Kirke

En helgen for vår tid

Når grunnleggende verdier står for fall, kan det være nyttig å påkalle Olav den hellige. – Helgenkongen kan være et politisk forbilde for kristne i dag, mener katolikk.

Krigerkonge, helgen, martyr, samfunnsbygger – kjært barn har mange navn. Når Olavsdagene dundrer løs i Trondheim, stiller festivalen spørsmålet: Olav den hellige – et idol for vår tid?

– På tinget på Moster i 1024 innførte Olav kristenretten. Den danner utgangspunktet for vårt moderne lovverk. Med kristenretten ble det blant annet slutt på praksisen med å sette ut uønskede barn, sier Ragnhild Aadland Høen, katolikk og tidligere mangeårig kateket i St. Paul menighet i Bergen.

Hun trekker tråden fra våre førkristne forfedres bestialske skikker til dagens abortlovgivning, og debatt om hvorvidt syke barn skal kunne velges bort tidlig i svangerskapet.

– Jeg synes ikke vi er så veldig mye mer siviliserte i dag. Vi tar bare liv på en mer usynlig måte. Et lite foster kan ikke en gang forsvare seg med tårer, mener Aadland Høen.

LES OGSÅ: Høysesong for idoldyrking

Politisk forbilde

I en tid der landet avkristnes og grunnleggende verdier debatteres, er Olav den hellige for Aadland Høen et politisk forbilde og en grunn til å engasjere seg i samfunnet.

– Vårt moderne lovverk er tuftet på en rekke kristne verdier som står for fall. Olav forbød polygami og innførte det kristne ekteskapet. Det er nå erstattet med en ny ekteskapsforståelse. Dette og mulige endringer i bioteknologiloven går ut over familien og de aller svakeste, og danner utgangspunkt for noen av de store, politiske kampsakene for kristne i dag.

På lag med de svakeste

Øivind Østang har skrevet bøker om blant andre Olav den hellige. Med kristenloven skulle også de aller svakeste få grunnleggende rettigheter, forklarer Østang, som i mange år var informasjonssjef og seniorrådgiver ved Statsministerens kontor.

Spelet om Heilag Olav på Stiklestad viser tydelig at Olav tok de svakes parti. Med kristendommen kom et verdisett som er rådende den dag i dag. Derfor kan jeg vanskelig argumentere sterkt mot Høens synspunkt, sier Østang.

Som politisk og religiøst symbol har Olav blitt brukt ulikt til ulike tider. Bjørnstjerne Bjørnson brukte ham som et argument for separasjon fra Sverige. I både den katolske og den ortodokse kirken har han helgenstatus.

– Olavs betydning kommer an på hvilke historiske briller du har på deg. En del kirkehistorikere og historikere ser ham utelukkende som kriger og vil derfor mene at vi ikke har bruk for ham. Evner vi å se ham slik han framsto i sin samtid – som en kriger som tapte alt politisk og militært, men vant den åndelige kampen, er han et viktig forbilde også i dag.

Allerede samme dag som Olav segnet om på Stiklestad, sa Tore Hund, en av kongens drapsmenn at «dette var en hellig mann». I tiårene etter sin død fikk Olav den hellige til det han og de foregående kristningskongene hadde strevd med. Endelig fikk kristendommen taket på landet.

– Olav viser at kristentroen ikke kan få varig utbredelse ved våpenmakt, men ved at Kristus får skinne gjennom mennesker. Lars Roar Langslet kalte det en olavsvekkelse, fordi det ikke finnes noen rasjonell forklaring på hvor raskt troen spredte seg i Norge.

LES OGSÅ: Vil gjøre Olav den hellige ren med lærmaske

Forlegen av Olav

– Som en representant for en lutheransk og teologisk middelvei blir jeg litt forlegen når jeg får spørsmål om Olav den hellige, forteller Merete Thomassen, førsteamanuensis i liturgikk ved Teologisk fakultet.

Reformasjonen innebar at vi ikke lenger kunne bruke helgener som mellommenn eller -kvinner når vi skulle snakke med Gud. Martin Luther syntes det var greit å beholde dem som forbilder for tro og handling, men heller ikke mer.

