Inntrykksfullt om barn på flukt

Boka heter Akim løper, og er en inntrykksfull fortelling om en grusom hendelse, men den er formidlet med en varme og klokskap som ikke bare gjør den mulig å bære – både for barnet og for den voksne, men som gjør den til en rik leseopplevelse i seg selv.

Franske Claude K. Dubois har gjort veldig mye riktig da hun laget denne boka. Ikke rart at den i fjor ble belønnet med Deutsche Jugendlitteraturpreis. Sørgelig aktuell var den også, og dessverre ikke mindre når IKO-Forlaget har gitt den ut på norsk.

BARNEBOK: «En vill historie om snobberi og overlevelse»

Mamma

Forfatteren løfter den imidlertid ut av det dagsaktuelle, og dedikerer boka: «Til deg, mamma, og til alle de andre barna, i fortid og nåtid, som er ofre for de store krigene».

Faktum er at kunstnerens mor selv opplevde å se sine foreldre deportert under krigen. Hun var seks år gammel, og ble alene igjen, sammen med søsteren. Opplevelsen preget henne for livet.

Forfatteren har laget boka slik at den fanger opp stemninger og hendelser fra mange ulike kriger og steder. Det handler om barnet midt i det grusomme, hvordan han opplever det som skjer, hva han gjør og hva som hender med ham.

Teksten begrenser seg til noen korte setninger her og der i boka. Den gir en ramme og konkrete kommentarer til det som skjer. Men det er bildene som forteller historien. Denne måten å gjøre det på er flott. Særlig fordi bildene forteller åpent og mangetydig om faktiske omstendigheter i det han opplever. Her er det mye rom for å tenke selv, og snakke sammen om det man ser, hvis man er flere som leser sammen.

BARNEBOK: Bruker litteratur for å hindre mobbing

Kull og akvarell

Claude K. Dubois har laget boka med en teknikk som kombinerer røffe, hastige streker med kullstift og diffuse akvarell-flater i grått og lys oker. Det er naturalistisk men ikke detaljert. Hun konsentrerer alt om å få fram den lille guttens følelser, og det klarer hun så det river i hjertet, uten sentimentalitet. Det er bare så godt sett, så treffende tolket og formidlet: blikket hans, kroppsholdningene, Akims posisjon i bildet, valget av omgivelser som er risset opp. Akkurat det nødvendige, ikke mer, ikke mindre.

BARNEBOK: – Kristen barnelitteratur er ikke lenger oppdragende

Akkurat nå

Det er hyggelig idyll med klesvask på snora og lek ved elva i starten, og desto mer hjerteskjærende å følge Akims flukt etter at landsbyen hans blir bombet, og han kommer bort fra familien sin. Han opplever fryktelige ting under veis, men også godhet. Noen av de andre som er på flukt har overskudd til å rekke ham en hånd. Det er stor trøst i det.

Og så lar kunstneren oss få oppleve at Akim finner igjen moren sin. Det er ingen rosa gjenforening i sakte film med smektende musikk for våre indre ører, men en basal trygghet gjenopprettes. Det er godt, ja antakelig helt nødvendig for at vi skal kunne klare å lese denne boka sammen med barn. Og det kan vi. Det bør vi. Også fordi denne enkle, alvorlige, usentimentale boka hjelper oss til å ta inn over oss tanken på de mange barna som er på flukt akkurat nå. Og barn som selv har opplevd slike traumatiske hendelser, kan trolig også finne hjelp i å lese den eller at noen leser den for dem.