Bibliotekene blir avspist med en stadig mindre del av kommunenes kulturbudsjett. Hvis budsjettet var en kake, har stykket som bibliotekene stikker av med, blitt 33 prosent mindre siden 2001. Det viser en kartlegging gjort av Norsk bibliotekforening, som er gjengitt i nyeste nummeret av Bok og bibliotek.
Tord Høivik har jobbet som førsteamanuensis ved bibliotekutdanninga fra Høgskolen i Oslo, men er i dag pensjonist. Han har gått igjennom tall fra Statistisk Sentralbyrås Kostra-database, og sammenlignet kulturbudsjettene i alle landets kommuner. Statistikken viser at kommunene har brukt i snitt 280 kroner på bibliotek per innbygger i hele perioden, mens det totale kostnadsnivået på kulturbudsjettet har økt med nærmere 60 prosent, fra 1400 til 2000 kroner per innbygger i perioden 2001 til 2014.
– Bibliotekenes driftsbudsjett i faste kroner har vært omtrent konstant. Men siden reallønnen har gått opp, betyr det i praksis at pengene bibliotekene har til rådighet har blitt færre. Poenget har vært at kulturløftet ikke har løftet bibliotekene, sier Høivik.
Den rødgrønne regjeringens kulturløft skulle sørge for at kommunene fikk mer penger til kultur. Tord Høivik mener tallene er et tegn på at lokalpolitikerne har valgt å satse disse pengene på andre ting enn bibliotek.
– Dette viser at politisk synlighet i lokalsamfunnet er ganske viktig, mener Høivik.
– Bibliotekene kan bli bedre til å dokumentere hva de driver med. I folks bevissthet er biblioteket først og fremst knyttet til bøker, men i dag er bibliotekene mye mer enn det. Bibliotekene er viktige samlingsplasser, men den rollen er ikke så synlig i samfunnsdebatten.
Følg oss på Facebook og Twitter!
En av fem er borte
Høivik mener den viktigste konsekvensen er at personalressursene har minket. I 2001 var det 4,1 bibliotekårsverk per 10.000 innbyggere i 2001 til, 3,4 årsverk i 2014. En femtedel av de bibliotekansatte har altså forsvunnet.
Mariann Schjeide, leder i Norsk bibliotekforening, er lei av at folk tror at bibliotekene er et kosested. De har bestilt kartleggingen som et ledd i en mobilisering i forkant av det kommende kommunevalget. Bibliotekforeningen frykter også at kommunesammenslåinger kan gjøre at biblioteker blir lagt ned.
– Bibliotekene blir systematisk underbudsjettert. Kulturløftet har ikke vært et løft for biblioteket. Litt av problemet er at bibliotekene blir sett på som noe som alltid har vært der. Hvis det blir den politiske oppfatningen, kan bli fare på ferde, sier Schjeide.
LES OGSÅ: Mange bibliotek vil bli debattarenaer
Populær tjeneste
Folkebibliotekene er den mest populære offentlige tjenesten i Norge, viser innbyggerundersøkelsen som Direktoratet for forvaltning og IKT la fram i forrige uke. Rundt halvparten av oss bruker biblioteket minst en gang i året, ifølge tall fra SSB. De som brukte biblioteket i 2013, besøkte det 12 ganger i snitt.
Mariann Schjeide mener bibliotekene er en viktig møteplass, og at det i utgangspunktet er noe alle politikere vil være opptatt av. Når flere lokalsamfunn mister nærbutikken, posten og banken, er biblioteket stedet der du kan møte naboen.
– Biblioteket er også viktig av demokratiske prinsipper. Alle har krav på informasjon, og biblioteket er ypperlig som en uavhengig debattarena.
LES OGSÅ: Mot færre nye bøker til bibliotekene i år
Tatt for gitt
– Har bibliotekene vært for dårlige til å synliggjøre hva de betyr i et lokalsamfunn?
– Der har vi fortsatt en vei å gå. Biblioteket er en kommunal tjeneste som vil bli veldig savna hvis den forsvinner, men som har blitt tatt for gitt. Det har vi kanskje lent oss for mye på, sier Schjeide.
– Hvis vi fikk politikere som faktisk ville noe med biblioteket, da skulle vi fått se et turbobibliotek.
– Hva skal til for å nå politikerne?
– Synliggjøring, synliggjøring, synliggjøring. Det krever at biblioteksjefer og bibliotekarer ligger i forkant av valget. Hvorfor ikke legge lokale debatter til biblioteket? Biblioteket må være en plass der det skjer. Det er på tide at bibliotekene gjør seg uunnværlige. Vi kan ikke sitte på gjerdet lenger. Nå må vi bruke utestemmen, sier Schjeide.
