Kultur

Fra gudeføderske til folketradisjonsbærer

Jomfru Maria var i middelalderen den sterke ­gudsmoderen. Senere ble hun snill og omsorgsfull. I vår tid er hun redusert til seksualisert objekt.

Synet på jomfru Maria har endret seg dramatisk gjennom historien. Fra å bli framstilt som opphavet til den nye religionen, ble hun i middelalderen framstilt som en opphøyd herskerinne – før hun med reformasjonen ble fjernet fra kirkene og befestet sin plass i folketroen.

– Etter 1537 ble Maria gradvis kastet ut av kirken. Rent fysisk ble bilder og skulpturer fjernet, og Maria forsvant også fra ritualer, prekener og liturgi – og de fleste festdagene hennes ble ikke lenger markert, forteller Karoline Kjesrud, som er postdoktor ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved Universitetet i Oslo.

Hun forsker på hvordan mennesker kommuniserer og lar seg påvirke av ulike visuelle motiver og symboler. Fremstillinger – og oppfatningen av jomfru Maria har vært grunnlaget for en ny ­undersøkelse, som har hatt hovedvekt på perioden fra kristningen og frem til det første hundreåret etter reformasjonen.

Opphav

– I vår første tid med kristendommen var Maria en essensiell brikke i den nye religionen. Som gudeføderske var hun sentral, vi ser det i motiver rundt Epifaniet, (Hellig tre kongers dag) der kongenes tilbedelse rettes både mot Jesusbarnet og gudsmoderen. Det er vel så riktig å omtale dem som vismenn, og Jesus ble heller ikke oppfattet inn i en konge­rolle på den tiden. Han ble vel så sterkt betraktet som den største magikeren, eller vismannen. I bildefremstillinger av denne tilbedelsen er det ofte moren som får både gavene og beundringen. I perioden etter kristningen ble hun regnet som opphavet til den nye religionen, forteller Kjesrud.

Hun viser til en endring i ­Maria-forståelsen rundt 1150.

– Hele kirkesystemet ble nå organisert med sokne­kirker, det ble innført tiende som ­bedret økonomien, kirken ble en sterk maktinstitusjon. Nå ser vi en mer distansert og opphøyet herskerinne, i bilder blir hun gjerne plassert på en trone med gull og edelstener. Hun står for makt og velstand, men er også et bilde på det som venter de troende i et fremtidig himmelrike. Maria-fremstillingene blir fargesterke og glorete, for å avspeile den himmelske herligheten, forteller hun.

LES OGSÅ: Maria er på full fart tilbake i den norske hverdagen

Kunstner Petrine Vinje (foran) har for tiden egen utstilling i Tegnerforbundet. Installasjonen peker i form frem mot verket hun skal reise på Blindern, og som skal være arena for kunstneriske innslag opp mot Karoline Kjesruds Maria-forskning.
Kunstner Petrine Vinje (foran) har for tiden egen utstilling i Tegnerforbundet. Installasjonen peker i form frem mot verket hun skal reise på Blindern, og som skal være arena for kunstneriske innslag opp mot Karoline Kjesruds Maria-forskning. Foto: Lars O. Flydal 

Menneskelig

På 1300-tallet blir Maria menneskeliggjort, morsskikkelsen med Jesusbarnet på armen blir tydelig.

– Maria skal ha plass til alle under sin kappe, og får vise menneskelige kvaliteter – og følelser. Hun kan gjerne fremstilles gråt­ende, men skal fortsatt ha noe guddommelig ved seg, forteller Kjesrud.

Det er fra denne tiden Maria-fortellingene virkelig florerer, som en del av den folkelige tilnærmingen.

– Den jeg baserer meg mest på er en Maria-saga som ble nedskrevet på Island. Her får vi hele Maria-historien, basert på apokryfe evangelier, som begynner med at engelen bebuder hennes egen fødsel overfor hennes mor, Anna.

