Kultur

I boka Pilegrim – folk, kirke, kosmos reflekterer du over erfaringer og tanker etter et langt liv som landets første pilegrimsprest, Arne Bakken. Om du skulle si det med ett ord?

– Kanskje undringskompetanse. Pilegrimen undrer seg, og er det noe vår kultur trenger, er det en forundringsrevolusjon. Undringen skaper en avstand som gir rom for å øke vår kunnskap om de dype og helt avgjørende trådene som holder alt liv sammen. Uten at de respekteres, kan jorden få enda større pustevansker enn den har i dag.

Altså noe langt større enn en fottur i Den Norske Turistforenings regi?

– Større og større, men jeg tror at pilegrimens tilbakekomst er en gave som kommer kirken og samfunnet til gode. En gave som vi ennå ikke har tatt av hele innpakningspapiret på. At pilegrimen dukker opp igjen i vår tid, ser jeg på som en samfunnshendelse – noe som skal komme fellesskap i kirke og samfunn til gode. Jeg tror at pilegrimen for fremtidens skyld vil utfordre vår kultur til å engasjere seg med hensyn til klima og til å ta vare på den kloden vi vandrer på. Pilegrimen er bevisst på at føttene berører jorden.