Knut Hamsun aktuell i dagens miljødebatt

I høst er det 100 år siden Markens grøde ble utgitt. Den satte en ny kurs i hans forfatterskap, og førte til at Knut Hamsun fikk Nobelprisen i litteratur i 1920.

– I Markens grøde kommer Hamsun med synspunkter på natur og miljø som har en åpenbar aktualitet. Hans ideologiske­ budskap, som var både ondt og feilslått, gjør likevel at vi har ­vegret oss for å ta ham på alvor, sier Andreas Lødemel.

Han er doktorgradsstipendiat ved Nord Universitet Bodø, og i samarbeid med Hamsun-senteret forsker han nå på stedstilknytning i Hamsuns forfatterskap. I morgen starter et ­internasjonalt Hamsun-­seminar i Nordland, som del av Norske­ forskningsdager. Lødemel ­påpeker at mye av Hamsuns forfatterskap kulminerer i Markens grøde.

– Hamsun er på sitt mest rasistiske. Her finner vi det styggeste han sier om samene, når de sammenlignes med utøy og makk. Det nasjonalistiske idégrunn­laget er tydelig – og han har også et klart budskap om naturvern, sier Lødemel.

Nobel-komiteen for litteratur mente han med denne romanen hadde kvittet seg med det ironiske, at romanen fremstod som stor og viktig litteratur – og at den også hadde en god moral. At litteratur skulle være til «gagn og oppbyggelse» var et viktig kriterium for litteraturprisen.

– Romanen var klar sivilisasjonskritikk, der Hamsun opponerer mot industrisamfunnet og pengejaget. Han var en sterk motstemme mot kortsiktig­ ­kapitalisme og urbanisering. Og i Markens grøde er det lett å knytte­ ytringene hans til et økologisk budskap, mener Lødemel.

LES OGSÅ: Sjølberging 2.0 

Stuerein

Forståelsen av Hamsun har også endret seg.

– Ideologien har lagt skygger over forståelsen. Fra 1980-tallet er han i større grad blitt lest som en forfatter som også undergraver sin egen ideologi – noe som har gjort ham mer stuerein. Men nå er pendelen i ferd med å svinge igjen, nå er vi mer villige til å ta ham på alvor – på godt og vondt, og det er i økologi­debatten vi kan finne det gode, sier ­Andreas Lødemel.

Hovedpersonen, Isak Sellanrå, fremstår i en helterolle.

– Isak forstår ikke at ærlig ­arbeid kan måles i penger, det er helt utenfor hans begrepsverden. Han lever for arbeidet og jorden, det er en holdning som helt klart idealiseres i romanen, sier Hamsun-forskeren.

Nøysomhet

Han finner også flere av de verdiene vi liker å kalle norske i boken.

– Nøysomhet er en holdning som settes på sokkel i Markens grøde, det er en verdi vi ofte tenker på som norsk. Og den selveiende bonden er et ideal, den kan ses på som et tradisjonelt norsk motstykke mot leilendinger og føydalsystem som rådde over store deler av Europa. «Vi trenger 32.000 slike karer som Isak», blir det sagt i romanen, forteller Lødemel.

I dag er det ikke mange som knytter bånd mellom nasjonalisme og naturvern.

– Det er to elementer som ­befinner seg på hver sin klode, både ideologisk og litterært. Men det er ikke nødvendigvis noen motsetning mellom nasjonalisme­ og en økologisk bevissthet. Historisk ser vi at det selv innenfor nazismen var interesse for det økologiske, mener han.

Dagsaktuell

Lødemel peker på det enorme ideologiske spennet som ligger i Hamsuns forfatterskap.

– Her er det sterkt motstridende krefter, men vi kan ikke utelukke at Hamsun også målbar ideologi som vi kan lære av i dag. Det er mer dagsaktuelt enn noen gang å snakke om økologi, bærekraft og «tilbake til naturen». Det snakket Hamsun om i ­Markens grøde for 100 år siden, og det kan vi godt lytte til. Men det er jo ikke så rart at det rent ideologisk er blitt overskygget av det reaksjonære og nasjonalistiske, sier Lødemel.

Litterær arv

Henning Wærp er professor i nordisk litteratur ved Universitetet i Tromsø, og skal foredra om den litterære ­arven etter Hamsun på seminaret som starter i Bodø i morgen.

– Vi kommer ikke utenom sannheten og styrken – og det ubehagelige – i Hamsuns forfatterskap, det har fascinert ­norske forfattere i hele hans ­ettertid. Mange av dem har stått i dialog med det Hamsun etterlot seg, sier Wærp.

Et veldig tydelig litterært spor finner vi i Knut Faldbakkens Uår, en dystopi-versjon av Markens grøde.

– Hovedpersonen flytter fra byen til søppelplassen, som han kaller «fyllingens vidstrakte ødemark». Her møter han et lite helvete – etter økosystemenes sammenbrudd.

– I Erlend Loes Doppler-trilogi møter hovedpersonen ubehaget ved sivilisasjonen, og vi møter en mann som flykter ut i skogen og blir venn med en elg. Den siste boken ender der Markens grøde­ begynner: «Mannen og ­elgen kom gående mot nord» er en utvilsom referanse, sier Wærp.

Kvinnelig Isak

Han nevner Thure Erik Lund og Tomas Espedal som andre forfattere som har hentet inspirasjon fra Hamsun.

– Og Vigdis Hjorth snudde om på kjønnsrollene og laget en kvinnelig Isak-figur i Fem kvinneblikk på Markens grøde, fra 1999, forteller Wærp.

[ Les flere artikler i Vårt Lands serie om forskning her  ]