Hva er da et menneske, Peter Singer?

– Hva er da et menneske, Peter Singer?

– Jeg vet ikke om det er spørsmålet jeg vil stille. Åpenbart er vi dyr som har utviklet oss til et punkt, der vi har selvbevissthet, og høy kognitiv kapasitet. Men jeg tror ikke vi vil komme dit at vi kan oppdage noe om vår essens. Jeg tror spørsmålet snarere er hva skal vi verdsette, og når vi finner ut dette: Hva skal vi gjøre for å promotere de verdiene? sier Peter Singer.

Australeren og Princeton-professoren er en av verdens mest omstridte menn. Han er en filosof som ikke bare ber oss om å bruke mer penger på den tredje verden, eller å behandle dyr bedre. Han tar også til orde for eutanasi, og mener det ikke er noen moralske innvendinger mot at foreldre kan ta livet av et funksjonshemmet spedbarn.

Synspunktene vekker harme over hele verden. De skapte også furore i Norge denne uken. Fredag holdt Singer den årlige ex.phil.-forelesningen ved Universitetet i Oslo, til en rekke protester.

– Samme gamle historien, sier kona Renata Singer, som følger ektemannen på norgesbesøket.

LES OGSÅ: – Forholdet vi har til dyr utfordrer moralen vår

Sparring

Om Peter Singer er mest kjent, har også Renata Singer et navn. Hun er en aktivist, en sentral skikkelse i det jødiske miljøet i Australia, og ikke minst forfatter av flere bøker. Den siste, Older and bolder, utforsker hva eldre kvinner fyller livet med.

– De er ressursrike, skaffer seg venner og hobbyer, men det negative synet på høy alder holder dem nede. Samfunnets syn på at det er negativt å være gammel, undertrykker oss på samme måte som det har vært med kjønn, sier forfatteren, som gjennom et snart femti år langt samliv har vært en avgjørende sparringpartner for filosofen Singer:

– Vi er ikke alltid enige om alt, men heldigvis deler vi syn i de viktigste sakene. Jeg snakker ofte med Renata om ting, og vi har utviklet mange ideer sammen. Ikke minst gjelder det tenkningen om dyr. Da jeg møtte noen på Oxford som tenkte annerledes om å spise kjøtt, og begynte å snakke med Renata om det, sa hun «hvorfor prøver vi det ikke?».

Dermed var det gjort. De to ble vegetarianere. Ikke uvanlig i dag, langt mer uvanlig på 1970-tallet.

– Det er mange spørsmål som er viktige for oss i dag, som vi knapt tenkte på da vi var unge. Vi har sett mange radikale forandringer i samfunnet siden den gang. Spørsmålet om dyr, om miljøet, men også kvinners stilling. Min største ambisjon i livet var å bli gift. Jeg kan ikke fatte det, sier Renata Singer.

LES MER: – Fjerner innvending mot spedbarnsdrap 

Bevissthet

Det var nettopp som dyrefilosof at Peter Singer foreleste i Oslo fredag. Singer er opptatt av dyrs status, og hvilken tilstand av bevissthet ulike dyr har. Dermed setter han på spissen spørsmålet om hvor vidt mennesket står over dyrene. Det er i lys av dette at det blir mulig for ham å innta ytterliggående posisjoner i bioetikken. For tenkningen sin får han både fans og pepper. Renata kjenner ikke alltid igjen bildet som tegnes av mannen, som ifølge henne er hardtarbeidende, glad i familien, liker å gå turer og surfe, men ikke har lest en roman på årevis.

– Hva har kritikerne kalt deg, Peter Singer?

– Den farligste mannen i live.

Han har til nå sittet tilbakelent. Nå lener han seg frem. Kona er kjapp i replikken:

– Håper du, ja.

– Vel, de sier farlig, men hvis jeg hadde den betydningen folk trodde jeg hadde, ville jeg mene det var positivt. Så det er vel det Renata mener? Jeg skulle ønske at det var sant, fordi jeg tror den innflytelsen hadde gjort verden til et bedre sted.

