Kultur

Familien min er i på et vis bygd på strengespill. Min far sjarmerte min mor med strengespill og sang fra prekestolen i teltmøtet. Han eide lenge ingen gitar, men spilte på alle han kom over som omreisende evangelist. Han fikk sin første mandolin i gave på 85-årsdagen. Mamma spilte også gitar. Hun plukket stålstrenger med myke fingre og ble overdøvet. Selv fikk jeg banjo da jeg rundet 60. Sånn holder vi på.

Septimen

På et fotografi fra De frie venners lokaler i Skostredet 17 i Bergen tatt i 1912, står både min farmor og farfar med gitarer i strengemusikken. Hun var mild og streng på samme tid, og hennes brev var fulle av inderlige ønsker om at alle barnebarna måtte finne frelse. Farfar døde da jeg var to år gammel. Jeg har hørt ham omtalt med disse ordene: «Da jeg møtte din farfar, fikk jeg følelsen av at han så gjennom meg.» Han var nok en alvorsmann. Da vennene ikke ville ha septimakkorder, byttet han ut menigheten, ikke akkorden.

Denne historien er en del av fortellingen om vår familie. At han også var motstandsmann under krigen, har først kommet fram nylig. Septimakkorden har vært der hele veien.