Kultur

Istid med ­menneskebål

En av Europas verste menneskeforfølgelser fant sted i Finnmark. 92 mennesker døde. De fleste på bålet. Den lille istid kan ha spilt en rolle.

For første gang foreligger nå en samlet fremstilling av hekseprosessene i Finnmark. Rune Blix Hagen har studert trolldom i over 20 år og boken Ved porten til helvete er oppsummeringen av hans forskning på en heksejakt som savner sidestykke i brutalitet og omfang. I Norge ble 3.000 mennesker brent av en befolkning på snaue en halv million. Av Finnmarks befolkning på 3.000 døde 92 mennesker.

Iskaldt klima

Rune Blix Hagen ser etter sammenhenger ikke bare i trolldomstro og djevellære, men ser prosessene i lys av historiske rammevilkår slik som handelsutvikling, klima, ideologi, nordområdepolitikk og ­fiskeværstruktur.

– Jeg stiller spørsmålet om den lille istid kan ha spilt inn, sier han.

LES OGSÅ: «Heks» brent til døde foran skolebarn

Den lille istiden er betegnelsen på en periode i Europa og Nord-Amerika som var preget av kjøligere og mer ekstremt klima.

Den lille istid er på det verste i tiårene etter 1630 og sammenfaller med hekseprosessene i tid. I en lang periode er det ofte svart hav med ujevnt tilsig av fisk og et forverret klima med lavere temperatur og mye uvær.

– Den typiske finnmarksheksa er ei værheks som med knute- og vindmagi angivelig kunne forårsake skipsforlis og jage fisk, sier Hagen.

Hungersnød

Uårene rammet hele eksistensgrunnlaget, ikke bare til en hardt utsatt kystbefolkning, men også for rike Bergens-kjøpmenn. Ute i Europa herjet religionskriger med påfølgende krisekonjunkturer. Sammen med mangelen på nødvendige kornforsyninger fra Bergen og Hansa-byene, førte disse krisekonjunkturene til befolkningsnedgang, nedleggelse av fiskevær og i visse tilfeller til direkte hungersnød blant kystbefolkningen, påpeker historikeren.

– Heksene gjøres til syndebukker for alt som rammer, enten det er skipsforlis eller uår, sier Hagen.

Dette kulminerte i Norges verste hekseforfølgelse i 1662/63, da minst 20 kvinner ble brent på bål i løpet av noen få måneder. Hvor langt man kan trekke forbindelsen til klimatiske ekstremår, er selvsagt noe usikkert, skriver forfatteren, men enkelte markante uår slik som 1634 og 1661 ligger tett opp til intensive intervaller av trolldomsprosessene.

Utenriks

– Når du ser forfølgelsen i sammenheng med økonomi, politikk og klima, hva finner­ du da?

– Jeg ser at du må ta med alle faktorene for å kunne forstå at prosessene ble så ille som de ble. Det må være en sammenheng mellom trusselkrefter utenfra og en større oppvakthet overfor indre fiender. Vi snakker om presset fra Russland og Sverige som gjør at København må sikre Finnmark som dansk-norsk land. Økt handelstrafikk fra Holland og England spiller også inn. Christian IV vil ta toll på denne trafikken, noe engelskmennene nekter. Da er det like før krigen bryter løs. Den storpolitiske rivaliseringen er ett av momentene en må ta i betraktning når man ser prosessene vender seg mot den indre fiende, sier histori­keren.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Helvete

Bildet av Norden som den ondes tilholdssted, var tidlig etablert. William Shakespeare­ refererte til «Lapland sorcerers» i skuespillet The Comedy of ­Errors tidlig i 1590-årene. Utover 1600- og 1700-tallet skrev forfattere som Daniel Defoe, Henry More, John Locke, John Milton og Jonathan Swift om heksene i nord.

I 1555 ga den svenske, katolske biskopen Olaus Magnus (1490-1557) ut sitt store livsverk om de nordiske folkene i fortid og samtid. Verket ble i løpet av 1500-tallet oversatt til de fleste europeiske språk og utgitt i stadig nye opplag. Selv om hans beskrivelser av trolldom ble plassert langt tilbake i tid, forsterket hans fremstillinger og ikke minst kartet hans, inntrykket av at man her befant seg ved porten til helvete.

Djevelens verk

Det var nok av etablerte forestillinger å spille på for dem som ville jakte på hekser. I fjorårets bok Dømt til ild og bål sammenlignet Blix Hagens kollega Liv Helene Willumsen trolldomsprosessene i Skottland og Finnmark. Hun viste at hekseprosessene spredte frykt i rettssalen og like inn i kongenes gemakker. Frykten var skapt av en radikal endring i måten å tenke om trolldom på. Djevelen var koblet inn. Gjennom 1400- og 1500-tallet ble trolldom og magi i flere «lærde» skrifter knyttet til djevelen. Også i København skrev teologene innfløkte verk på latin om djevelens listige grep.

I Finnmark dukker slike demonologiske idéer først opp i 1620. Året før var skotten John Cunningham innsatt som lensherre på Vardøhus. Willumsen mener han sannsynligvis ved direkte overføring har introdusert ideene lokalt.

LES OGSÅ: Redde naboer trodde kvinnene var hekser – ble lynsjet

Faglig uenighet

– I din fremstilling har Cunningham ingen slik rolle. Hvorfor?

– Det er godt observert. Jeg har også ment at han er viktig, men vi har ingen bevis for at han har kjennskap til trolldomsprosesser før han kom til Vardø. Han er betydningsfull, men vi må se på andre menn i hans tid for å finne sentrale aktører i hans periode. I kildene ber han om ordet én gang i en trolldomssak, og da spør han om hvit magi. Han er faktisk den som utsetter enkelte trolldomssaker, sier Hagen.

– Dere tilhører samme 
fagmiljø, men er rykende uenige i forståelse av sentrale 
aktører?

– Nei, det er vi ikke. Konklusjonen min er det bare fore­løpig ikke godt nok belegg for en forbindelse mellom hans tilhørighet i Skottland og prosesser der og det vi ser i Finnmark. Skal man finne en slik forbindelse, må man også undersøke hans 15 år i dansk-norsk tjeneste i Helsingør. Det var storstilt heksebrenning også der. Vi har mer belegg for å si at hysteriet i Finnmark er som et ekko fra hekseprosessene i Bergen. Ønsker man å se forbindelse med saken mot Anne Pedersdotter i Bergen, er parallellene mange til de første prosessene under Cunningham, sier Hagen.

Les mer om mer disse temaene:

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen er kulturjournalist i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur