Ett av mange evangelier

Papyrusmanuskriptet Judasevangeliet som ble funnet i 1978 og offentlig kjent for ti år siden, påstår å gjengi samtaler mellom Judas Iskariot og Jesus. Teksten har tidligere inspirert både en opera og en roman før det nå er med i teaterstykke.

Fra Det nye testamentet kjenner vi Judas som forræderen som ingen vil holde med. I den koptiske teksten som ble funnet i Egypt, er det andre nyanser. Som andre gnostiske tekster beskriver det en ukjent himmelsk lysverden med en moralsk god Gud av ren ånd. Judas er en av de få som ser noe av dette og hjalp derfor Jesus til å frelse menneskeheten ved å forråde ham til myndighetene.

Forræder

Judas­evangeliet er et av mange skrifter og evangelier som sirku­lerte i de første menighetene. Det mest kjente er antagelig Thomas­evangeliet. Disse ble ikke med da kirke­møtene på 300-
tallet bestemte de 27 bøkene som ble med i Det nye testamente.­ De ble valgt bort fordi de ikke entydig pekte på Jesus Kristus som oppstått fra de døde.

Judas-skikkelsen har blitt utforsket og portrettert uttallige ganger, og sjelden kommet ut som noe annet enn en forræder. Verst var det kanskje da middelalderens kristne kunne framstille han som den erketypiske jøde for å begrunne sine egen antisemittisme.

LES OGSÅ: En guddommelig tragedie

Opera

Det «nye» Judasevangeliet inspirerte også dramatikeren og regissøren Tore Vagn Lid. For fire år siden presenterte han en opera med samme navn. Sørgespillet hans pirker i hvorfor Judas som vet at han vil bli fordømt, likevel gjennomfører «sviket» Jesus har bedt ham om, for at noe større skal kunne skje.

– Når vi i dag også roper på en som kan gjennomføre de mørkeste handlingene – roper vi ikke da etter en Judas Iskariot? spør Vagn Lid.

Israels mest kjente forfatter Amos Oz skrev en roman med navnet Judas. Den hebraiske originalen har tittelen «Evangeliet etter Judas Iskariot». Den er lest som en allegori over staten Israel og Bibelens fortelling om Jesus og Judas.