Tidligere frimurer Roger Karsten Aase skjønner ikke hvordan 200 prester kan si de er villige til å ofre livet for Frimurerlogen, og samtidig tjenestegjøre i Den norske kirke.
Kan du forklare nærmere hva du mener er problematisk med prester som er frimurere?
I 8. grad foregår det et ritual med en egen frimurerordinering av prester. Der sverger de på at de er villige til å ofre livet sitt for frimureriet. Da spør jeg hvor tilhørigheten deres er: I Frimurerlogen eller Den norske kirke? Frimurerlogen er for meg en sekt, som har lite med kristendom å gjøre.
LES OGSÅ: Bodø Glimt mer hemmelig enn Frimurerordenen
På «vaskeseddelen» til boka beskriver du en skremmende opplevelse med ei likkiste?
Ja, det er et ritual i 3. grad hvor jeg ble lagt ned i ei likkiste med et hvitt tørkle over øynene, og seks losjebrødre bar meg inn i et svart rom som kaltes gravhulen. Det var skremmende og ubehagelig, ikke minst siden det skjedde få år etter at jeg hadde mistet sønnen min i en trafikkulykke.
Hva skjedde i gravhulen?
Losjelederen dro meg opp av kisten som Guds stedfortreder. Hele seremonien var en markering av at mitt åndelige liv fram til da ikke hadde holdt mål. Dette fungerer som en slags dåp og nattverd.
LES OGSÅ: Ikke sans for lukkede brorskap
Likevel fortsatte du i fem år og seks grader til?
Jeg var nysgjerrig på å få vite mer. Jeg leste masse om frimureriet. Dessuten hadde jeg basert mye av mitt sosiale liv på Frimurerlogen. Kona var sammen med andre frimurerkoner. Det er også slik at ingen bare melder seg inn, man blir invitert av en annen frimurer som går god for en. Det gjør det vanskelig å bryte.
Hva slags reaksjoner har du fått etter at du meldte deg ut?
For det meste positive. Etter at jeg var med i Tabloid og Dokument 2 i fjor, skrev noen frimurere negativt om meg anonymt, men ellers har jeg fremdeles god kontakt med en del av dem. De fleste prøver imidlertid å unngå meg etter at jeg meldte meg ut.
LES OGSÅ: Her kan du se frimurer-medlemmene
Hvordan da?
Siden jeg jobber i sentrum av Trondheim, møter jeg flere av dem på gata. Enten krysser de gata, eller så blir de veldig opptatt av skotuppene sine. Men så ringer de meg ofte på kontoret senere på dagen.
Hvorfor det?
De sier de ikke tar sjansen på å bli sett sammen med meg, siden jeg som utmeldt er erklært som fiende av Frimurerlogen. De er redde for å få sanksjoner; for eksempel å bli skviset ut, eller satt ned i grad.
LES OGSÅ:
Hvorfor skriver du bok om dette?
Folk må slutte å se på dette som en uskyldig sportsklubb. Det er alvorligere enn det.
