Hitlers manifest i det fri

Når manuset til Mein Kampf frigis ved årsskiftet 2015/2016, betyr det i bunn og grunn at hvem som helst kan utgi Hitlers manifest. BBC-produsent John Murpy mener det er grunn til bekymring. Gjennom radioprogrammet «Publish or burn» ser han nærmere på konsekvensene av eventuelle nuytgivelser.

– Hvis folk hadde vært litt mer oppmerksomme da den i sin tid kom ut, ville de kanskje oppdaget trusselen som lå mellom linjene. I dag er det fortsatt en farlig bok. Feiltolkninger og det faktum at boken blir tatt ut av sin kontekst, kan skape grobunn for farer. Nynazister er et vedvarende problem, påpeker Murpy.

Rettighetene til boken ble i sin tid overdratt til bayerske myndigheter, da amerikanerne la beslag på Eher forlag mot slutten av 2. verdenskrig. Nå må de se langt etter opphavsretten de hittil har brukt for å holde distribueringen av boken til et minimum.

LES OGSÅ: Tyske jøder: La barna lese Hitlers manifest

Populær i araberverden

– Jeg har vondt for å tro at mange blir trigget til å bli nynazist av å lese boken. Den er lang, kronglete og lite systematisk. Dessuten refererer den veldig til tyske og østerrikske historiske forhold i tiden rundt 1. verdenskrig, sier historieprofessor og ideologiekspert, Øystein Sørensen.

– Hva bygger opp under nynazismen i dag?

– Kontakt med miljøer kanskje særlig på internett med ideologiske forestillinger og argumenter. Det er heller ikke noe problem å få tilgang til sentrale ideer fra Hitlers manifest uten å lese boken.

Utbredelsen av Mein Kampf er i dag størst i araberverden, ifølge Sørensen. Her trigger forestillingen om et slags felleskap der hovedfienden er jødene. Boken har også hatt økende interesse i India blant politikere med hindu­nasjonalistiske tilbøyeligheter.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Latterliggjort

Første del av Mein Kampf ble skrevet mens Hitler satt i fengsel for det såkalte ølkjellerkuppet i 1923. Med boken ønsket han å gi en fremstilling av utviklingen og målet med nasjonalismen, og legger ikke skjul på sitt rasistiske jødehat. På et tidspunkt vurderte han å kalle den «Fire og et halvt år kamp mot løgn, dumhet og feighet». Da den kom ut tre år senere ble den latterliggjort i tyske aviser. De betraktet den som lavmåls, vulgær og uintelligent. Mens en avis anmeldte den under tittelen «Mein Krampf», skrev andre at den representerte slutten på Hitlers politiske karriere. Ti år senere var et helt samfunn bygget opp omkring den samme boken og dens verdier. Mein Kampf hadde blitt nazismens bibel.

– I likhet med mange ekstreme politiske traktater er det viktig å vite hva Mein Kampf dreier seg om. Behovet for kunnskap må gå foran hensynet til at noen vil føle seg støtt. Det er sikkert mange ofre for kommunistisk terror som vil føle seg støtt av Maos lille røde, men de protesterer likevel ikke på at den blir utgitt, påpeker Sørensen.

Gullforgylt og glossy

Med Hitler ved makten spanderte staten Mein Kampf på nygifte par mens vel ansette embetsmenn fikk gullforgylte utgaver av boken. I dag planlegges det nyutgivelse ved Institutt for samtidshistorie ved Universitetet i München. Her vil originalteksten suppleres av løpende kommentarer som peker på forvrengninger av sannheten. Den bayerske regjeringen forespeilet bevilgninger til utgivelsen, men trakk støtten etter at de møtte kritikk fra flere overlevende etter Holocaust.

– Akkurat nå sitter jeg og leser tidsskriftet til IS, den såkalte Islamske staten. Det er ikke mindre støtende, det, forteller ideologekspert Øystein Sørensen.

– Forskjellen er at mens man på Hitlers tid utga pamfletter i begrensede opplag på obskure forlag, er dagens distribusjon langt mer farlig med sine glossy fremstillinger på internett. IS har en imponerende layout, masse illustrasjoner og oversettelse til en rekke språk. Her skryter de blant annet av at de har gjeninnført slaveriet.

LES OGSÅ: 30. januar 1933 – datoen som forandret Europa

Krevende lesning

Direktør for Fritt Ord, Knut Olav Åmås, leste Mein Kampf da han studerte politisk filosofi for 25 år siden. Boken befant seg i originalutgave i hyllene på Universitetet i Bergen, med sitt lett gjenkjennelige hakekors på omslaget.

– Boken er allerede tilgjengelig i millioner av eksemplarer. De som har villet lese den, har kunnet gjøre det uten store problemer. Derfor tror jeg heller ikke det blir så stor forskjell når rettighetene nå frigis, påpeker Åmås.

Selv synes han boken var krevende å lese.

– Ved siden av Hitlers ekstreme verdensbilde har han en veldig intens og anmasende stil å skrive i. Dessverre ble den likevel vellykket for sitt mål. I dag er den et viktig historisk kildeskrift for å få tilgang til Hitlers og nazismens ideologi og tenkemåte innenfra. Å utgi den med kritiske kommentarer er et godt begrunnet utgivelsesprosjekt, mener Åmås.

En norsk oversettelse ble utgitt i 1941 på J.M. Stenersens Forlag. Forlaget Nexus trykket opp boken på nytt i 2002, men den ble stoppet på grunn av manglende rettigheter. Fritt Ords direktør tror ikke det lurer noen store farer når frigivelsen av rettighetene snart er et faktum.

– Utgivelsesfrihet er alltid en risikabel sak, fordi alle som har interesse av å bruke den til sitt formål dermed har ubehagelig mulighet til det. Og vi lever i en politisk risikabel tid i Europa. Jeg tror likevel den største interessen vil være som rent historisk materiale.

Løpende kommentarer

Forlegger Erling Kagge har forståelse for at nyutgivelser av boken møter motstand blant annet fra Holocaust-overlevende, likevel vurderte han å utgi boken nå som rettighetene frigis.

– I utgangspunktet kunne vi utgitt både stalinistisk og nazistisk litteratur, men vi har til enhver tid altfor mange bokideer i forhold til kapasiteten. Derfor kommer vi heller ikke til å utgi Mein Kampf, sier Kagge.

– Tror du det blir blest rundt boken?

– Hvis de som eventuelt velger å utgi den har flaks, klarer de å få noen til å argumentere og demonstrere mot den. Utgivelsen er nok uansett tjent med et godt forord. Kommunistisk litteratur får komme ut, og dette er jo noe av samme ulla. I et land som Norge er det viktig at det er lov til å utgi kommunistisk, nazistisk og fascistisk litteratur, så lenge man ikke bryter andre regler. En annen innstilling vil neppe føre noe godt med seg.

LES OGSÅ: – Nord-Koreas leder har Hitlers «Mein Kampf» som ideal

Bombastisk

Spørsmålet er om noen i det hele tatt ønsker å utgi Mein Kampf. I følge avisen The New Yorker er boken så full av bombastiske utsagn, dveling ved historiske bagateller og rotete ideologiske tråder at både seriøse historikere og nynazister vil ha liten interesse av den.

– Det er også mange flerstavelsesord der, det kan bli litt tungt for en del av målgruppen, smiler Kagge.