Kultur

Jesusforskning blir bredere

Jakten på den historiske Jesus pågår i dag med stadig flere innfallsvinkler. – Gir verdifulle kritiske perspektiv, sier teolog.

Letingen etter den historiske Jesus har pågått siden 1800-tallet. Men de siste årene har den funnet sted i stadig flere miljøer.

– I dag eksisterer det en stor bredde i denne forskningen. Interessen kommer fra mange forskjellige fagmiljøer, med svært ulike metodiske og teoretiske tilnærminger, sier seniorprofessor Halvor Moxnes ved Teologisk Fakultet, Universitetet i Oslo.

Mange svinger

Vårt Land omtalte nylig det siste norske tilskuddet til jakten, nemlig historiker Per Bjarne Ravnås Jesus fra Nasaret. Mislykket profet eller Guds sønn? Ravnå forsker på antikken og politisk historie ved Nord universitet i Tromsø. Han er selverklært ateist, men ville undersøke Jesus-fortellingen som historiker, i et forsøk på å avgjøre hva i fortellingen som virket sannsynlig.

Slik slutter han seg til en lang tradisjon. Den startet på 1800-tallet, da historieinteressen blomstret, og en rik samling Jesusbiografier dukket opp. De sprang dels ut av kritikk mot den dogmatiske kristusforkynnelsen i kirkene, påpeker Moxnes. Jesus-forskningen ble selv snart utsatt for historisering. Dette skjedde i Albert Schweitzers kjente verk Geschichte der Leben-Jesu-Forschung (1906). Her viste den tyske teologen hvordan forsøkene på å fortelle hvem Jesus var først og fremst fortalte noe om forfatternes egen tid og etiske idealer.

LES OGSÅ: Bibelske overtoner i «Blade Runner»

Etter Schweitzer tok Jesus-forskningen en ny sving. Interessen ble nå rettet først og fremst mot Jesu forkynnelse, og sammenhengen mellom Jesu ord og hvordan de ble oppfattet av kristne. Dette ble etterfulgt av interesse for den sosiale konteksten som Jesus hadde hørt til i. Jesu forhold til jødedommen ble dermed spesielt viktig fra 1980-tallet av. Men nå med et positivt fortegn, i motsetning til mye av den tidligste Jesus-forskningen, påpeker Moxnes.

LES OGSÅ: Rokker ved kristendommens Jesus

– Det er jobben min!

Merkbart mange jødiske akademikere har i dag gjort seg bemerket på feltet. Men også forskere med muslimsk bakgrunn har publisert studier om tematikken. Mest kjent er trolig Reza Aslan, som i 2013 ga ut Zealot: The Life and Times of Jesus of Nazareth. Samme år gikk et intervju på Fox viralt fordi Aslan knapt fikk snakke om boken. I stedet måtte han forsvare hvorfor han som muslim skulle skrive om Jesus. «Fordi det er jobben min som akademiker», parerte forskeren.

– Et bredt spekter av forskere arbeider i dag med den historiske Jesus, konstaterer Moxnes, og bemerker at mange av dem har vært opptatt av nettopp å vise at de arbeider «som alle andre historikere».

En av de mest kjente, E P Sanders, førte bevis for det på den måten at han sa at bildet han fikk av Jesus som historiker, ikke stemmer overens med hva han hadde ønsket som kristen.

Som svar på at den historiske forskningen er blitt så dominerende, har også en god del konservative forskere meldt seg på, ifølge Moxnes:

– De presenterer sitt arbeid som historisk forskning, siden dette er det anerkjente paradigmet. Jeg vil snarere mene at det er snakk om en kombinasjon av historie og teologi.

Han mener pave Benedikt XVIs trilogi om Jesus er eksempel på dette.

– Bøkene er Jesus sett i lys av evangeliene og Det gamle testamentet, og tegner mer et teologisk enn et historisk bilde.

LES OGSÅ: – Nerven ligger i Jesu død og oppstandelse

Minnet

– Er det mulig å peke på noen fellesnevnere for vår tids Jesus-forskning?

– En dominerende interesse går ut på å vise at Jesus var jøde. Dette har selvsagt sammenheng med at Jesus-forskningen tidligere forsøkte å fjerne Jesus fra jødedommen, men svarer likevel ikke på spørsmålene om ham: Hva slags jøde var han? Var han kritisk til deler av den jødiske tradisjonen? Det siste vil mange mene, og her vil jødiske forskere gjerne ha et annet syn enn for eksempel kristne forskere. For de kristne vil ofte undersøke hva som kom etter ham, hva det var han forberedte, som dermed ble til en ny religion?

En annen trend er minneforskning.

Ordene til Jesus ble overlevert muntlig, og bevart i folks hukommelse. Fortellingene som er nedskrevet kan derfor forstås som minner om Jesus. De kan gi et bilde av det inntrykket folk hadde av Jesus, og utfra det kan vi forstå hvordan han virket i sin samtid, hva slags «type» han var.

Gjenfortalt

Et tredje trekk er interessen for hvordan Jesus-historien er blitt gjengitt, altså resepsjonsforskning. Moxnes slipper selv om få dager boken Historien om Jesus, som følger dette sporet. Boken tar opp hvordan historien om Jesus er blitt fortalt, og hvordan gjenfortellingene er preget av tiden de fortelles inn i.

Og en av fortellingene er nettopp den om Jesus-forskningen.

– Interessen for det historiske ved ham kom jo med opplysningstiden og opptatthet av alle tings opprinnelse, enten det var arter, språk – eller Jesus. I lys av dette kan også Jesus-forskningen avmytologiseres, sier Moxnes.

LES OGSÅ: I møtet mellom tru og forskning 

Til inntekt

Verden klarte seg med andre ord godt i årevis uten forskning på den historiske Jesus. Men har denne øvelsen som Sanders, Ravnå, Aslan og mange andre foretar, likevel en viktig funksjon?

Ja, mener Moxnes, og viser til hvordan Jesus-figuren har blitt fortolket og tatt til inntekt blant annet for ulike politiske saker gjennom tidene:

– Jesus-forskningen har en verdi nettopp som et kritisk perspektiv mot å gjøre Jesus til hvem man vil, sier Moxnes, men mener det også kan ha oppbyggelig verdi. Han tar de fire evangeliene som eksempler:

– Hvis du setter deg ned og leser ett av gangen, vil du snart se at de alle har sine særtrekk, de legger vekt på forskjellige sider ved Jesus.

– Hva med kirken: Får de akademiske diskusjonene noen følger for livet blant de kristne?

– Internasjonalt er det i hvert fall stor interesse for dette. Det ser vi på hvor mange bøker som kommer ut, der forfatterne forsøker å aktualisere hva den historiske Jesus betyr for kristne i vår tid. Marcus Borg har for eksempel skrevet Meeting Jesus again for the first time. Der vil han vise at særlig den historiske Jesus som protesterer mot autoritene og frigjør mennesket, er viktig for moderne tro. I Norge har det så langt ikke vært så mange slike utgivelser, og tidligere kunne jo slik forskning vekke et voldsomt rabalder. Men jeg har inntrykk av at dette er tilbakelagt stadium. Bjørn Eidsvågs forestilling Etterlyst Jesus viser noe av utviklingen som har skjedd, og det vil i dag være en langt større åpenhet.

Les mer om mer disse temaene:

Heidi Marie Lindekleiv

Heidi Marie Lindekleiv

Heidi Marie Lindekleiv er journalist i kulturavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur