Kultur

– Gjentatte bilder kan gi plager

Medienes fokus på personlige erfaringer og dramatiske beretninger i dekningen av terrorhendelser kan gjøre oss handlingslammede og unyanserte, advarer psykiater.

Bilde 1 av 5

– Jeg synes ikke det er rart om mange trekker seg unna hvis inntrykkene blir for sterke og dekningen for følelsesladd, sier Trond Heir, som er psykiater og forsker ved Nasjonalt kunnskapssenter for vold og traumatisk stress (NKVTS).

Så langt i år har verden blitt rystet av brutale angrep i Belgia, Tyrkia og Orlando i USA. Etter forrige ukes terrorangrep i Nice er førstesidene nok en gang dekket av grufulle beretninger, og mediene er fulle av detaljerte beskrivelser og bilder og videoer fra angrepet.

Folk blir syke

Trond Heir har sammen med kolleger undersøkt forholdet mellom medienes dekning av terrorangrepene 22. juli og de psykiske reaksjonene til etterlatte og pårørende. De fant en sammenheng mellom psykiske plager og hvor mye folk utsatte seg for av mediedekningen.

– Forskning fra USA viser at store doser med gjentatte bilder og videoer fra terrorangrepet kan gi plager hos folk som er sårbare fra før av. I forbindelse med 11. september gikk bildene av tårnene som raste sammen gjentatte ganger på TV, sier han.

LES OGSÅ: Myke mål mer utsatt for IS-terror

Ingen motsetning

Eksempler på slik voldsom dekning kan også være enkeltpersoner som opplevde hendelsene på nært hold, og skildringer av barn og andre ekstra sårbare personer.

Ifølge krisepsykiateren er det ikke nødvendigvis noen motsetning mellom såkalt terrortrøtthet, altså at vi blir uinteresserte i terror, og overdose av grusomheter. Noen reagerer ved å trekke seg unna hvis dekningen av terrorhendelser blir for voldsom, mens andre blir engstelige eller deprimerte.

Et kjent grep i mediene er å ta utgangspunkt i enkeltpersoner som opplevde hendelsen på nært hold. Dette kan ifølge Heir fort bli veldig følelsesladd. Samtidig har vi et stort behov for informasjon om det som har skjedd.

– Det vi trenger fra mediene er mest mulig saklig informasjon, slik at vi kan forholde oss samlet til det som skjer, uten å bli for overveldet eller å trekke oss unna, sier han.

LES OGSÅ: Farlig å knytte terror til religionskonflikter

Immune overfor andres nød?

I en kronikk i Aftenposten i etterkant av terroren i Nice utfordrer biskop i Tunsberg, Per Arne Dahl, oss alle til å ta vare på følsomheten i møte med grufulle hendelser. Han er opptatt av hvordan mediene presenterer terrorhendelser, slik at vi kan forholde oss til dette på en mest mulig klok måte.

– «Hold skinnet ditt mjukt, la det ikke stivne,» skrev Hans Børli. Dette var en viktig inspirasjon når jeg skrev kronikken, sier han.

– En måte å bevare vår følsomhet på er å ha noen å elske og å forsøke å praktisere det, sier Dahl.

Han er redd for en brutal mediedekning, og mener det er viktig at fakta kommer frem på en opplysende måte, men uten å lamme.

– Det krever modenhet hos de som arbeider i redaksjonene å finne en god balanse mellom nødvendige fakta og det som skaper unødig frykt. Det handler ikke først og fremst om hva man sier, men hvordan det fremføres, sier han.

Han skriver i kronikken i Aftenposten at de tragiske hendelsene i Regjeringskvartalet og på Utøya gjorde oss følsomme og sårbare, fordi volden rammet oss selv. Det krever årvåkenhet for at vi ikke blir immune overfor andres nød. Dahl er bekymret for at for eksempel et terrorangrep i Kabul som dreper 120 mennesker resulterer i bare én nyhetssending, mens mediene hadde nyhetsinnslag om 22. juli daglig i over et år etterpå.

– Vi burde ha en bedre balanse slik at man også får synliggjort lidende menneskers ansikt langt unna, sier biskopen.

LES OGSÅ: Kun høyreekstrem terror samlet landet

Flere nyanser

– Det er noe med måten vi snakker om terrorhendelser på som gjør at vi risikerer å skape et klima preget av mistenksomhet og frykt.

Det sier Henrik Syse, filosof og seniorforsker ved Institutt for fredsforskning (PRIO). I likhet med Per Arne Dahl er han opptatt av at terror også rammer ikke-vestlige samfunn, og uavhengig av religion og etnisitet.

Selv om det er viktig å ta terroristene og deres gjerninger på alvor, og gjennomføre nødvendige sikkerhetstiltak, savner Syse mer balanse i nyhetsdekningen.

– Vi må legge vekt på positive ting som skjer rundt omkring. Det finnes utallige eksempler på samarbeid på tvers av religion og etnisitet.

Dette er arbeid som ifølge Syse demmer opp for konflikter og motsetninger mellom folk. Dessverre får konfliktene mer oppmerksomhet enn samarbeidet.

– Det er naturlig at mediene skriver om det mest dramatiske. Men nettopp da trenger vi også balansen. Selv er jeg opptatt av å vise mine barn at vi selvfølgelig er gode venner med for eksempel våre tyrkiske, muslimske servitører når vi er på ferie der, sier han.

Hans viktigste budskap er at frykten for terror – og kampen mot den – går på tvers av religiøs bakgrunn.

– Vi må være forsiktige med å gi et urettferdig inntrykk av «oss og dem» når vi forholder oss til terror, sier filosofen

LES OGSÅ: Religion blir brukt i terrorisme

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur