Kultur

Festivaler kjemper om kristen­ungdommen

Skjærgårds og Spekter prøver begge å nå bredden av kristen ungdom. Men forskjellene mellom dem er store, mener ekspert på religionspedagogikk.

– Vi er veldig bevisst på å nå bredden av unge mennesker, uansett bakgrunn, sier arrangørene av Spekterfestivalen, som ble arrangert sist uke.

– Vi er en festival for alle kristne, og de ikke-kristne vennene deres, sier arrangørene av Skjærgårds Music and Misson, som starter i dag.

De to mest profilerte kristne ungdomsfestivalene prøver å nå mange av de samme publikummerne, med mange av de samme ingrediensene. På programmet finner en konserter, seminarer, forkynnelse, møter og sommerliv hos dem begge, men hva skiller dem fra hverandre?

LES MER: Ungdomsfestivalen Spekter satser på bredde

Profil

– De har ganske ulike profilvalg, og skiller seg særlig fra hverandre i hvilke typer spiritualitet de gir utrykk for, sier Elisabeth Tveito Johnsen. Hun er førsteamanuensis i religions­pedagogikk på Det teologiske ­fakultet ved Universitetet i Oslo, og har etter forespørsel fra Vårt Land gjort en analyse av hvordan de to festivalene presenterer seg.

Begge festivalene er tydelig tverrkirkelige og har unge kristne­ opp til 30 år som sine målgrupper, men etter å ha saumfart festivalenes programmer finner Johnsen mange forskjeller.

– Spekter ser ut til å hente ressurser fra flere forskjellige kristne og spirituelle tradisjoner, mens Skjærgårds er mer i tro med sin egen tradisjon, med fokus på det verbale, tradisjonelle og karismatiske, sier hun.

LES MER: Skjærgårds vil ha kristne artister

Festivaldeltakerene på Spekterfestivalen er mellom 13 og 30 år gamle. Her under det daglige morgenshowet i festivalens store sirkustelt.
Festivaldeltakerene på Spekterfestivalen er mellom 13 og 30 år gamle. Her under det daglige morgenshowet i festivalens store sirkustelt. Foto: Adrian Nielsen 

Ungdommens behov

Da ­generalsekretær Øystein Magelssen­ og kollegaene hans skulle revitalisere TenåringsTreff (TT) til det som for andre året er Spekterfestivalen, var det med sikte på å utvide målgruppen betraktelig.

– Vi ville nå mye bredere og svare mer til behovene hos målgruppen vår, sier han og forteller at strategien baserer seg på kartlegging av behov og sosiale forhold i festivalens målgruppe.

Programmet preges av at ­festivalen ønsker å svare på det som er unge menneskers virkelighet, som inkluderer temaer som mental helse og rus, forteller han. Dette er forklaringen på navnet Spekter, at man ønsker å favne hele spekteret av ungdommenes liv.

LES MER: Norsk pophåp gleder seg til å spille på Spekter

Tilgjengelig

Er dere en spesielt tilgjengelig festival for ­dagens ungdom?

– Ja, det tror jeg. En fordom mot kristne er at vi er fromme og åndelige uten kontakt med virkeligheten, men den tror jeg vi tar knekken på ved å ta deres opplevelse av utfordringene i livet på alvor, være tydelige, troverdige og sette livet i kristen kontekst, sier Magelssen.

Gjør tilgengeligheten dere mindre tydelig som kristen festival?

– Nei, det vil jeg ikke si. Vårt helhetlige kristne menneskesyn gjør at vi kanskje ikke er så ensidig opptatt av den klassiske forkynnelsen som andre steder. Men vi har et tydelig vitnesbyrd om livet i Jesus Kristus, og formidler samtidig Guds kall til engasjement og handling i kirke og samfunn, lokalt og globalt.

– Vi har mål om å være samlende, motiverende og jesu-nære, sier daglig leder i Skjærgårds Music and Mission, Jarle Storebø.

Økumenisk

Han forklarer at festivalen først og fremst er en kristen musikkfestival, som hvert år samarbeider med en ekstern misjonsorganisasjon for å samle engasjement og penger til ulike misjonsprosjekt. I tillegg arrangeres det møter, seminarer, bibeltimer og annet forkynnende innhold med en økumenisk profil.

– Vi ønsker ikke å være en light-festival som skal prøve å jenke seg hele tiden. Vi ønsker å forkynne, men ha som basis det vi tror vi kristne er enige om. Jeg håper vi kan være en samlende festival og en fin inngangsport for folk som er nysgjerrige, sier han.

Skjærgårds er Norges eldste pop- og rockefestival, og arrangeres denne uka for 36. gang. Her spiller den svenske gruppa Bileams Åsna på Skjærgårdsgospel i 1985.
Skjærgårds er Norges eldste pop- og rockefestival, og arrangeres denne uka for 36. gang. Her spiller den svenske gruppa Bileams Åsna på Skjærgårdsgospel i 1985. Foto: Morten Kristoffersen 

Samlende

Under Skjærgårds deltar og arrangerer en rekke ­organisasjoner fra ulike konfesjoner seminarer og taler, men Storebø forteller festivalens to hovedforkynnere skal finne bredden i forkynnelsen.

– Hvis noen går utenfor den samlende rammen som vi har satt, reagerer vi på det. Det har skjedd flere ganger.

Må alt innholdet på festivalen deres være eksplisitt kristent?

– Ja helst, men vi sjekker ikke ut hvor mange ganger ­artisten sier Jesus per vers. Vi åpner også for noen seminarer som ikke har evangelisk innhold, sier han og legger til at han uansett tror ungdommen forventer tydelig kristent innhold fra festivalen.

– Som jeg pleier å si, så forventer jeg at det spilles fotball når jeg drar på fotballkamp, ikke boccia, sier han.

LES MER: Hip-hop til Guds ære

Spiritualitet

Å være en god inngangsport for ikke-kristne er et mål for begge festivaler, men Johnsen tror publikum vil møte ulike former for kristenhet avhengig av hvilken festival de drar på.

– Det er et tydeligere karismatisk og misjonerende preg på Skjærgårds, mens Spekter har en mer handlingsretta spiritualitet, med fokus på rettferdighet og verden.

Hun plasserer Skjærgårds innenfor typologien verbal rasjonell spiritualitet, som karakteriseres av hovedvekt på verbal forkynnelse og fokus på apologetikk. Festivalen befinner seg i en mer karismatisk tradisjon enn Spekter, med taler, møter, lovsang og en mer ekstrovert ytringsform.

– På Spekterfestivalen heller programmet mer mot estetisk rituell spiritualitet, som kjennetegnes av mye symbolbruk og rituelle handlinger som tilfredsstiller estetiske behov, sier hun og sikter blant annet til festivalens gudstjenesteform etter modell fra Den norske kirkes unge voksne-kirke Majorstua Pluss.

Spesielt for Spekterfestivalen er former for kontemplativ spiritualitet, som legger vekt på det indre åndelige livet, med Taize-tidebønn, katolsk messe og seminar om kontemplativ bønn, mener Johnsen.

– På Skjærgårds finner mer karismatisk spiritualitet, med moderne lovsang og møter i retning bedehus og frikirkelig tradisjon, sier hun.

Profilvalg

Fra et faglig perspektiv synes Johnsen det er interessant å se hvor forskjellig de to festivalene presenterer seg, til tross for at de ønsker seg mange av de samme deltagerne.

– Det hadde vært spennende å se på bakgrunnen til de faktiske deltagerne på festivalene, for å finne ut om festivalenes profilvalg samstemmer med de som deltar.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur