– Flyktningsituasjonen er, i likhet med miljøspørsmålet, en av de sakene som oppleves som eksplisitt prekære i vårt samfunn. Spørsmålet er hvordan disse og andre politiske spørsmål kommer til syne i kunsten. Her skulle jeg ønske meg en bredere diskusjon om hva som skaper et politisk uttrykk, utover en tydelig stillingtagen for eller imot, sier Paasche.
Hun mener kategorien politisk kunst er problematisk.
– Alle våre valg har politiske konsekvenser. Det blir veldig forenklende å kun kalle det politisk kunst når motivet skaper et entydig budskap. Jeg skulle ønske at man også kunne lese politiske signaler i de litt mer stillferdige kunstuttrykkene, sier hun.
Få udødelige verk
Kunsthistoriker Tommy Sørbø er usikker på om politiske ytringer tjener kunstens egne interesser.
– Politiske ytringer gjennom kunst er blitt en selvfølge, og likedan at den i overveldende grad har tilhold på venstresiden. Men den kunsten som er situasjonsbestemt og politisk aktuell, ender ofte opp i brukskunst, som i svært få tilfeller ender opp i universelle og udødelige verk. Picassos Guernica er et eksempel på et unntak, sier han.
Han ser det naturlig at slike ytringer også kommer til uttrykk i kirkerommet.
– Når kirken nå blir løsrevet fra staten, er den samtidig i ferd med å bli mer politisk. Kirken får større armslag og kan sette dagsorden, det merker jeg allerede, sier Sørbø.
LES OGSÅ: Slik påvirker terroren oss - selv om den er langt unna