Operaen Haugtussa i Helheim urfremføres i morgen i Oslo konserthus. Komponist Ole Karsten Sundlisæter dirigerer selv Oslo symfoniorkester og Stavanger oratoriekor. Fem sangsolister deltar i konsertversjonen av operaen.
– Det undrer meg at det ikke er skrevet noe helhetlig, musikalsk verk rundt disse tekstene før, sier Sundlisæter.
LES OGSÅ: «Et stykke animert filmmagi»
Veslemøy
Kirsti Birkeland står for librettoen.
– Hun kunne Haugtussa utenat da hun var 13 år gammel, og kjenner alle lagene i Garborgs tekster. Jeg føler meg trygg på at hun har klart å bygge broer gjennom fortellingen om Veslemøys vandring fra ungjente til Vismøy. Verket er ikke en kronologisk fortelling, og stokkingen av teksten har vært ekstra viktig å få på plass, sier Sundlisæter.
Garborg sa selv at folk ikke fant frem til det viktigste i teksten i den første delen, Haugtussa. De festet seg for mye i det romantiske, og Veslemøys tragiske kjærlighetsforhold til Jon. Derfor skrev han I helheim.
– Garborg sa selv at han måtte innom helvete for at leserne skulle skjønne dybdene i verket, forteller komponisten.
Svik
Han ser på tekstmaterialet som eksempel på Garborgs sterke tro på mennesket.
– Den første delen handler om Veslemøys møte med Jon, og sviket. Hun møter også Volve, som bærer «det vigde ljoset» – et Kristussymbol. I andre del er det mye menneskelig forfengelighet og intriger, men også mørk og sarkastisk humor. De to kvinnene, Systeri og Volve, hjelper Veslemøy med å ta de riktige valgene hun blir stilt overfor. De fem solistene har en svært sentral rolle i operaen, sier han.
Sundlisæter fant musikken i, og mellom linjene i Garborgs tekst.
– Det musiske språket gjorde det enkelt å hente ut melodiene. Det melodiske materialet ble til i løpet av et par uker, forteller han.
Gode melodier
Komponisten mener ny musikk skal ha gode melodier og rik harmonikk.
– Jeg komponerer fritonalt, der musikken springer frem fra en tonal logikk. Jeg har liten sans for klangbasert pling-plong som mangler melodier, sier han, og tilkjennegir en romantisk tankegang.
– Men jeg har aldri forstått hvorfor man skal settes i bås, hverken som romantiker eller med andre merkelapper.
Han har sine forbilder i komponister fra tidlig 1900-tall, som Stravinsky, Prokofiev og Ravel.
LES OGSÅ: Vil fremme likestilling i barnebøker
Effekt
– De siste tiårenes søken etter uhørte klanger og fravær av melodi og harmonikk, har vært et blindspor i musikkhistorien. Jeg har aldri skjønt hvorfor man skal ta bort det viktigste musikalske elementet; – melodien. En musisk tilnærming er viktig, musikk skal være lett tilgjengelig – jeg vil at folk skal gå fra konsert og nynne melodiene mine, sier komponisten.
Han mener uttrykket fra nyutdannede komponister i dag er skremmende uniformert.
– Det blir ofte en panisk søken etter det geniale – å finne rare lyder ingen har hørt før. Å slå på blikkbokser og bruke instrumenter til alt annet enn å spille på, blir for meg helt uforståelig. Effekter er greit, men ikke som hovedelement, men han.
Følg oss på Facebook og Twitter!
Håndverk
– De fleste store komponister har startet som utøvende musikere. Du må kjenne et instrument ut og inn, derfra går veien inn i det skapende. Det blir helt feil å starte med komposisjon. Talentet må være der, men det utgjør kanskje 5 prosent, resten er øvingsslit og håndverk, mener Sundlisæter som er sterkt opptatt av gregoriansk sang.
– Der ligger det melodier og kompleks rytmikk som fascinerer meg, det har lagt grunnlag for den vestlige kunstmusikken. I Haugtussa i helheim finnes gjenkjennelige elementer av gregorianikk, forteller han.
Ved siden av sitt komponistvirke er Ole Karsten Sundlisæter organist i Tasta kirke i Stavanger. Han har også startet Stavanger oratoriekor og mannskoret Schola sanctus Svithun, som jobber mye med gregoriansk sang.
Muskler
– Gregorianikk er musikalsk styrketrening, og for min egen del er det viktig å være tett på de musikalske røttene. Å spille i gudstjeneste er også sunt for de musiske musklene. Og jeg oppsøker nytt repertoir, det er viktig for ikke å tørke inn som musiker, mener han.
Møtet med Garborg-tekstene har vært til inspirasjon. – Min ambisjon er å få frem Garborgs positive menneskesyn gjennom musikken min, sier Sundlisæter.
