I høst og vinter har Nordiska museet i Stockholm samlet inn ting som sier noe om flyktningstrømmen. Nå har Oslo museum begynt med det samme.
– Vi har en situasjon som har blitt brennhet, samtidig som vi har lite kunnskap om flyktningstrømmer etter holocaust og 2. verdenskrig, sier Jonas Engman.
Følg Vårt Land på Facebook og Twitter!
Han er seksjonssjef ved Nordiska museet i Stockholm, og det var han som tok initiativ til prosjektet.
Utstilling
Refleksvester, leker, fotoalbum og smykker er eksempler på gjenstander som kan fortelle noe om utfordringene enkeltmennesker, familier og land nå står ovenfor.
– I oktober begynte vi å fotografere, gjøre intervjuer og samle inn gjenstander. Nå er vi ferdige med denne delen av prosjektet. I tiden framover vil vi fortsette å følge noen utvalgte personer videre, i arbeidet med å finne seg til rette i Sverige, sier Engman.
Flere fotografer har fulgt arbeidet på flyktningmottaket på sentralstasjonen i Malmö, og etnografer har samlet inn gjenstander.
LES OGSÅ: Rania Maktabi opplevde hverdagsintegrering da hun kom til Norge for 36 år siden
På den ene siden er prosjektet motivert av et ønske om å dokumentere samtiden, for forskere, journalister og andre.
På den andre siden er planen at dette arbeidet skal danne grunnlag for en utstilling, sannsynligvis i 2017.
Jonas Engman mener det er viktig at museene på denne måten dokumenterer situasjoner kriser i samtiden.
– I slike situasjoner ser vi at verdier blir utfordret. Da kan kulturinstitusjoner bidra til at vi forstår vår egen tid. Vi kan bidra til at samfunnsdebatten blir bedre, uten å ta side. Ofte er det så enkelt som å la mennesker framtre som individer med ansikt og navn. I stedet for bare å representere en kategori.
LES OGSÅ: – Vi har berre 60 euro. Er det nok til å fullføre reisa?
– Er dette politisk museumsarbeid?
– Nei, vi vil bare belyse situasjonen og har en nøytral rolle som er viktig for vår integritet. Men det er ikke utenkelig at noen kan oppfatte det som politisk.
Norge
På Oslo museum tenker Anders Bettum mange av de samme tankene. Han er førstekonservator på museet og koordinator for mangfoldsnettverket, som er et nettverk av museer som jobber med mangfolds- og minoritetstematikk.
– Her og nå skjer det omveltninger i samfunnet vårt som det er viktig at vi dokumenterer. Omveltningene vi nå står i vil være en del av landets historie som er viktig å bevare, både for majoritetsbefolkningen, og for minoriteter som om noen generasjoner kan ha behov for å bli bedre kjent med sin egen historie.
LES OGSÅ: For Yohannes vart møta med Helge avgjerande
Det er foreløpig ikke klart hvilken form dette arbeidet vil ta. Men det er svært sannsynlig at tematikken vil dukke opp i kommende utstillinger.
– Vi er på jakt etter gjenstander som kan si noe om oppbrudd, reise og nyetablering. Da blir det ofte mange reisedokumenter og kofferter, men det kan også være mye annet – som for eksempel intervjuer med mennesker som har kommet hit. Vi har vært interessert i disse syklene som flyktninger brukte til å komme seg over grensen på Storskog. Vi har hatt en dialog med Grenselandmuseet i Varanger, som har samlet inn noen av dem.
Bettum forteller at Interkulturelt museum, som er en del av Oslo museum, har flere arrangementer rettet mot flyktninger.
Han mener dette nå er en viktig del av museenes rolle.
– Inntil for omtrent 30 år siden handlet mye museumsarbeid om å støtte opp om assimilering, enhetstankegang og nasjonalbygging. Ofte gikk dette på bekostning av minoriteter. Vi driver fortsatt med innsamling og bevaring, men museumsarbeid handler nå også om å skape møteplasser. Museer handler ikke bare om kunnskapsformidling, men også om samhandling. Og om å bygge en ny og bredere felles identitet.
LES MER OM FLYKTNINGENE I NORGE HER!
