Henter frem Badens glemte festmusikk

Conrad Baden var i sin levetid en av Norges mest betydelige komponister og musikere. I dag har han gått i glemmeboken for mange, men i morgen hentes han frem igjen. Det skjer når Strømsø kirke i Drammen markerer sitt 350-årsjubileum med en festkonsert onsdag kveld.

Her fremføres en jubileumskantate av Baden, skrevet til feiringen av kirkens trehundreårsdag i 1967.

– Badens musikk framføres ikke så ofte i dag, og denne kantaten har sannsynligvis aldri vært spilt siden urframføringen, forteller kantor Anders Eidsten Dahl.

LES OGSÅ: Kirken glemte barnekorene i milliardsatsing

Preget musikklivet

Men kanskje kan konserten føre til at Badens musikk får et nytt løft?

Kirkemusikeren og kirkehistorikeren Harald Herresthal mener komposisjonene til Baden hadde fortjent å bli spilt langt oftere:

– Det blir spennende å se om musikken tas i bruk av flere når dette verket nå hentes frem, sier Herresthal, som i 2008 var med på å gi ut en plate med seks av Badens i alt 20 orkesterverk.

Baden døde i 1989, men hadde da satt sitt preg på norsk musikkliv i en mannsalder. Han var organist i 47 år, blant annet i Strømsø kirke, han var musikkanmelder i både Vårt Land og Morgenbladet, og han underviste flere generasjoner musikkstudenter i satslære ved Musikkonservatoriet i Oslo, siden Norges Musikkhøgskole. Men ikke minst var han komponist.

Musikken hans dekker de fleste former, fra orgelverk til orkestermusikk.

LES OGSÅ: – Det finnes ikke kirkemusikk

Mellom to stoler

Imidlertid slet han med å treffe sitt publikum. Han falt litt mellom to stoler, sier Anders Eidsten Dahl.

– Han er jo ingen modernist som Ligeti eller Norheim. Han er en klassiker, og tviholder på de gamle formene, men så bruker han likevel moderne dissonanser, og er blant annet innom tolvtonemusikken. Slik faller han utenfor i det moderne musikkmiljøet, mens han nok ikke kommuniserer like godt med det mer tradisjonelle konsertpublikummet, sier kantoren, og røper at det å innstudere både jubileumskantaten og orgelverkene som skal fremføres samme kveld, har vært å dykke ned i ukjent farvann.

– Baden har en komposisjonsteknikk og et musikalsk språk som er litt fremmed for oss i dag. Vi er nok litt mer på melodier og fine harmonier, mens i hans musikk er det snarere linjespillet som er viktig. Samtidig, når det gjelder jubileumskantaten, er jo dette en brukskantate. Og Baden har tenkt praktisk: For selv om det er et litt uvanlig tonespråk for eksempel i korstemmene, skal det likevel være mulig å fremføre det – og kantaten har noen perlesteder som virkelig er flotte, sier Eidsten Dahl.

Stilmangfold

– Det er ofte slik at komponister er aktuelle i sin levetid, og så går det noen tiår før man begynner å grave dem frem igjen, sier Harald Herresthal.

Han svarer «absolutt» på spørsmål om Badens musikk kan være aktuell for nåtidige ører, og viser til at den har et stort stilmessig mangfold:

– Han hører til en etterkrigsgenerasjon som startet med å skrive romantisk preget musikk, og så begynte å skrive mer neoklassisk. På femtitallet kom den nye avantgarde-musikken. Baden ville følge med, og komponerte også modernistisk. Men han var nok mer konservativ i sitt hjerte, og mens orkesterverkene er mer utforskende, er spesielt kirkemusikken mer tonal og iørefallende, sier Herresthal.

Og det er først og fremst kirkemusikken som har et etterliv, ifølge TONO. Av hans verk, er «Døden må vike for Gudsrikets krefter» desidert mest spilt de siste årene, opplyser kommunikasjonsjef i TONO, Willy Martinsen:

– Når vi ser på hvordan hans musikk har vært benyttet de siste fem årene, er det hovedsaklig på gudstjenester. Det har også vært noe aktivitet fra radiospilling samt på konsert, men dette er ikke de store volumene, sier Martinsen.

LES OGSÅ: Hun kalles for den nye Mozart

«Saltkråkan»

Jubileumskantanten er bredt anlagt, for kor, orgel, strykere, blåsere, pauker og to solister. Teksten er skrevet av Bjarne Eriksen, og var opprinnelig laget til et jubileum i Strømsø 25 år tidligere, altså i 1942.

– Den bærer noe preg av å ha blitt til under krigen. Men «Strømsø» nevnes kun en gang i teksten. Den er derfor lite stedbundet, og burde være aktuell også for andre, sier Jørn Fevang, som dirigerer Bragernes kantori som fremfører verket i morgen.

Spørsmål er likevel om musikken er for uvant.

– Dette er flott, musikantisk og livlig. Litt «Saltkråkan»-aktig. Men det treffer kanskje ikke helt den bølgen vi er i akkurat nå, sier Fevang.

Men kollega Anders Eidsten Dahl innvender at selv Bach gikk i glemmeboken like etter sin død:

– Ting går jo i bølger. Og hvis musikken har livets rett, så kommer den til å overleve, avslutter Eidsten Dahl.

LES OGSÅ: Landets eneste kvinnelige toppdirigent