Gir seg med rockeprogram med sending nr. 666

7. september 2002 var Pyro på luften for aller første gang. Da, som nå, var det Asbjørn Slettemark og Tor-Otto «Totto» Mjelde som satt bak mikrofonene.

Men nå er det slutt, tirsdag kveld gir de seg med sending nummer 666. Og selv om de to rockefantastene kan mistenkes for å ha planlagt å gi seg på sending nummer 666, dyrets tall, så er ikke det tilfelle.

– Faktisk så er det helt tilfeldig. Programmet ble tatt av nå, og så ble vi spurt om vi skulle holde på over sommeren. Så er det jo sånn at vi har gledet oss til sending nummer 666, så da passet det fint å kutte på den dagen, sier Asbjøn Slettemark.

– En av de tingene vi elsker med rocken er den sirkusaktige flørtingen med symbolikk, enten det er Kiss sine masker, eller det er Iron Maiden som synger om «the number of the beast». Vi liker den litt tullete symboldyrkingen i hardrock.

Følg oss på Facebook og Twitter!

– Ja, hva er greia med denne symbolikken i hardrocken?

– Innenfor hardrocken, spesielt på 70- og 80-tallet, så laget man jo masse sirkus, show og teater. Noe av det som funker, er flørting med all mulig religiøs estetikk Enten det er på den okkulte siden eller på den andre siden. Black Sabbath har jo for eksempel kristne låter, sier Slettemark.

LES OGSÅ: Mørk romjulsrock fra Extol

– Vemodig å gi seg

I løpet av de tretten årene som er gått siden de startet opp, har Pyro skaffet seg en trofast lytterskare. Men at de skulle få holde på i 13 år, hadde Slettemark aldri trodd.

– For oss er det litt vemodig å gi seg, men samtidig er det helt greit. Vi føler vi har gjort det vi kom for å gjøre. Forhåpentligvis tar statskanalen ansvar og finner noen andre som kan gi litt rock til folket, sier Slettemark.

Programlederen sier at de har vært opptatt av å spille ny norsk rock og hardrock som ikke får plass i NRKs flater forøvrig.

– En ting vi er stolt av, er at vi har spilt masse kule band på radioen før alle andre og gitt plass til de som kanskje ikke regner med å bli spilt for et så stort publikum som vi har hatt, slår Slettemark fast.

LES OGSÅ: Rocker ved mannsbastionen

– Kristenrock er ofte alvor

Én av de 666 sendingene viet Pyro også til metalband som defineres som kristne og de har lovprist det kristne norske ekstremmetalbandet Extol. Slettemark mener det i hardrocken er større åpenhet for at band kan være religiøse nå enn tidligere.

– Litt av det som kjennetegner moderne hardrcok er at den er åpen for alt, enten det er alvor eller tull. Forskjellen her er jo at mens kristenrock ofte er alvor, så gjør de som flørter med oppnedkors, pentagrammer og 666 det aller oftest som en gimmick, som et teater, sier Slettemark.

– De som flørter med det okkulte har kanskje ikke så mye sataniske tanker i utgangspunktet?

– Nei, det er et par svensker, men vi spiller alt vi. Hadde det kommet et metalband som står med burka på coveret, så hadde vi spilt dem også. Det hadde vært veldig gøy.

Merket for livet

Tirsdag kveld klokken 21 går siste programmet, nr. 666, på luften på P13. Det skal fylles med mimring, takketaler, følelser og, som seg hør og bør, masse tung rock. Men selv om programmet legges ned, er programleder Slettemark merket for livet.

– På femårsjublieet vårt så var vi på en turné i Norge, der vi hadde konserter fire forskjellige plasser. Da tatoverete jeg en bokstav i hver by. P-Y-R-O, med bokstav fra forskjellige hardrocklogoer. P for Poison, Y for Slayer, R-en fra Iron Maiden og O-en fra Dio. Vi har holdt på i 13 år, men jeg er merket for livet.

LES OGSÅ: Har rocket i flokk i 50 år

Men selv om han ikke skal rocke NRKs sendeflater på radio lenger, så blir Slettemark neppe arbeidsledig. Han driver blant annet det populære krimnettstedet op5.no, han fortsetter selvfølgelig med musikkjournalistikk og han må løpe etter sin syv måneder gamle sønn «som nettopp har lært å kravle».

En fest eller to blir det kanskje også plass til, og skulle du noen gang møte Asbjørn Slettemark på fest, er det en ting du ikke må gjøre.

– En må aldri kutte låter midtveis på fest. Har du satt på en låt, eller andre har satt på en låt du selv ikke liker, så må du ikke kutte de. Det er min type blasfemi, avslutter Slettemark.