Kultur

Kor-Norges voksesmerter

Kor-Norge smiler etter to fete år. Fortsatt går de fleste kor-konserter likevel med underskudd, og kor kan knapt planlegge for mer enn ett år om gangen.

Statssekretær i Kulturdepartementet Bjørgulv Vinje Borgundvaag samlet tirsdag til korhøring. Han ville ha svar på to spørsmål: Hva har de siste årenes satsing bidratt til?
 Hvordan bør korfeltet utvikles videre?

Statssekretæren merket seg et innlegg der det ble påpekt at korfolket nå ikke lenger samles for å be for sin syke mor.

Enklere

Mange uttrykte ­begeistring over korsatsingen. Ordet voksesmerter ble brukt. Svarene statssekretæren fikk var disse: Gjør det enklere å søke støtte. Legg an støtten slik at den gir forutsigbarhet og kontinuitet for mer enn ett år om gangen. Sats på dirigentutdanningen. Gjør en grunnleggende analyse av korfeltet. Ikke rør voksenopplæringsmidlene. Dessuten pekte flere på at korbevegelsen selv må samle seg.

LES OGSÅ: Tar over salmetrend

Eli Feiring fra det veletablerte koret Ensemble 96 tok til orde for å rydde opp i søknadsjungelen. Koret tilhører eliten av amatør­kor, men sliter likevel med å planlegge lenger enn ett år om gangen. Sangerne mottar som de fleste korsangere i Norge, ingen lønn eller godtgjørelse.

– Å søke støtte krever et administrasjonsnivå som ikke ligner noe. Vi har ingen administrasjon og må gjøre alt på fritiden, sa hun.

Bedre harmoni

Feiring fikk støtte fra flere, deriblant Thomas Møller fra eliteensemblet Nordic Voices. Han advarte og sa at «administrasjon avler mer administrasjon».

– Alle ønsker større forutsigbarhet. Det har de siste års ­økning bidratt til. Forenkling og samordning av søknadsordninger det er noe vi må se nærmere på, lovte statssekretær Borgundvaag i sin oppsummering.

LES OGSÅ: Vil du spille på et parkert piano?

Også Kor-Norge kan trenge en forenkling, var flere inne på. Kjetil Aamann fra Norsk sangerforum hadde fire eller fem hatter på seg da han oppfordret ­regjeringen til å stimulere til mer samarbeid innad i kor­bevegelsen.

Underskudd

Et kor har i snitt 30 sangere. Av et årsbudsjett på 200.000 kroner går halvparten til å lønne dirigenten. Voksenopplæringsmidler og momskompensasjon er ved siden av kommunalstøtte den offentlige støtten de fleste amatørkor kan regne med. Ellers hentes inntekter fra kontingent, dugnad og lotteri. Når koret vil samarbeide med profesjonelle musikere, skyter utgiftene i været.

– De fleste korkonserter går med underskudd og sponses av koret selv. De færreste i konsertpublikummet er klar over at ­billetten kan være sponset med tusen kroner av offentlige og korets egne milder, sa Martin Borgnes fra Norsk Korforbund.

– Vi har mottatt viktige innspill til hvordan korfeltet kan utvikles fra bredde til topp, sier statssekretæren etter høringen.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Les mer om mer disse temaene:

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen er kulturjournalist i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur