Kultur

Frykter nye reklameregler

EU vil ha mindre strenge regler for reklame og produktplassering. – Vi bør sørge for at de som ser på familieprogrammene ikke blir utsatt for skjult reklame, sier forbrukerombudet.

– Vi må diskutere hvordan vi kan beskytte barna mot reklame, og spesielt skjult reklame, sier forbrukerombud Gry Nergård.

Hun er kritisk til EUs forslag til endringer i direktivet om audiovisuelle medietjenester, som i hovedsak følges av Norge gjennom kringkastingsloven.

De nye reglene innebærer blant annet at produktplassering skal tillates i sendinger som ikke faller under kategorier som nyhets- og forbrukeropplysningsprogrammer, eller programmer rettet mot barn. EU-kommisjonen ønsker større grad av fleksibilitet rundt bruk av produktplassering, og har derfor ikke satt restriksjoner som gjelder mengde.

LES MER: Skeptisk til flere reklamepauser

Skjult reklame

Forbrukerombudet frykter at de nye reglene for produktplassering vil føre til at produktene får en mer fremtredende eksponering. Slik det er i dag, merkes programmer som inneholder produktplassering med en logo ved starten og slutten av sendingen.

– Det er mye som tyder på at merkingen ikke er god nok, sier Nergård, og viser til en undersøkelse utført av Medietilsynet i år.

– Den viser at under halvparten av seerne får med seg at det er reklame i programmene, og hvilke produkter det er reklame for. Én ting er reklame du kjenner igjen når du ser den, det er noe helt annet med skjult reklame.

Ifølge Nergård bør altså barn og unge spesielt vernes mot produktplassering på TV.

– Vi bør verne om barne-TV-tiden, og sørge for at de som ser på familieprogrammene ikke blir utsatt for skjult reklame.

LES MER: To av tre vet ikke at de blir utsatt for produktplassering

Kommersialisering

– Kommisjonens endringsforslag endrer ikke Norges mulighet til å opprettholde totalforbudet mot reklame rettet mot barn, skriver kommunikasjonsrådgiver Andreas Bjørklund i Kulturdepartementet i en e-post. Det betyr ikke nødvendigvis at barn og unge er beskyttet mot denne typen reklame, mener kritikerne.

– Med dagens teknologiske muligheter er det lett for barn å få tilgang til materiale som ikke er ment for dem, sier Geir Magnus Nyborg. Han er førsteamanuensis ved NLA Høgskolen i Bergen og tidligere leder i Familie & Medier, og har utarbeidet svar til høringsrunden om de foreslåtte nye EU-reglene på vegne av organisasjonen.

– Barn har ikke det samme kritiske apparatet som voksne til å møte TV-innhold med, sier Nyborg, som er bekymret for det han omtaler som en langsiktig kommersialisering av mediene.

– Kommersialisering finner stadig nye veier, og politikerne gir muligheter som var utenkelige for bare noen år siden. Det blir vanskeligere og vanskeligere å snakke om beskyttelse av mindreårige.

LES MER: Gir far større plass i reklamer

Økt reklametrykk

En annen foreslått endring i EU-direktivet er at den nåværende grensen på 20 prosent reklame per klokketime skal endres til å gjelde hele dagen. Dermed kan 20 prosent av TV-tiden mellom kl. 7 og 23 vies reklame, og forbrukerombudet tror det kan føre til at reklamen flyttes til tidspunkter der seertallet er høyt.

– Kan det føre til at fredagstacoen avbrytes av mange og lange reklamebolker?

– Det kan hende. De som plasserer pengene sine i reklame, vil jo ha seere til reklamene sine. Spørsmålet er om det blir bedre TV av det, sier Nergård.

– Det ser ut som hensikten er å kanalisere mer penger inn i reklamefinansierte TV-kanaler. Forbrukerne er generelt negative til reklame, derfor mener vi det ikke er noe godt trekk å pøse på med reklame for å gjøre en kommersiell kanal mer populær.

Ifølge Nergård er mindre strenge reklameregler en dårlig løsning for å hindre seerflukt fra tradisjonelle TV-kanaler til reklamefrie strømmetjenester.

– Vi ser jo at folks TV-mønster er i endring uansett. Unge i dag ser mindre på lineær TV. Vi kan tenke oss at reklametrykket bidrar til eskalering, og da går jo vinningen opp i spinningen.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur