Gospelens påskebudskap som livsstil

Sju av elleve sanger på Oslo Gospel Choirs (OGC) nye musikal, Messiah, er direkte knyttet til påskens budskap. Koret, som i en årrekke har samlet smekkfulle julekonserter i Oslo Konserthus, og var med å starte det som er blitt et massivt julekonserttilbud her i landet, retter nå søkelyset på det som dirigent Tore W. Aas, Kine Ludvigsen Fossheim og Hans Petter Hammersmark, er enige om er den viktigste kristne høytiden.

Fundamentet

– At Jesus døde og stod opp igjen, er fundamentet i kristendommen, i gospelmusikken, og i mitt eget liv. At påsken er blitt mindre omtalt, og mindre besunget enn jula, har nok mest kommersielle årsaker. Nå gjør i hvertfall OGC en innsats for å rette på det, sier korets yngstemann, Hans Petter Hammersmark.

– Jeg synes OGC burde dratt på en påsketurné med Messiah, for å minne om at påsken egentlig handler om helt andre ting enn påskesol, påskeegg og påskekrim, sier mangeårig solist i koret, Kine Ludvigsen Fossheim.

– God idé, men vi må ikke glemme at OGC synger jule- og påskebudskapet hele året, sier dirigent Tore W. Aas.

– Musikalen Messiah, med stor vekt på Jesu død og oppstandelse, er uansett det viktigste jeg noen gang har skrevet. At noen av dem som liker julesangene våre kan oppleve det tyngre å ta inn påskebudskapet, gjør ikke sangene mindre viktige, sier de 59-årige dirigenten som med OGC ga Norge gospelsjokk på 1990-tallet, og fremdeles holder koken med landets fremste gospel-lokomotiv.

LES MER: Skulle bli pastor, ble soulsanger

Tro og håp.

En nøkkelsang på Messiah er den nest siste låten på plata, «Don't You Cry», med Kine Ludviksen Fossheim som solist. Et stykke inn i sangen flettes en sekvens fra Händels Messias inn. Under OGCs lanseringskonserter i Holland i slutten av mars, opplevde de tre gospelartistene at responsen under denne låten nærmest stod i taket.

– Budskapet om at Gud ofret sin eneste sønn for oss, båret fram av kraften i gospelmusikken, ble en utrolig sterk opplevelse, sier Hammersmark.

– Jeg har fått over hundre e-poster fra hollendere som sier sangene om påskens budskap har gitt dem et nytt håp i livet, en tro, eller en dypere forståelse av hva kristendommen egentlig dreier seg om. Det har ikke med OGC å gjøre, men hvordan Gud fremdeles kan trenge igjennom all støyen vi omgir oss med, sier Tore W. Aas.

LES MER: Marthe Wang: Gospel og jazz-pop

Trosinvitasjon.

Gospeltrekløveret tror Gud kan virke gjennom sang og musikk, uavhengig av avsenderens ståsted. De er likevel overbevist om at det merkes om en sanger mener det han eller hun synger om, eller om det bare framføres. Det første Tore W. Aas i alle år har spurt om under opptaksprøver til koret, er om de som ønsker seg inn i koret tror på det OGCs sanger handler om?

– Det har alltid vært det viktigste kriteriet for å bli medlem. OGC har aldri vært forkynnere som prøver å skremme noen inn i Guds rike, vi kommer bare med en invitasjon. Men da mener jeg de som inviterer, må tro på det de inviterer til.

Et kall

Tore W. Aas kan forstå at artister som er kristne er redd for å gå glipp av en karriere ved å være tydelige på troen i tekstene.

– Samtidig synes jeg det er merkelig at man ikke vil bruke talentet sitt til å formidle det som jeg vil anta er noe av det viktigste i livet deres.

– For meg hadde det vært uaktuelt å ikke synge om troen. Det er det viktigste i livet mitt, derfor kan jeg ikke tenke meg noen bedre måte å bruke talentet mitt på enn å synge «Hallelujah! Christ Is Risen» fra Messiah, sier Hammersmark.

– Er gospelmusikken et kall?

– Ja.

LES MER: Tønes tyr til Skriften

Livsstil

Da Hans Petter Hammersmark under avslutningsrundene i The Voice i 2012 ble spurt av teamlederen Sondre Lerche om det var viktig for ham å synge kristne sanger, så svarte han at dét var det.

– Jeg hadde ikke problemer med å synge White Stripes’ «Seven Nation Army» heller, men dét var ikke kallet mitt.

– Jeg hadde ingen problemer med å satse på vanlig popmusikk utenfor OGC en periode. De som trodde jeg hadde mistet troen, hadde ingen grunn til å bekymre seg. I OGC blir det likevel annerledes: Å synge solo på «Hosanna», ville vært vanskelig uten å tro på teksten. Sannsynligvis ville jeg begynt å tro på teksten etter hvert, sier Kine Ludvigsen Fossheim, som forteller at fellesskapet i koret også fungerer som en menighet.

– Det er synd ikke flere kristne artister tenker som Kine og Hans Petter. De er frimodige, uten å virke belærende. Slik husker jeg også at Andrae Crouch, korets viktigste gospel-inspirator, var: Midt under en middag kunne spørre kelneren om han kjente Jesus. Slik gospel var en livsstil for ham, prøver jeg å la den være det for meg også, sier Tore W. Aas.

Vil ikke tone ned

I tider hvor det også i kristne sammenhenger diskuteres om Jesus virkelig stod opp igjen, mener Tore W. Aas det er viktigere enn noen gang å stå fast ved det kristne evangeliets fundament.

– Uten det ramler hele kristentroen sammen for meg. Etter at OGC hadde vært på Lørdan i NRK TV i 1989, sa et av våre største plateselskaper at de ville skrive kontrakt med oss hvis vi tonet det kristne budskapet kraftig ned. Jeg sa nei, for da ville vi ikke være et gospelkor lenger.