– Jeg tenker nesten aldri på Olav den hellige, ler Thomassen.

Men når hun får grublet litt, må hun innrømme at han – omstridt eller ikke – er verdt å reflektere over.

– For meg er nok det mest interessante at Olav var den første som gjorde et oppgjør med den skam- og æreskulturen som var rådende i det førkristne Norge.

LES OGSÅ: Jakten på Hellig Olav

Lettvint signalsak

Men å sette likhetstegn mellom kristenloven og moderne abortlovgivning, mener hun blir for lettvint.

– Abortloven ble til for å forsvare sårbare kvinner. Å avslutte et svangerskap skulle være en mulighet i de tilfeller der graviditeten var resultat av voldtekt eller overgrep, eller i situasjoner der kvinnen ikke var i stand til å forsvare sitt barn, sier Thomassen.

Hvis vi derimot snakker om muligheten til å velge bort barn ut fra uønskede egenskaper, er en sammenlikning mer nærliggende.

– Hvis et foster velges bort med begrunnelse i kjønn eller sykdom, kan det minne om en førkristen praksis der uønskede barn ble satt ut, sier Thomassen.

Men teologen mener debatten fort blir unyansert når abortkortet trekkes.

– Abort er en signalsak for mange kristne, og kan like gjerne knyttes til andre kontroversielle tema som likekjønna vigsel, kontantstøtte og bibelsyn.

LES OGSÅ: Det var her Olav den «grusomme» ble til «den Hellige»

Verdikompass

Siden 1890-tallet har Den norske kirke kranglet om hvorvidt en helgen kan brukes som et samlende symbol for et lutheransk trossamfunn.

– Å si at Olav den hellige er blitt stuerein i Den norske kirke er å gå vel langt. Men særlig i Trondheim er han blitt viktig. I landet for øvrig er det fortsatt ikke nødvendigvis vanlig å markere olsok, forklarer Øivind Østang.

Geirmund Lykke, gruppeleder for KrF i Trondheim og førstekandidat til Stortingsvalget for Sør-Trøndelag, mener Olav fortsatt stimulerer til samtale om viktige etiske spørsmål.

– Gjennom Olavsfestdagene blir Trondheim en årlig arena for verdidebatt, sier Lykke,

KrF-politikeren er heller ikke redd for å koble helligkongen og ideologi.

– Jeg mener lovgiveren og statsbyggeren Olav satte en ny standard som inspirerer når vi nå står foran vanskelige verdivalg, forklarer Lykke.

LES OGSÅ: – Han kom i skyggen av Olav den hellige

Heller Hans enn Olav

I lav- og frikirkelige miljøer ligger Olav langt bak i både bevissthet og tid. De vil være enige i at Olav la grunnlag for sentrale samfunnsbyggende verdier de bekjenner seg til i dag, men de har nok ikke tenkt særlig over det, mener Lars Dahle, førsteamanuensis i systematisk teologi ved NLA Mediehøgskolen Gimlekollen.

Olav havner fort i skyggen av seinere, toneangivende skikkelser som Martin Luther og ikke minst Hans Nilsen Hauge.

– Som grunnlegger av vekkelseskristendommen og sosial entreprenør er det nok Hauge som ligger lav- og frikirkefolket nærmest hjertet.

LES OGSÅ: Er kristningen av Norge noe å feire?

---

Olav den hellige

  • Olav Haraldsson var konge i Norge fra 1015 til 1028 før han flyktet i eksil hos sin slektning storfyrst Jaroslav i Novgorod
  • Han dro ifølge sagaene i vesterled første gang som 12-åring
  • Seinere hadde han flere opphold i England og Normandie der han ble lært opp i den kristne tro
  • Han dro tilbake fra eksil i 1030 da han ble kallet av Gud til å gjennomføre kristningen av Norge
  • Han falt på slaget på Stiklestad den 29. juli i 1030 – dagen vi nå kjenner som olsok
  • Olav den hellige er en helgen for både katolikker og ortodokse kristne
  • Kilde: Store norske leksikon

---

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kirke