Kultur

Korsfarerne hadde mer tro enn blodtørst

I en ny bok går historiker Trond Norén Isaksen i rette med historieforståelsen av norsk middelalder. Han mener religion blir undervurdert.

– Korstogene var ikke blodtørstige plyndringstokt. Og Sigurd Jorsalfares reise var mer enn et statsbesøk, sier historiker Trond Norén Isaksen.

Han er aktuell med boken Hellig­ krig om Norges krone, der han tar et oppgjør med historieforståelsen av norsk middelalder. Denne var mer preget av religion enn det norske historikere har fortalt oss, mener Isaksen.

– Kampen om den norske tronen i middelalderen var gjennomsyret av religiøs tenkning. Det trosmessige som lå til grunn for korsfarertankegangen i Europa­, preget også kampen om den norske kongemakten, sier han.

Tro og krig

Den kjente historikeren kritiserer sine kollegers fremstilling av de norske borger­krigene, eller tronstridene, som preget landet mellom 1130 og 1240.

– Norske historikere har forsømt troen. Den marxistisk-­materialistiske historieforståelsen har ikke gitt særlig plass til det religiøse, og sagaskriverne var heller ikke veldig opptatte av trosaspektet, sier Isaksen.

Isaksen er opptatt av å sette søkelys på det religiøse anliggendet som han mener vi har oversett hittil.

– Middelaldermennesket var sterkt opptatt av det religiøse. Engler og demoner, himmel og helvete var noe man forholdt seg til på ramme alvor – og som ble opplevd som konkrete størrelser. Troen på en guddom hadde et langt mindre innslag av tvil og skepsis enn det mange troende har i dag. Å kjempe for den norske tronen var noe håndfast – som man måtte seire eller dø for, sier han.

LES MER: Drømmen om Jerusalem

Forsvare Jerusalem

Korstogene var avgjørende for å beholde­ kontrollen over Jerusalem, som ble sett på som verdens udiskutable sentrum – både geografisk og religiøst.

– Som en del av kristenheten var det helt naturlig for nordmennene å bidra i kampen for å forsvare Jerusalem mot muslimene. For middelaldermenneskenes konkrete religionsforståelse var det helt avgjørende. Da ble det spilt blod underveis, men det var en nødvendighet mer enn et mål for korstogsfarerne, sier Isaksen.

Hans hovedpoeng er at kors­farerideene spredte seg til ­aktørene i tronstridene, helt nord i Europa.

– Korstogstankegangen var luften man pustet i, og preget ­etter hvert også mer lokale konflikter. Fra midten av 1100-tallet ble kampen om den norske kongemakten fremstilt som en strid mellom onde og gode krefter. Tronstridene ble hellig krig. Og slik paven ga løfter til korsfarerne, ga kirken i Norge prive­legier til dem som engasjerte seg på «riktig» side i den norske borgerkrigen, mener Isaksen.

Guds nåde

I 1164 ble Magnus Erlingsson vår første «Konge av Guds nåde» – en tittel som forøvrig ble avskaffet i all hast i statsråd høsten 1905, slik at Haakon VII ikke fikk den tittelen.

– I 1905 var tituleringen blitt avleggs. Men på 1100-tallet var den viktig, og også en løsning som gjorde at Erling Skakke fikk sin 8-årige sønn Magnus kronet til konge i 1164, selv om han ikke var kongssønn, forteller han. (Magnus Erlingsson var barnebarn av Sigurd Jorsalfare, men «bare» sønn av hans datter Kristin, gift med Erling Skakke).

Sigurd Jorsalfare, Erling Skakke og Magnus Erlingsson var sentrale skikkelser på 1100-tallet.

– Sigurd Jorsalfare var den første europeiske kongen som dro på korstog til Jerusalem (1108–1111). Det ga ham heltestatus langt ut over Norges grenser. Med sine 60 skip var han med på å erobre havnebyen Sidon og ga dermed et avgjørende bidrag til korsfarerrikenes overlevelsessjanser, både ved å utvide territoriet deres og ved å sikre for­syningslinjene til Europa, forteller­ historikeren.

LES MER: Bevæpnede pilegrimsferder

Badet i Jordan

Sigurds svigersønn, Erling Skakke, var også i Jerusalem (1152/53) etter en korstogsfiasko (1148) med en tysk og fransk konge i spissen. Vi vet at Erling Skakke badet i Jordan­elven 10. august, på minne­dagen etter St. Laurentius (larsok) – og hans unge sønn Magnus skal ha blitt kronet til «Konge av Guds nåde» på samme dag i 1164, ­muligens for å markere korsfarer­tradisjonen. Erling Skakke var sentral i å løfte frem korsfarerideene fra Europa, og overføre dem til norske forhold.

– Erling Skakke utryddet med gammeltestamentlig glød alle de av Magnus’ rivaler til tronen som han kunne få has på. Sigurd Jorsalfare, Erling Skakke og Magnus Erlingsson hentet alle inn ideer fra kontinentet som ga spirer til statsdannelse i Norge. De skapte lande­fredslovgivningen, en reform for å gjøre slutt på vold og selvtekt, og de bidro til å fremme­ kirkens sak gjennom kirkeskatt og klosterbygging, forteller Isaksen.

Menneskene på 1100-tallet var nokså gammeltestamentelige i sitt syn på verden.

– De hadde kanskje ikke flust av de verdiene vi i dag ser på som de «gode og kristne». De hadde blant annet med seg tanken om blodhevn rotfestet i norrøn kultur. Å ta et menneskeliv hadde en lavere terskel enn i dag. ­Religionen var noe uforsonlig og absolutt, som også var med på å forsterke og forlenge borgerkrigene i middelalderen.

Hellig krig

Det som skapte­ «hellige kriger», var ifølge Isaksen datidens forståelse av tilværelsen som en kamp mellom onde og gode krefter.

– Fienden representerte ondskap og mørke, truet hele samfunnet og kulturen – og måtte utryddes. Kirken tenkte også at lot man det onde eksistere, ble man selv delaktig i ondskapen. Da var løsningen enkel: Man måtte seire for det gode, eller dø.

Trond Norén Isaksen vil kaste nytt lys over perioden og stridighetene rundt den norske tronen og bidra til endring av den gjengse­ historieforståelsen.

– De fleste historikere har ikke forstått hvor stor betydning det religiøse hadde for stridighetene­. De norske konfliktene er blitt forklart som en kamp om ressurser, klassekamp og motsetninger regioner i mellom. Både sagaskrivere og historikere har lagt for lite vekt på den religiøse innflytelsen fra Europa – som var en betydelig del av beveggrunnene i kampene om norsk kongemakt.

Historieprofessor Jon Vidar ­Sigurdsson ved Universitetet i Oslo forteller at de nå jobber med et stort prosjekt om de norske borgerkrigene, der religion blir trukket sterkere inn i forståelsen av perioden. Han støtter Isaksens påstand.

– Den marxistisk-materialistiske historieforståelsen har hatt en snever definisjon, og har skapt skjevhet i forståelse av middelalderen. Den har hatt fokus på økonomi og politikk – religionen er forsømt. Korsfarerideologien fikk gjennomslag over hele Europa. Middelaldersamfunnet var tuftet på religion, kristendommen gjennomsyret alt, sier Sigurdsson.

Les mer om mer disse temaene:

Lars O. Flydal

Lars O. Flydal

Lars O. Flydal har i mange år vært journalist og fotograf i Vårt Land, og har dekket både kultur- og kirkeliv.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur