Islandsk ­salmeskatt

Arve Brunvoll (77) har oversatt 44 og selv skrevet sju salmer i Norsk salmebok. Nå har han oversatt 50 nye, alle fra samme islandske forfatter Hallgrímur Pétursson (1614–1674). Neste år er det 350 år siden de ble utgitt første gang. Nå er de utgitt på nynorsk i boka «Opp, mi sjel, for Herren kved».

– Hans salmer er både forståelige og aktuelle for vår tid, sier Arve Brunvoll.

Barokk

Han peker på at Hallgrímur er samtidig med Thomas Kingo og Petter Dass. 1600-tallet preges teologisk av den lutherske ortodoksien. I litteratur og kunst er det barokkens tidsalder.

– Hallgrímurs salmer er et bevis på at det er feil å tro at denne tiden er uten personlig fromhet, sier Brunvoll.

Han viser til siste vers i den tolvte salmen som heter Om Peters anger. Der skriver Hallgrímur: «Tidt eg med gråten sår / lyt himlen skode, / då, ved ditt blikk eg står / oppreist av nåde.»

Brunvoll mener i dette å høre en røst fra en annen tid og fra et annet sted. Responsen han har mottatt så langt fra kjennere på Island, får han til å håpe at han har klart å formidle Hallgrímurs stemme til nynorsk drakt.

– Hva ligner diktene på?

– Ikke på noe. Det er et visst slektskap med Kingo, men med en røst som er annerledes. Du kan se en bakgrunn også i tysk pasjonsdikting. Slik går han for så vidt inn i en tradisjon. Det er interessant at det ikke bare rører seg på det individuelle, åndelige plan, men også er et utblikk på de styrende og makta i samfunnet. Når han snakker om Pilatus' dom, går han sterkt i rette med de styrende som vender retten til fordel for de rike, sier Brunvoll.

LES OGSÅ: Går ikke i kirken – satt salmefast

Liv i kamp

Tidligere biskop Karl Sigurbjörnsson kaller salmene «en frukt av Hallgrímurs kamp med Gud i seier og nederlag, gjennom ydmykelser og ære gjennom et langt liv».

– Denne erfaring meisler Hallgrímur til gull i salmene sine, mener biskopen.

Salmedikteren vil vekke leseren opp av lunken vanekristendom, moralsk sløvhet og allmenn likegyldighet. Han tar til orde for å verge de fattige, og står modig opp mot styresmaktene og avdekker deres hykleri og all dyrking av rikdom og ære, mener Sigurbjörnsson.

– Hallgrímurs innsyn i menneskets skjebne er båret av en ærlig respekt for mennesket og en dyp kjennskap og kjærlighet til Herren, skriver biskopen.

Folkekjær

Salmene har vært allemannseie helt siden den tiden de ble skrevet i.

– På forunderlig kort tid tok folk salmene til sine hjerter og det ble høyt elsket, mer enn noe litterært verk før eller siden, skriver Sigurbjörnsson.

De ble lest og sunget. Kantor Thröstur Eiriksson i Høvik kirke peker på at salmene er skrevet til kjente melodier, og der derfor gled lett inn i folketradisjonen.

– I salmene finner man livsvisdom og etikk, trøst og gode råd, bønn og andakt. På den måten lærte mange seg vers til bruk ved forskjellige anledninger, sier Eiriksson som er oppvokst på Island.

– I fastetiden blir pasjonssalmene lest i radioen, og det blir sett som en ære å bli valgt til å lese. Fortsatt inspireres komponister til å lage musikk til versene, påpeker han.

LES OGSÅ: Kristensen: – Utrolig salme-finale

Kastet ut

På Island er det ikke bare salmene, men også Hallgrímurs livshistorie som gjenfortelles. Han ble født i Skagafjörður i 1614. Han var i slekt med Holar-biskopen og reformasjonsforkjemperen Guðbrandur Þorláksson som stod bak utgivelser av både Bibelen (1584) og salmeboka (1589). Hallgrímurs far var klokker i domkirken på Holar.

Den skoleflinke Hallgrímur kunne gått strake veien til presteutdanning, men ble kastet ut av skolen og dro utenlands, angivelig fordi han var uklar med folk på grunn av verserimene sine. I København levde han i stusselige kår inntil han som attenåring ble hjulpet inn på en latinskole.

Sjørøvere

I 1627 gjorde algeriske sjørøvere strandhugg på Island og tok med seg 400 mennesker som ble solgt som slaver i Algerie. Da 40 frikjøpte islendinger kom til København ti år senere, var det den nyutdannede Hallgrímur som ble satt til å undervise dem. Han forelsket seg i den 16 år eldre Guðríður som var gift på Island. Da de kom hjem til Island bar hun Hallgrímurs barn. Det kunne ha gått riktig ille om det ikke var fordi Guðríðurs mann var gått bort i hennes lange fravær.

De to giftet seg og levde et enkelt liv. Sju år senere ble Hallgrímur tilbudt en prestestilling. «Nå vigsler de alle slags djevler,» ble det sagt. Men da folk fikk høre ham preke, snudde stemningen. Og når folk fikk høre skaldekvadene hans, begynte godord å spre seg vidt om kring om hans ånds- og talegaver.

Spedalsk

Presteparet mistet flere barn, og da datteren Steinunn døde tre år gammel, skrev faren et minnedikt som fortsatt blir sunget når barn gravlegges.

Karl Sigurbjørnsson beskriver presten som en livsglad mann som var lett til sinns. Han var folkelig og inderlig i møte med mennesker. Denne empatien kommer også til uttrykk i salmene hans.

Det var i hans nye prestekall på Saurbær at han skrev pasjonssalmene. Arbeidet var ferdig i 1659, men salmene ble ikke trykt før i 1666.

– På forunderlig kort tid tok folket Pasjonssalmene til sitt hjerte, og de ble allemannseie, skriver Sigurbjørnsson.

I 1661 brant gården på Saurbær. Hallgrimur ble rammet av spedalskhet, og levde resten av sitt liv med store plager. På dødsleiet diktet han en bønnesalme som har vært til trøst for generasjoner.

Slik håper og så Brunvoll at salmene kan fungere i dag. Derfor vil han også lage en plan for bruk av salmene i pasjonstiden.

Jødefolket

Petursson kaller den femte salmen «Om jødane, då dei kom til hagen» og skriver om Judas og «fiendeflokken». Er dette noe annet enn den gamle tradisjonen med å legge skylden på jødene for Jesu død?

– Hva har du eller forlaget tevurdert å gjøre med det?

– Det har jeg tenkt på, både én og mange ganger. Det er klart at NT framstiller det slik at det er de jødiske religiøse lederne, preste­skapet, som går i brodden for rettssaken mot Jesus. De greier­ også å egge opp folket til å kreve ham korsfestet. Det var selvsagt ikke hele jødefolket, eller jødene som etnisk gruppe, som var der. Det Hallgrímur gjør, er å dikte innenfor denne ­terminologien han har fra NT. Men han kommer stadig tilbake til at det egentlig er jeg som er den skyldige i alt det Kristus må lide. Jeg har ment at skal vi oversette Hallgrímur, må det være Hallgrímur som taler, jeg kan ikke omskrive han. Jeg tror ikke Hallgrímur vil nære et jødehat, enten hos ­troende eller ikke-troende. Bortsett fra at jeg kan ha byttet ut ordet «jødar» noen steder der det ikke syns, har jeg latt teksten stå.

– For meg som salmeoversetter har det alltid vært et kall å hjelpe til å få alle tider til å tale med oss. Da kan vi også tale med dem, tilføyer Brunvoll.

LES OGSÅ: 2,2 millioner var innom salmemaraton på NRK

‘Om Peters anger’

Som en prøve på Hallgrimurs diktning har Arve Brunvoll valgt de siste versene av den 12. salmen «Om Peters anger»

Eit åtvaring Peter fekk

mot sviket og fallet,

frå syndarlaget han gjekk.

Fylgj same kallet!

Å Jesus, lat meg mildt

ditt blikk få kjenne,

for synda vil så ilt

i sjela brenne.

Eg snåvar på min veg,

så tidt det hender.

I nåde hjelp at eg

der ser og kjenner.

Tidt eg med gråten sår

lyt himlen skode,

då, ved ditt blikk eg står

oppreist av nåde.