– Det skjer da allerede: I flere land er det åpnet for eutanasi?

– Folk ser at det fungerer, og de ser at disse skråplan-antakelsene ikke stemmer: At dette skulle lede til at det blir mer og mer utbredt med drap, og at vi til slutt ville drepe alle og ende der nazistene var. Det er ganske enkelt ikke sant.

LES PÅ VERDIDEBATT.NO: Verdens farligste filosof 

Hellighet

Et sted der loven for øyeblikket er i spill, er i hjemstaten Victoria i Australia. Her kan det bli tillatt med legeassistert dødshjelp om kort tid. Et lovforslag er under behandling. Det som drev frem saken, var folks erfaringer med å se sine kjære dø i smerte, mener Renata.

– Det er åpenbart mot manges idé om livets hellighet, men det er det til gjengjeld mye annet som også er. Kriger er mot ideen om at livet er hellig, og alle synes det er greit, sier Renata.

– Ikke alle, parerer Peter.

– Hva er det som er så galt med at livet er hellig?

– Mye er galt med den ideen. Den er skyld i unødvendig lidelse. Den som er terminalt syk, vil lide i månedsvis uten grunn hvis vi ikke hjelper ham å dø. En annen ting er hvorfor menneskelige dyr skal gis en slik vurdering, men ikke livene til ikke-menneskelig dyr? Det er behov for å grunngi den distinksjonen, og jeg synes ikke den kan rettferdiggjøres. Særlig ikke i det du bruker ideen om livets hellighet på menneskeliv som ikke har kognitiv kapasitet som overgår det ikke-menneskelige dyr har. Jeg tror at vi på mange måter har flyttet oss vekk fra den doktrinen, den smuldrer allerede opp fra kantene. Sier vi at noen er hjernedød, men at hjertet kan brukes til andres nytte, har vi allerede redefinert døden, og dermed avvist doktrinene om livets hellighet, sier Peter Singer.

Hva er vi?

Spørsmålet som er tittelen på denne artikkelen, «hva er da et menneske?», trekker de begge derimot på skuldrene av.

– Jeg skjønner ikke spørsmålet. Er det om mennesker er forskjellig fra dyr? spør Renata, og får svar av Peter:

– Det er renessansegreier. Ecce Homo. Om menneskets plass i universet, slik som om vi mennesker står midt mellom dyrene og en guddommelig væren. Jeg ville plassere spørsmålet i en annen historisk kontekst.

– Likevel: Vil vi noen sinne slutte å stille dette spørsmålet?

– Det kan jeg ikke forutsi. Det er egentlig et spørsmål jeg ikke har stilt meg på mange år, og jeg kan ikke huske sist gang noen spurte meg «hva er vi?», «hva er mennesket?». Jeg synes ikke det er så relevant. Vi har forandret oss. Vi vet at vi har utviklet oss fra andre dyr, at vi har ikke-menneskelige slektninger, noen nærmere oss enn andre, det er svarene naturvitenskapene har gitt oss. Men det forteller ikke hva vi burde gjøre når vi er her.

– Selv om vi avviser at en slik gud-menneske-dyr-orden finnes, er det vel fortsatt et hierarki der: Bare at det nå er du som setter deg selv i en guddommelig posisjon til å bestemme hvem som har nådd hvilket bevissthetsnivå og dermed kan kreve noe?

– Jeg ser ikke mitt syn som en erstatning for et gammelt syn. At en guddom skulle stå bak en naturlig orden er bare eventyr. Jeg prøver ikke å erstatte det. Men jeg prøver å se etter hva vi har av bevis for å vite noe om den verden vi lever i. Og jeg mener det er viktig å vite hvilke dyr som er bevisste, for når de er bevisste, kan du forårsake at de lider eller får gode liv. Det er grunnen til at min etikk strekker seg til ikke-menneskelige dyr. Når et vesen er bevisst, betyr det noe hvordan du behandler dem, fordi du kan forårsake livene deres til å gå bra eller dårlig utfra deres egne subjektive posisjon.

