndag, og konsert med sceniske operafremførelser i Drammen Børs.

Marianne Hirsti leder masterclassene som tar for seg Idomeneo, Figaros bryllup, Don Giovanni og Tryllefløyten.

LES MER: Operaens nyoppsetning av Tryllefløyten er gjort til et intergalaktisk skilemissedrama

– Vi prøver å tilføre ny innsikt gjennom forbindelsene mellom opera og det liturgiske. En slik tilnærming gir nye vinkler til verkene, og hjelper oss å nå enda større dybder i Mozarts musikk, sier hun.

Terje Kvam forteller at Mozart utdyper mange av kirkemusikk-temaene i operaene.

– Han var sterkt opptatt av det eksistensielle – og det guddommelige, og trakk ingen sterke skiller mellom de to sjangrene. Dette er det viktig å ha med seg som ballast når man i dag skal finne tolkningsløsninger på både messer og operaarier. Med et blikk på det han gjør i operaene, er det fullt mulig å gjøre kirkemusikken sprekere, også for dagens fortolkere, mener han.

Han viser til tilsvarende forbindelser mellom Mozarts Requiem og operaen Don Giovanni, der tematikken er dom og nåde. Og offermotivet i Idomeneo går igjen i Waisenhus-messen.

Kvam mener Mozarts kirkemusikk er forsømt, og må tas i bruk i liturgisk sammenheng.

LES OGSÅ: Sangene fra kirkemusikken blir hovedtema for Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival

Skjulte skatter

– Den store C-moll messen fremføres nå og da, men han skrev femten mindre messer som er altfor lite brukt. Tanken er å hente frem de skjulte skattene. Vi må ikke glemme at det er musikken som levendegjør liturgien. Tenk hvilke ressurser som ble lagt i for eksempel kantategudstjenestene til Bach. Dette var det høyest prioriterte menighetsarbeidet i kirken – og kirken hadde en viktig plass som allmenn kulturarena, forteller Kvam.

Tradisjonen fortsatte med Mozart, messene hadde fullt orkester og satsingen på musikk inn i liturgien ble holdt ved like.

– Dette var bruksmusikk, og det oppsiktsvekkende er hvor høy kvalitet man oppnådde – og hvor mye ressurser man var villig til å bruke på å løfte liturgien. Her har vi mye å lære i dagens bruk av denne musikken, mener han og siterer Martin Luther som sa at «Evangeliet må synges».

Kroningsmessen i Bragernes kirke blir også et slags ti-årsjubileum for Ad Fontes (Til kildene)– akademi for musikk og liturgi.

– Vi er blitt mest kjent for Bach-kantate-gudstjenestene. Men det begynte med Mozarts Kroningsmesse på bursdagen hans den 27. januar 2006. Det var en brakstart med 850 fremmøtte i Oslo domkirke, 200 mennesker stod igjen utenfor kirken! Det viste noe om interessen for musikk i liturgien, og var et signal jeg tok om at vi må kunsten på alvor – ikke som middel, men som mål i gudstjenesten, sier Terje Kvam.

LES OGSÅ: Voksende behov for kirkekultur

Originalt

Han vil at gudstjenesten i Bragernes skal bli mest mulig lik uroppføringen av Kroningsmessen i Salzburg i 1779.

– Ett varemerke er at vi bruker originalinstrumenter, selv om vi må Europa rundt for å få tak i blåseinstrumenter med riktig stemming. Der er vi kompromissløse, og kommer komponisten tett inn på livet. Musikk må artikuleres riktig, og originalstemming gir helt riktig tonefall, sier Kvam.

Les mer om mer disse temaene:

Lars O. Flydal

Lars O. Flydal

Lars O. Flydal har i mange år vært journalist og fotograf i Vårt Land, og har dekket både kultur- og kirkeliv.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur