Kultur

– Joik hører ikke hjemme i kirken

Den har ikke noe budskap som gjør at den passer i kirken, mener same Ellen Andersdatter Oskal. Prest Kjell Skog er uenig.

Denne artikkelen er skrevet av Hugo Tingvoll.

– Joik hører ikke hjemme i kirken. Dersom jeg joiket i kirken ville jeg følt at jeg spottet Gud, sier kautokeino-same Ellen Andersdatter Oskal.

Joik i kirken var utgangspunktet for debatten som Tromsø internasjonale kirkefestival arrangerte i helgen. Selv om 59-årige Oskal har vokst opp med joik, mener hun at denne samiske tradisjonsmusikken ikke har noe i kirken å gjøre.

Vårt Land har tidligere skrevet om Ole Edvard Antonsen, som terget på seg Oskal og mange andre da han under en konsert i Kautokeino kirke begynte å joike.

– Jeg synes ikke den tradisjonelle kautokeino-joiken har noe å bidra med i kirkens liturgi. Joiken har ikke noe budskap som gjør at den passer i kirken. Den har ikke noe med kristendom å gjøre, sier Oskal.

LES OGSÅ: Ånde-test får ros fra kirken og refs fra Frp

Respekt

Hun sier joik er en del av hennes liv og identitet, og at joik er en viktig del av den samiske kulturarven. Men å slippe joiken inn i kirken, det vil hun likevel ikke. Oskal trakk fram de gamle samene som kunne joike ved en offerstein på fjellet.

– De hadde en tro, men det var ikke kristendom. Å joike i kirken blir som å ta offersteinen med inn i Guds hus. Det blir feil. Dette handler ikke om synd, men om respekt, sier hun.

LES OGSÅ: Avviser at joik er hedensk

Positiv prest

Kjell Skog har lang erfaring som prest, blant annet i Ishavskatedralen. Skog er uenig med joikeren fra Kautokeino og mener den samiske kulturtradisjonen har en naturlig plass i kirken.

– Vi har vært vant til å høre at joik er hedensk, djevelsk og synd. Etter hvert aksepterte folk dette. Mange ble tvunget til å innse at joiken ikke hørte hjemme i Guds hus. I dag må vi tenke annerledes. For meg er det naturlig at joiken har sin plass i dagens kirke. Det er en del av den samiske kulturtradisjon som handler om menneskets liv og følelser. Derfor bør det kunne joikes i kirken. Noe av det sterkeste jeg har opplevd, var en bestemor som joiket i Ishavskatedralen i forbindelse med barnebarnets dåp, sier den pensjonerte soknepresten.

Joik hele livet

Ellen Andersdatter Oskal sier joiken alltid har vært en viktig del av hennes liv.

– Jeg har ikke vokst opp med å høre at joik er synd. Jeg vet også at i de sør-samiske miljøene er joik i kirken vanlig, men for meg blir det feil. Det er kort og godt ufattelig at joiken har noe i kirken å gjøre, sier Oskal.

Kjell Skog, som har aner som kystsame, har altså en annen oppfatning.

– Det skjer noe positivt også for samene dersom vi åpner opp og slipper joiken inn i kirken, sier Skog.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur