Dobling av kunsthistorien

Arkeologiprofessor Christopher Henshilwood leder Centre for Early Human Behaviour ved Universitetet i Bergen. Det er ett av ti forskningsmiljøer som nå har fått status som Senter for fremragende forskning (SFF). Det gir dem 150 millioner kroner i forsk­ningsmidler, fordelt over ti år.

Tidslinje

Når han vil forstå våre forfedre, snakker han i en tidslinje på 100.000 år.

– Vi håper å finne ut hva som skjedde med homo sapiens (det tenkende mennesket), for bedre å kunne forstå hvorfor vi er blitt slik vi er i dag, sier Henshilwood.

Arkeologen har selv drevet feltarbeid i Sør-Afrika, de oppsiktsvekkende funnene har forskjøvet forståelsen av menneskelig adferd med flere titusener av år.

LES MER: – Mer til fremragende forskning 

Estetikk

Man har hittil trodd at det er 50.000 år siden menneskene begynte å uttrykke seg gjennom symboler. Henshilwoods funn viser at mennesker utformet enkle symboler og mønstre dobbelt så langt tilbake i tid. Disse funnene har ført til ­radikale endringer i forståelsen av menneskelig utvikling, og gjort at tidslinjer og lære­bøker må omarbeides.

– Jeg har funnet dekorasjoner på okerstein som er datert 100.000 år tilbake i tid. Det viser at mennesker allerede da hadde et forhold til det estetiske, i tillegg til at de skapte redskaper og våpen av ren nytteverdi. Vi vet også at menneskene tidlig ­laget prydgjenstander og smykker som ikke hadde annen hensikt enn å pynte, forteller han og vil finne ut når og hvorfor det ­behovet oppstod.

Funnene av inngraverte okersteiner i Blombos-grotten i Sør-Afrika gjør at tidslinjen for utviklingen av Homo sapiens må endres. Foto: Universitetet i Bergen 

Sprang

Å plassere slike endringer i menneskelig adferd er vesentlig for å forstå utviklingstrekk helt frem til det moderne mennesket.

– Vi leter etter utviklingssprang, og det at mennesket ble opptatt av det dekorative og ­estetiske er et viktig vendepunkt i historien. I denne tidlige fasen utviklet vi oss langsomt, nå har progresjonen i menneskelig ­adferd akselerert kolossalt. I et slikt perspektiv endrer vi vår ­adferd like mye på ett år som våre tidlige forfedre gjorde på tusener av år, sier Henshilwood.

Forskerteamet skal utvikle forståelsen av hva som har skjedd med oss underveis. Hvordan har hjernen utviklet seg? Hvordan har vi forbedret måten å uttrykke oss på? Hvordan har vi forflyttet oss rundt på kontinentene? Hva har vi spist? Og ikke minst – hvordan har de dramatiske klimaendringene påvirket oss underveis?

LES FØRSTE ARTIKKEL I FORSKNINGSSERIE: – Vi må våge å dyrke de flinkeste

Klima

– Det er en lang vei frem til det sofistikerte vesenet vi er blitt til i dag. Vi vil forstå mer om når og hvordan mennesket har tatt de avgjørende skrittene mot det moderne mennesket. Våre forfedre i et så langt tidsspenn, har håndtert klimaendringer av dramatisk karakter, endringer i havnivå på hundrevis av meter, og store temperatursvingninger. Det har ført til forflytninger over kontinentene, og tvunget dem til å løse en rekke utfordringer. Som å utvikle nye våpen og verktøy for å skaffe seg mat og løse praktiske problemer, forteller han.

Teknologi

Så langt tilbake i tid ble våpen og verktøy utviklet av tre, beinmateriale og stein.

– Vi vet at de varmet opp stein for å kunne gjøre den kvassere. Den eldste pilebuen av bein som er funnet, er 65.000 år gammel. Det var et stort teknologisk fremskritt, nå kunne man avlive et bytte på lang avstand.

Underveis har vi utviklet ­sosiale ferdigheter og måter å kommunisere på.

– Hvilke sosiale systemer de levde i for titusener av år siden, kan vi også finne ut av gjennom det de etterlot seg. Vi vil hjelpe til med å forstå hvordan homo sapiens ble det suksessfulle ­vesenet som har taklet alle utfordringene underveis. Nå skal vi forske i et tverrfaglig miljø,­ i en spennende dynamikk mellom arkeologiske funn og fagområder som psykologi og ­filosofi, sier Henshilwood.