Gut­te­bo­ka bed­re enn sitt ryk­te

Gut­te­bø­ke­ne gjor­de nep­pe ska­de, og var ikke mer ujev­ne enn an­nen skjønn­lit­te­ra­tur på den­ne tida, hev­der Rolf Rom­øren.
Lit­te­ra­tur­fors­ke­ren fra Høg­sko­len i Ag­der har satt seg fore å bi­dra til å gi de gam­le gut­te­bø­ke­ne den plass i bar­ne­lit­te­ra­tu­ren han me­ner de for­tje­ner. Den­ne lit­te­ra­tu­ren er mer enn spen­nen­de rø­ver­ro­ma­ner. Rom­øren fin­ner mo­ral og idea­lis­me både hos bok­hel­te­ne og hos den le­den­de bar­ne­bok­for­leg­ge­ren i pe­ri­oden, Windju Si­mon­sen. Flere nor­ske for­fat­te­re fikk en start i hans for­lag.
Ro­ma­ne­ne er rik­tig­nok gan­ske enk­le og tra­di­sjo­nel­le i for­men. Ho­ved­per­so­nen får en ut­ford­ring han må tak­le. Han set­tes på prø­ve, mest­rer opp­ga­ven og vok­ser på den, sier han.
Hvor­for fikk gut­te­bø­ke­ne så dår­lig ryk­te?
Gyl­den­dal og and­re sto­re nor­ske for­lag opp­da­get po­ten­sia­let i dis­se bø­ke­ne. De had­de sett Windju Si­mon­sens fram­gang i det­te mar­ke­det og ut­kon­kur­rer­te snart hans ves­le for­lag med uten­land­ske over­set­tel­ser til dum­ping­pris. De sto­re for­leg­ger­ne lyk­tes i å stemp­le hans bø­ker som an­nen­rangs og tri­vi­ell lit­te­ra­tur, uten at de­res al­ter­na­tiv var sær­lig bed­re, sier Rom­øren.
De sto­re fikk et­ter hvert lit­te­ra­tur­his­to­ri­ker­ne på sin side. I Son­ja Ha­ge­mans Bar­ne­lit­te­ra­tur i Nor­ge 1914-1970 er for­la­get rett og slett ikke nevnt, på­pe­ker han. Mens Norsk Bar­ne­lit­te­ra­tur­his­to­rie som kom ut i 1997, av­spei­ler nye hold­nin­ger til den­ne lit­te­ra­tu­ren. Her er både Windju Si­mon­sen og gut­te­bø­ke­ne om­talt.

Gut­te­ne les­te mest. Hva var for­leg­ger Si­mon­sens stør­ste for­tje­nes­te?
Han bi­dro sterkt til å etab­le­re en le­se­kul­tur om­kring barn. På 1930-tal­let var det i mot­set­ning til i dag, gut­te­ne som les­te mest. Jeg tror gut­te­ne had­de mer nese for sli­ke bø­ker for­di his­to­ri­ene om in­gen­iør­er, re­por­te­re og opp­da­ge­re ap­pel­ler­te til gut­ters drøm­mer om en spen­nen­de fram­tid og kar­rie­re­mu­lig­he­ter, re­flek­te­rer Rolf Rom­øren.

Tar­zan. Det var Windju Si­mon­sen som be­gyn­te å gi ut de po­pu­læ­re bø­ke­ne om jun­gel­gut­ten Tar­zan. De and­re bok­hel­te­ne var også even­ty­re­re på uli­ke vis. Vi mø­ter flere spei­der­gut­ter som kom­mer ut for di­no­sau­rer el­ler ord­ner opp med kjelt­rin­ger. Rom­in­gen­iør­er som rei­ser til frem­me­de pla­ne­ter, må ha vært gren­se­spren­gen­de 30-40 år før det første men­nes­ket had­de gått på må­nen. Fly­ge­re som kas­ter seg ut i hals­brek­ken­de vå­ge­styk­ker, re­pre­sen­ter­te et an­net nytt og lok­ken­de kar­rie­re­valg.
Gut­ter den gang som nå har teft for de me­di­ene som vir­ker mest fram­tids­ret­tet. I dag er det bil­de­me­di­ene, de di­gi­ta­le. Der­for har jen­te­ne over­tatt le­sin­gen i våre da­ger, mens gut­ta pri­ori­te­rer tid for­an tv- og pc-skjer­mer, kom­men­te­rer han med fare for å his­se på seg fe­mi­nis­ter.

Børs og ka­te­dral. På drøyt ti år før kri­gen ga Windju Si­mon­sen ut 107 gut­te­bø­ker og om­sat­te til sam­men én mil­li­on bar­ne­bø­ker. Den øko­no­mis­ke mo­to­ren i for­la­get var uten tvil Tar­zan-bø­ke­ne, men han ga også ut en rek­ke prek­ti­ge kost­sko­le­ro­ma­ner og øns­ket ty­de­lig å bi­dra til den mo­ral­ske opp­fost­rin­gen av ung­dom­men med fag­bø­ker som Ån­de­lig sunn­hets­læ­re for unge menn, fra 1929.
Hvis han kun­ne levd av det, tror jeg Si­mon­sen vil­le pri­ori­tert flere krist­ne og mo­ralsk opp­byg­ge­li­ge bø­ker for barn, men han var en rea­lis­tisk og prag­ma­tisk for­leg­ger. Han tjen­te både børs og ka­te­dral på en gang, sier Rolf Rom­øren.
Eld­re men­nes­ker han har in­ter­vju­et, har dess­uten for­talt ham at Tar­zan-bø­ke­ne var høyt­les­ning både på spei­der­lei­rer og un­der kon­fir­ma­sjons­for­be­re­del­se­ne. De el­le­ve første av se­ri­en på 23 bø­ker kom ut i regi av Windju Si­mon­sen.
For­la­get sat­set hel­ler ikke en­si­dig på lønn­som­me over­set­tel­ser, men ble nær­mest et skri­ve­verk­sted for unge og hå­pe­ful­le skri­ben­ter. Si­mon­sen ar­ran­ger­te skri­ve­kon­kur­ran­ser, og vin­ner­ne fikk ma­nu­set sitt på trykk en­ten i bø­ker el­ler i ju­le­hef­ter, sier han.

Fa­vo­rit­ter. Bern­ard Stok­kes spen­nings­ro­man Bjør­ne­klo var en fa­vo­ritt blant for­la­gets unge le­se­re. Emil Her­je var et an­net for­fat­ter­skap som sann­syn­lig­vis ble etab­lert tak­ket være Si­mon­sens for­lag. Flem­ming-bø­ke­ne av dan­ske Gun­nar Jør­gen­sen ble også slukt av nor­ske gut­ter.