LES OGSÅ: Den evige jomfruen

Mysterium

Gjennom middelalderen hadde vi hatt en messefeiring som la vekt på det sanselige. De rike sanseopplevelsene gjennom visuelle uttrykk, berøring og lukt (røkelse) – forsvinner med reformasjonen.

– Luther var Maria-tilhenger, men fokuset skiftet fra mysteriet til ordet – og læren om at frelsen kom gjennom Jesus alene. Men Maria har en så sterk posisjon i folks sinn, at de tar henne med ut fra kirkerommet – ut i naturen og inn i folketradisjonen. Her finner vi henne igjen rent fysisk, i botanikken og folkemedisinen, som marikåpe, marianøkleblom og maria gullsko. Vi finner henne i stedsnavn, og hun dukker opp i eventyrene som den jomfruelige prinsessen – og i balladene om jomfruer og helter, forteller Kjesrud.

Siden har Maria-skikkelsen tilpasset seg tidens idealiserte kvinneskikkelse – som i våre dager kan ende opp i et seksualisert objekt.

– Men det er et paradoks at det var reformasjonen som ga Maria en styrket posisjon i folketradisjonen, sier Karoline Kjesrud.

I tidlig kristen tid var jomfru Maria den opphøyede, mektige og rike Madonna, som i Nykirke i Vestfold. I middelalderen bar omsorgspersonen Maria Jesus-barnet på armen i Lisleherad kirke i Telemark. I dag blir TV-stjernen Kim Kardashian portrettert som den sexy Maria.
I tidlig kristen tid var jomfru Maria den opphøyede, mektige og rike Madonna, som i Nykirke i Vestfold. I middelalderen bar omsorgspersonen Maria Jesus-barnet på armen i Lisleherad kirke i Telemark. I dag blir TV-stjernen Kim Kardashian portrettert som den sexy Maria. Foto: Kulturhistorisk museum, UiO og Hannah Kunkle,Flicr

Konferanse

Forskningsprosjektet Karoline Kjesrud har jobbet med kulminerer i konferansen The Power of Motifs ved Universitetet i Oslo i september. Og siden dette dreier seg mye om det visuelle, har kunstneren Petrine Vinje blitt trukket inn som samarbeidspartner.

– Det er faktisk en ganske unik kombinasjon. Vi forskere tenker lineært og starter med et problem som vi utforsker gjennom etterprøvbare metoder. Kunstneren kommer inn og «forstyrrer» med sin assosiative og eksperimentelle­ tilnærming – og bruk av hele sanse­apparatet. Det uvanlige grepet gir en helhetlig forståelse av hvor bredt slike visuelle virkemidler påvirker et samfunn og en kultur, mener Kjesrud.

Kunst og forskning

Petrine Vinje skal lage en installasjon på 7 x 3,5 meter som skal reises på universitetsområdet på Blindern. Den skal være arena for en rekke­ kunstuttrykk; litterære, musikalske­ og rene performance-­bidrag til Maria-tematikken. ­Elleve kunstnerne er involvert og vil levere bidrag, som også vil bli presentert i en egen publikasjon.

– Det er et stort sprang fra min egen lutherske oppdragelse – til å få tak i den opprinnelige Maria-forståelsen. Alle kunstnerne har opplevd et sterkt møte med en rik, men glemt tradisjon. Jomfru Maria omgir seg med et ­ekstremt ladet bilde – som kvinne og som mor, også brukt som ­retorisk symbol. Hun står for en nærmest eksplosiv kraft, som det har vært kunstnerisk berikende å jobbe med – og overføre til samtidige kvinnemotiv.

– Jeg har også gjort meg mine egne Maria-refleksjoner, som vil bli fremført i det abstrakte rommet som vil ha en liten, lukket del – og en større del med åpning mot himmelen, forteller Petrine Vinje.

Les mer om mer disse temaene:

Lars O. Flydal

Lars O. Flydal

Lars O. Flydal har i mange år vært journalist og fotograf i Vårt Land, og har dekket både kultur- og kirkeliv.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur