– Karpe Diem er blant de tydeligste antirasistiske kreftene i Norge. Jeg tror ikke dette vil føre til at flere vil bruke ordet «jøde» som skjellsord, sier forfatter Knut Nærum.
For noen år siden skrev han en kommentar i Dagbladet om at ordet ble brukt nedsettene av ungdom i Oslo. Saken er igjen aktuell, etter at rapduoen Karpe Diem gav ut sangen Attitudeproblem, hvor Magdi Omar Ytreeide Abdelmaguid ramser opp en remse skjellsord. I denne remsen finner vi også ordet «jøde».
Gruppa sier de føler seg misforstått av reaksjonene sangen har fått, og at hensikten er «å påpeke at begrepsbruken er problematisk når den tas ut av sammenheng.»
I et facebookinnlegg skriver gruppas pressekontakter at reaksjonene illustrerer det teksten handler om, nemlig «at enkeltord har lett for å overskygge helheten i slike tekster, og at mening lett kan gå tapt på denne måten.»
LES MER: – Det er skammelig, sier Mona Levin.
Forstår
– Det er morsomt med rappere som sender ut pressemelding via presseansvarlig. Det er ikke særlig «street», sier Knut Nærum.
Likevel har han forståelse for Karpe Diems redegjørelse. Han mener saken – og omtalen av den – illustrerer et vanlig dilemma: Ved å omtale uheldig oppførsel eller språkbruk kan man samtidig sette ideer i hodet på folk.
– Denne saken minner litt som da norske aviser advarte folk mot å sniffe inn gass fra spraybokser på 70-tallet. Eller om komikeren Simon Munnery, som forteller om en far som gir sønnen beskjed om hvilke tre banneord som er strengt forbudt å si.
Nærum mener mediene kan bli som faren i denne historien: altså at vi ved å omtale hets kan bidra til mer hets.
– Samtidig kan vi ikke bli så skvetten at vi slutter å fortelle om det som er galt, fordi det samtidig kan gi ideer til dumme mennesker, sier Nærum.
LES MER: Jøde Elian Hercz er ikke fornøyd med Karpe Diems forklaring
– Mislykkes
I 2014 fikk Anne Sender Fritt Ords Pris for sitt arbeid mot antisemittisme. Hun har ingen forståelse for Karpe Diems redegjørelse.
– Vi har nok av drittspråk der ute, vi trenger ikke flere rollemodeller som ikke makter å si de konstruktive tingene tydelig nok, sier Sender.
Hun mener det er tolkningene av teksten som er det avgjørende, ikke intensjonen bak den.
– Dette er ikke lett og alle gjør feil. Men da er det viktig at de også kan rette opp. Ellers kan de skaffe seg en referansegruppe som kan hjelpe dem og si fra når noe ikke er tydelig nok.
– Er det en invitasjon til å ringe deg?
– Nei, det får bli en oppgave for andre enn gamle hurper som meg.
Heller ikke filosof Einar Øverenget mener Karpe Diems forklaring holder.
– Når de sender ut en tekst må de vite at den blir tolket i en kontekst. En må være klar over sammenhengen ordene går inn i. De er profesjonelle språkbrukere, da er de ytterligere forpliktet. Her kan de ikke kreve å bli forstått på en annen måte enn en det som er vanlig.
LES MER: Etterforsker jødehets på Facebook
Røffere stil
Runar Gudnason er musiker og skribent, kjent som raper i gruppa Side Brok og skribent i spalten Vers i Dagbladet, som analyserer rap-tekster. Han mener Karpe Diem forklarer seg godt.
– For meg virker reaksjonene overdrevne og misforstått. Dette viser et nyere og tøffere Karpe Diem. De har vært veldig pene og skikkelige. Nå har de vært tydelige på at de ikke vil være forbilder.
– De har mange unge fans. Er dette uproblematisk?
– Kanskje ikke. Men begrunnelsen er god nok: De kan ikke la være å bruke språket sitt fordi noen kan mistolke det. Men det er bra debatten kommer og gir en korreks.
Uheldig ordbruk
Guri Hjeltnes ved HL-senteret sier hun er glad for at Karpe Diem poengterer at bruken av ordet jøde ikke er ment diskriminerende.
– Det er imidlertid viktig å huske at ordet jøde faktisk brukes som skjellsord blant mange i Norge, og at dette oppleves som et stort problem. Uavhengig av Karpe Diems intensjoner mener jeg at setningen «Eller fitte eller jøde eller kødd» er uheldig nettopp fordi ordet jøde her fremstår som skjellsord på linje med alle ordene som ramses opp, sier Hjeltnes.
Jus
I gårsdagens Vårt Land sa Mona Levin at «Ytringsfriheten er romslig, men dette er hets - og hets er ikke tillatt». Ytringsfrihetsekspert Anine Kierulf har ikke selv hørt sangen, men mener det skal mye til for at en tekst skal rammes av loven.
– Det mye til for at en tekst blir regnes som hets i juridisk forstand. Spørsmålet er om den er egnet til å skape hat og ringakt. Det de har gjort virker litt dumt, men det skal mye til før det blir ulovlig. Dessuten er det høyst uklart hva denne teksten betyr, sier hun.
