Kultur

Frykter Widvey bare tenker penger

Forfatterforeningene er skeptiske til at kulturministerens nye næringspolitiske råd inneholder få utøvende kunstnere.

Lars von Triers filmprodusent Peter Aalbæk Jensen og Jo Nesbøs svenske agent Tor Jonasson er blant de som skal gi kulturminister Thorhild Widvey råd om hvordan drive næringsutvikling på kulturfeltet. Torsdag lanserte hun sitt næringspolitiske råd for kulturelle og kreative næringer, som består av folk som har hatt kommersiell suksess innen dataspill, musikk, film, design, arkitektur, litteratur, IKT og finans.

LES OGSÅ: Disse skal hjelpe Widvey å gjøre kulturen kommersiell

Inntekt, ikke kvalitet

Bjørn Ingvaldsen, som er leder for Norsk barne- og ungdomsbokforfattere, er både kritisk og skeptisk til kulturministerens nye næringspolitiske råd, der litteraturfeltet blir representert av en forlagsredaktør og en bokagent.

– De er dyktige og anerkjente, men den skapende litteraturen er ikke representert her. Hvis salg er eneste kriteriet som skal gjelde, er det en litteraturutvikling jeg er svært skeptisk til, sier Ingvaldsen.

– Bør ikke et utvalg som skal skape kommersiell suksess, bestå av folk som er gode til å selge?

– Spørsmålet er om et næringspolitisk utvalg er veien å gå for å styrke norsk kultur. Jeg har en følelse av at kulturministeren først og fremst er opptatt av kulturen for inntektenes del enn for den kulturelle kvaliteten, sier Ingvaldsen.

Som representant for barne- og ungdomslitteraturen er han mest bekymret for at markedet allerede er for kommersialisert.

– Det er mye fokus på bestselgere, og de lettvinte bøkene får mer plass i offentligheten en god barne- og ungdomslitteratur. Masseproduserte og oversatte serier dominerer markedet, og det er vanskelig å nå fram med gode, norske bøker for barn og unge.

Uheldig sammensetning

Sigmund Løvåsen, leder i Forfatterforeningen, mener det er for få skapende og utøvende kunstnere i utvalget, samtidig som mens produsentleddet er tungt inne.

– Det er ofte motstridende interesser mellom ulike ledd i verdikjeden, noe som gjør sammensetningen av utvalget uheldig. Viktige perspektiver kan bli borte når råvareprodusentene i kunst- og kulturmarkedet er så svakt representert i utvalget, sier Løvåsen.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Skal kunne leve av kunsten

Statssekretær Bjørgulv Borgundvaag i Kulturdepartementet mener det er viktig å understreke at dette ikke er en enten eller-situasjon, men heller både og.

– Regjeringen vil fortsette å investere i kunst vi trenger, som ikke kan bære seg selv. Samtidig er regjeringen opptatt av at flere kunstnere skal kunne leve av sitt kunstneriske virke. Vi vil samtidig styrke kunstens og kulturens egen bærekraft og bidra til økt privat finansiering og engasjement - og til at den delen av kunst og kulturfeltet som i større grad kan bære seg selv, kan få gjøre nettopp det.

Han forteller at kunstnerøkonomiutredningen fra januar dokumenterer at utviklingen har gått feil vei for kunstnerøkonomien.

– Kunstnere tjener i dag mindre av inntekten på kunsten de skaper enn før kulturløftet. Vi tror mer oppmerksomhet rundt entreprenørskap kan endre dette. Det næringspolitiske rådet er opprettet fordi regjeringen ønsker råd og innspill til hvordan man kan styrke de øvrige leddene i verdikjedene.

Borgundvaag forklarer at det ikke er de skapende kunstnerne som de har vært ute etter, men de som investerer i og jobber med å få den kunsten og kulturen de har skapt ut i markedet, nasjonalt og internasjonalt, slik at inntektene tilbake til forfattere og andre kunstnere øker.

– Det handler om det som skjer etter at boken er skrevet, musikken og filmen er produsert, spillet og designet er ferdig utviklet.

Ane Bamle Tjellaug

Ane Bamle Tjellaug

Mer fra: Kultur