Interesser

I Peter Singers etiske univers handler det ikke om rettigheter, men om interesser som veies mot hverandre. Å handle galt mot noen, vil være å handle i strid med deres interesser. Derfor hevder Singer at det ikke blir moralsk forkastelig hvis foreldrene tar livet av et spedbarn, som foreldrene mener vil være til byrde for andre. For det nyfødte barnet mangler bevissthet om seg selv, og har heller ikke utviklet ønsker for fremtiden.

I sine tekster viser Singer til at det har eksistert kulturer som har praktisert spedbarnsdrap, men at vi i dag styres av en motvilje, en gammel arv fra en jødisk-kristen forestilling om at menneskelivet er skapt i Guds bilde. At det er hellig og ukrenkelig.

Peter Singers etikk har vært sammenlignet med nazismens ideologi.

Selv har både han og Renata jødisk bakgrunn. Peter sier jødenes erfaring fra 2. verdenskrig kan ha påvirket hans tenkning på flere felt.

– Jeg tror det har hatt noe å si særlig med tanke på min politiske filosofi, det å støtte liberale, demokratiske prinsipper. Det at fascismen tok over, var det knyttet til demokratiets sammenbrudd, at volden regjerte i stedet for loven. Kanskje kan du si at det i noen grad også spiller over på hvordan jeg tenker om måten mennesker behandler dyr, at vi har medfødt makt, at vi ikke bryr oss om deres velvære. Nå ... Spør du etter et underliggende motiv i hele min filosofi, handler det til syvende og sist om å unngå unødvendig lidelse, og lidelsen til det jødiske folket er på så mange ulike måter et skarpt eksempel på det. Min barndom kan ha hatt en formativ påvirkning der.

– Men, legger han til: – Samtidig blir det spekulativt. Det er en umulighet å ha en Peter Singer som vokser opp igjen uten en jødisk bakgrunn, og dermed se om hans filosofiske ideer blir annerledes.

Holocaust

Peter Singers familie kom fra Østerrike, og var ifølge ham «svært assimilerte i det australske samfunnet». Det var annerledes for Renatas familie. De immigrerte fra Polen da hun var fem. Begge foreldrene var holocaust-overlevende, og de hørte til i et miljø der alle var førstegenerasjons immigranter som snakket polsk og jiddish hjemme.

Peter Singer flytter seg litt i stolen og fikler med en plante når Renata snakker om hvordan de feirer høytidene. Han forklarer at han synes det «hyggelig» og at de «spiser god mat og sånn».

– Vår favoritthøytid er den jødiske påsken, som handler om frihet, om å minnes utgangen fra Egypt. Den har stor klangbunn i dag, der folk prøver å unnslippe steder der de blir undertrykt, og komme seg til steder der de kan ha et godt liv, mener Renata, som er president i Kadimah, en organisasjon som jobber med å ta vare på kulturen hun vokste opp i, språket, litteraturen og musikken.

– Dere er ikke religiøse: Blir det ikke poengløst for deg å engasjere seg i noe som er tuftet på noe man mener er poengløst?

– Jeg har tenkt mye på dette. Jeg synes jo ikke det å drive med kultur er like viktig som for eksempel å drive med hjelpearbeid. Men jeg ser at det virkelig ikke er en bra ting å bli separert fra sin kultur. Du ser det hos urfolk, og du ser det i unges identitetssøken. I min kultur snakker vi om at det finnes et gyllent kjede som vi overleverer videre. Jeg mener dette er noe som kan gi en enorm dimensjon til et menneskes liv, sier Renata Singer.

Og denne arven er blitt viktigere med årene, mener hun.

– Jeg tror det kom da foreldrene mine døde – følelsen av at noe er tapt, at det nå er jeg som skal føre det videre, sier Renata Singer.

– Jeg tror det er blitt noe viktigere for meg også. Mindre enn Renata, men jeg har også skrevet en bok om min bestefar som var offer for holocaust, noe jeg ikke ville vært interessert i å gjøre da jeg var i tjueårene, sier Peter Singer.