Islamsk veldedighet blir mer profesjonell

– Veldedighet er helt i kjernen av det å leve som muslim, på linje med faste og bønn, sier bistandsforsker Kaja Borchgrevink.

Faktumet er en sentral del av bakgrunnen for doktorgraden hun forsvarte på Universitetet i Ås (NMBU) i juni, ved navn «Utviklingsengasjement og religiøs praksis blant muslimer i Pakistan og den pakistanske diasporaen».

Den undersøkte hvordan pakistanske muslimer og islamske bistandsorganisasjoner forholder seg til veldedighet som religiøs praksis.

LES MER: «Dette er bistand som ekstremsport»

Almisser

Basert på intervjuer og feltarbeid i Punjab, London og Oslo, har Borchgrevink fulgt de ulike leddene i veldedigheten, fra muslimene i Europa som gir til sine hjemland, helt frem til de islamske veldedighetsorganisasjonene som forvalter penger og ressurser.

Den sentrale rollen til almissen, kalt zakat, gjør at islamsk veldedighet utgjør en betydelig del av utviklingsprosjekter rundt om i verden. Den er en av de fem søylene i Islam, og innebærer at muslimer som eier mer enn en viss mengde verdier, skal gi bort 2,5 prosent av familiens overskudd.

Tall fra FN indikerer at muslimske almisser utgjør ca. 15 ganger så mye som internasjonal bistand hvert år.

– Islam er en motiverende kraft for den enkelte, men er også med på å strukturere når folk gir, og hva de støtter. Slik påvirker også religion hvordan bistandsorganisasjonene jobber, sier hun og eksemplifiserer med at det er vanlig å gi ved høytiden Id.

Islamistisk veldedighet

De to pakistanske veldedighetsorganisasjonene Borchgrevink har sett på er begge konservative, og den største av dem, ved navn Al-Khidmat Foundation, stammer fra det islamistiske partiet Jamaat-e-Islami.

– Disse organisasjonene står i sterk kontrast til den liberale eliten i Pakistan. De er antifeministiske og har mange problematiske synspunkter sett med vestlige øyne, sier Borchgrevink.

Metodene deres skiller seg fra store uavhengige bistandsorganisasjoner, såkalte NGO-er (non-govermental orginaziation), blant annet ved sine tydelige skillelinjer mellom kvinner og menn.

– Fordelingen av oppgaver er basert på en tanke om at kvinner og menn har komplementære egenskaper, i kontrast til vestlige idealer om likhet, sier Borchgrevink.

LES MER: Mener Brende har forsømt bistand

Religiøst fundert

Likevel blir de islamske bistandsorganisasjonene likere og likere de store internasjonale NGO-ene.

– De har gått fra å drive med tradisjonell veldedighet på lokalt nivå, til å være noen av de mest proffe humanitære aktørene. De driver bistand og humanitært arbeid på et veldig høyt nivå, sier hun.

Borchgrevink forteller at utviklingen ligner på den som har foregått i norske misjonsorganisasjoner, som i større grad enn før driver profesjonell bistand.

Organisasjoner som Al-Kidmat Foundation blir påvirket av de store NGO-enes forståelser av sosial, politisk og økonomisk utvikling, men det religiøse fundamentet i organisasjonene gjør dem likevel helt unike.

– De er fundert i en tro på å skape et religiøst samfunn i samsvar med Koranen. Religionen er både en tydelig del av organisasjonenes røtter, men også en indre motivasjon for de som jobber der.

Islam legger også noen begrensinger på arbeidet, ettersom det stilles sterke krav til at den enkeltes almisser skal gå til en konkret veldedighet, ikke til administrasjon.

Det blir dermed vanskelig for organisasjonene å vokse.

– Idealet er at alt skal drives frivillig, men det er en utfordring å skulle være effektive aktører basert kun på frivillighet. Vi ser derfor en profesjonalisering også blant disse organisasjonene, sier Borchgrevink

Organisasjonene er derfor relativt slanke, og mange av Borchgrevinks kilder snakker høyt om at de tar ut mindre lønn enn de ville fått i de store NGO-ene.

– Jobbene i bistandssektoren er kritisert for å være godt betalt, mens disse organisasjonene er opptatt av at lønningene skal være moderate, sier hun.

Også blant pakistanske muslimer i Norge finner Borchgrevink at veldedighet i stor grad er «trosbasert». Mange gir almisser gjennom moskeer, og hver femte person med innvandrerbakgrunn sender penger til opprinnelseslandet.

– Selv for de som ikke nødvendigvis gir gjennom moskeen, er Islam ofte en implisitt faktor når de gir, sier Borchgrevink.