Fritt Ord-prisvinner nekter å hylle Hamsun - Vårt Land
annonse
annonse
Annonse
annonse
annonse
annonse
annonse
187510_.jpg

Foto: Stig- yvind Onarheim Blystad

Kultur

Fritt Ord-prisvinner nekter å hylle Hamsun

Sara Azmeh Rasmussen ble invitert til å delta på årets Hamsundager. Hun takker bestemt nei. Hun vil ikke hylle nazisten Knut Hamsun.

«På vei hjem?» er temaet for Hamsundagene i år, for det er 150 år siden treåringen Knud Pedersen, senere kjent som Knut Hamsun, kom flyttende med familien fra Gudbrandsdalen til Hamarøy i Nordland.

– Jeg ble invitert som forfatter etter at jeg tidligere i år debuterte med romanen Skyggeferden, som handler om det å bryte opp og legge ut på reise, forteller Sara Azmeh Rasmussen til Vårt Land. Siden hun kom fra Syria til Norge som flyktning i 1995, har Rasmussen etablert seg som skribent og samfunnsdebattant.

LES OGSÅ: Jon Magne Lund skriver: «Hamsun hylles ikke»

Hun setter pris på at arrangørene av Hamsundagene har lagt merke til romanen hennes, men forfatteren kommer ikke til å reise til Hamarøy til sommeren for å hylle forfatteren Knut Hamsun.

– Etter en ærlig refleksjon klarer jeg ikke annet enn å nekte å delta på Hamsundagene.

Umoden holdning. I en epost til festivalarrangørene er hun tindrende tydelig på hvorfor:

«Jeg forstår at forfatter Knut Hamsun er svært viktig i norsk og europeisk litteraturhistorie. Hans kunstneriske bidrag bør fortsatt ha sin plass i akademia og kulturlivet, men uten at mannen som hyllet nazismen og beskrev historiens største morder, Hitler, som «kriger for menneskeheten» blir hedret med egne festivaler.»

Videre skriver hun:

«Det norske valget om å hylle en stor, litterær skikkelse, til tross for de etiske, mørke sidene i hans politiske valg, viser en umoden, nasjonalsjåvinistisk holdning. Dette skjer på bekostning av et grundig oppgjør med Norges svik mot egne jødiske innbyggere.»

Innse skammen. Sara Azmeh Rasmussen peker på at Hamsun var konsekvent i sitt politiske syn gjennom livet – han angret aldri.

– Han var rasist og sto for inhumane og patriarkalske verdier.

Hun understreker at uansett litterær og kunstnerisk verdi i Hamsuns produksjon, vil hun «ikke være med i en sammenheng der han blir ansett som en autoritet i noen som helst mening».

LES OGSÅ: Ordfører beklager Hamsun-boikott

I eposten til ledelsen for Hamsundagene tar Sara Azmeh Rasmussen også et oppgjør med hele ideen om egne dager for forfatteren:

«Det er rart at nasjonen Norge har en slik trang til å feire egne «vinnere» at man ikke vil innse skammen som er klistret på forfatterskapet til Hamsun og ta et grundig og oppriktig oppgjør med en nazist som bar på et norsk navn og skrev fullkomment og vakkert norsk språk. Det er lettere å kritisere tyske nazister. Infantilt og trist.»

LES OGSÅ: Sara Azmeh Rasmussens avslag og ordfører Rolf Steffensens svar

Brun fortid. Rasmussen forklarer at hennes tydelige avvisning av Hamsundagene også er påvirket av hennes fascistiske og antisemittiske fortid. Da hun i mai ble tildelt Fritt Ords Pris 2012 sa hun dette om fortiden til Vårt Land:

– Jeg kunne ha blitt et veldig, veldig farlig menneske. Jeg var ekstremist og fascist. Det har vært en veldig lang prosess å klare å snakke om det uten å skamme meg til døde eller begynne å gråte. Men det er viktig å fortelle om det.

Fra 1991 til 1993 var Sara Azmeh Rasmussen medlem av Det syriske sosialnasjonalistiske partiet (SSNP), et parti som i tillegg til å være nasjonalistisk og tilhenger av et Stor-Syria, også er klart rasistisk. Noen måneder etter at hun hadde klart å bryte med SSNP, konverterte hun fra islam til kristendommen.

 

Mer å lese
annonse
Kjøp enkeltutgaver
Kjøp dagens avis Mange av Vårt Lands artikler finnes kun i papirutgaven.

Demensthriller mer enn innfrir

Demente Maud prøver å holde fast i hverdagene gjennom håndskrevne lapper. På en av dem står navnet til venninnen Elizabeth.

«Selger skrekkelig bra»

Kanskje vi i mediebransjen har tatt over den virkningsfulle skremselsrollen fra helvetesforkynnerne? spør Lars Gilberg.

«Den gangen svarte himmelen»

Mysteriespillene er et fortidsekko av mange av Facebook-ropene etter mening med livet, skriver Olav Egil Aune.

– Han ga oss ny tilgang til det virkelige

Tomas Tranströmer er død.

«Årets påskeperle på kino»

Korleis når ein inn til eit anna menneske? Nonna Marguerite viser veg, skriv Alf Kjetil Walgermo.

Finner skammelig nærhet

Skammen Charlotte føler, brenner i magen lenge etter at rulleteksten er ferdig, skriver Ane Bamle Tjellaug om filmen «De nærmeste».

– Vi går konkurs om leieprisen tredobles

Kirkelig Kulturverksted og Kirkelig fellesråd krangler om leieprisen for Kulturkirken Jakob.

«Vondt å sjå»

Scena der Maria har siste time før konfirmasjonen, set standarden for resten av filmen, skriv Alf Kjetil Walgermo om «Korsveien».

«Disse mennene kjeder seg nok»

Olav Solvang skriver om hvorfor A-ha gjør comeback - igjen.

VÅRT LAND - EN BRO MELLOM MENNESKER, TRO OG TANKE