Kultur

– Hvis vi skal nå ut til unge, må vi engasjere følelsene

Pia og Kristin von Hirsch ville lage et dannelsesprosjekt for unge. Det ble en roman om en festvoldtekt.

Amalie er 18 år. På en fest drikker hun seg full, og blir voldtatt av en i bekjentskapskretsen. Han mener det var frivillig sex. Hun anmelder saken.

– Vi vil få leserne til å tenke nye tanker, bli provosert og diskutere, sier Pia von Hirsch, som kaller boka et dannelsesprosjekt.

Hun er psykolog og har skrevet Med på leken sammen med mora Kristin von Hirsch, som er forfatter og fotograf.

– Unge følger ikke med på samfunnsdebatten på samme måte som voksne. Vi ville ta opp mange temaer, og skjønte at vi måtte skrive skjønnlitterært for å nå igjennom.

Temaet gråsoneovergrep kom stadig tilbake.

– Ved denne typen overgrep påvirker moralen, følelsene og holdningene våre hvordan vi forstår hendelsen. Men romanen er like mye er en fortelling om hvordan du kan finne veien tilbake etterpå.

LES OGSÅ: Bøker kan få barn til å åpne seg om overgrep

Diskriminert

Det starter med voldtekten. Deretter blir vi med Amalie gjennom prosessen med politianmeldelse og terapi. Pia von Hirsch beskriver Amalie som ei trygg jente, som likevel ikke er særlig hardfør fordi hun ikke har opplevd så mye motgang.

– Overgrepet vender opp-ned på alt. For første gang føler hun seg diskriminert og utenfor. Det vanligste er at overgrepsofre vender aggresjonen innover. De kapitulerer eller imploderer. Men det er noe i Amalie som gjør at hun velger hevn i stedet, og det blir en viktig drivkraft.

Boka inneholder mange biter med faktainformasjon, forskning om overgrep, statistikk og definisjoner av fagbegreper. Pia von Hirsch innrømmer at det er litt sjangeroverskridende.

– Vi ville ikke slippe ambisjonen om å opplyse og formidle nyttig informasjon, og jobbet mye for å få det til på en måte som flyter som en del av historien. Noen av leserne vil møte på nye begreper som de kan utforske videre på egenhånd, og de som ikke er så interessert, kan skumme forbi.

Kunnskapen er med på å frigjøre Amalie. Hun bestemmer seg for å studere samfunnsstrukturer og menns psyke for å raffinere den perfekte hevnen.

– Å bli utsatt for en så traumatisk opplevelse, gjør at du får på deg nye briller. Det var en naturlig del av utviklingen hennes, og da blir det viktig å ta med seg noen fakta på veien.

LES OGSÅ: Vi har oppdratt døtre som aksepterer å suge eldre gutter for å bli godtatt.

Selvjustis

De begynte arbeidet med boka i 2011. Likevel er det lett å trekke paralleller til Hemsedal-saken, der tre menn ble frikjent for gjengvoldtekt av en 18 år gammel jente. Også i denne saken var det biter av selvjustis, da jenta valgte å publisere navnene til de tre mennene i sosiale medier.

– Begge handler om typiske gråsoneovergrep, der det er mye rus involvert og den ene parten sier at det var frivillig, den andre at det var overgrep. Det blir ord mot ord.

Pia von Hirsch sier en av hensiktene har vært å rette et kritisk blikk på kjønnssosialisering og seksualisering i samfunnet.

– Formålet med boka har ikke bare vært å få unge til å tenke over hvordan et overgrep påvirker, men reflektere rundt overordnede tendenser i samfunnet vårt. Jeg tror den massive objektiviseringen av kvinnekroppen preger unge i mye større grad enn vi tar innover oss. Og hva innebærer det å være en del av gutta, en ekte mann? For meg kan det virke som om kjønnsrollene har blitt trangere igjen.

– Dere kunne ha laget ei fagbok. Hvorfor ble det en roman?

– Hvis vi skal nå ut til de unge, må vi engasjere dem følelsesmessig på en erfaringsnær måte. Da kan de relatere til karakterene og opplevelsene. En fagbok ville nok bare truffet de spesielt interesserte. Både voksne og unge trenger personlige historier de kan kjenne seg igjen i.

Les mer om mer disse temaene:

Ane Bamle Tjellaug

Ane Bamle Tjellaug

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur