Dette valgte romfolk å ta bilder av

Hvem er romfolket, og hvordan oppfatter de seg selv?

Utstillingen «Rom for rom», som nå vises på Galleri Lista fyr i Vest-Agder, forsøker å svare på dette. Her har romfolk fått hvert sitt digitale kamera og beskjed om å ta bilder av det de syns er vakkert eller interessant.

– Utstillingen ble ganske annerledes og egentlig mye flottere enn jeg hadde trodd, sier prosjektleder Alfred Vaagsvold.

– Bildene som er tatt av romfolk i Norge, er til forveksling lik de vanlige turister i Norge tar. Det er bilder av vakre steder, fine landskap, et blomsterbed og en fin bygning. En av fotografene spurte: «Tror du folk vil like blomsterbildene mine?»

SE FLERE BILDER HER: Gjennom romfolkets linse

Menneskeverd. Samtidig viser utstillingen også en annen side av romfolkets situasjon, ved at romfolket i tillegg til bildene tatt i Norge, har fotografert sin situasjon i Romania og Ungarn.

– Bildene som er tatt i Ungarn, er ganske hjerteskjærende. De viser både glade mennesker og mennesker i stor materiell fattigdom, forteller Vaagsvold.

Utstillingen har havnet midt i debatten om et tiggerforbud i Norge. Alfred Vaagsvold sier at utstillingen fort blir et politisk innlegg, selv om det ikke var hensikten i utgangspunktet.

– Hvis det å forby tigging hang sammen med det å hjelpe folk, hadde saken vært annerledes. Men det er bare en estetisk utrydding, å få vekk et problem vi ikke orker å se på, sier Vaagsvold.

Han håper at fotoutstillingen kan bruke kunsten til å reise spørsmål om menneskeverd.

– Jeg syns det er alvorlig at diskusjonen om andre menneskers livsvilkår forsvinner i en ubegrunnet frykt for blant annet kriminalitet og prostitusjon. Det er også interessant at landet vårt, som ganske nylig var en fattig og nøktern nasjon, nå er så velstående at vi ikke tåler å se en tigger.

Vil gjenta. Utstillingen er et samarbeid mellom Aksjon for håp og Vest-Agder museum. Fader Christoforos, som har kontakter i rommiljøet, har stått for formidling og instruering av arbeidet som er gjort i Norge.

– Også i rommiljøet oppfattes tigging som en siste utvei, sier Vaagsvold.

Han hadde trodd at fotografene skulle dukke opp på utstillingen, men det har de ikke gjort.

– Det kan være fordi de har definert seg som annerledes enn oss, og at de tenker at utstillingen og galleriet er noe som tilhører «de andre.»

Han har lyst til å gjenta prosjektet og prøve å engasjere romfolket mer direkte.

Arbeidsomme. I tillegg til fotografiene består utstillingen av en avdeling kalt «Flittige hender», som består av gjenstander som romfolk har laget.

– Dette er en motvekt til de som sier at romfolk er late. Jeg kjenner romfolket som veldig hardtarbeidende og arbeidsdyktige, sier Fader Christoforos.

Han forteller at mange er håndverkere som lager brukskunst som flettede kurver, skjeer, murstein og ting som er skåret ut av tre.

– Siden de ikke har utdanning, er det vanskelig for romfolk å konkurrere om arbeid i Norge. Vi har lett for å se romfolk under tittelen tigger, men de fleste som kommer til meg, ber ikke om penger. De spør: «Har du en jobb til meg?» sier Fader Christoforos.

Går forbi. De kraftigste reaksjonene har Alfred Vaagsvold fått på at han har kalt tiggerforbudet rasistisk.

– Så lenge tiggerforbudet handler om å forby bestemte folkegrupper å be om penger, mener jeg at det er rasistisk. Speidere og Frelsesarmeen har fremdeles lov til å tigge, men ikke romfolk, sier han.

Foreløpig har det ikke kommet så mange for å se utstillingen.

– Det kan være mange grunner til det, både godt sommervær på Sørlandet og at det er for tidlig i sesongen. Men jeg lurer også på om dette er en utstilling som folk går forbi, sier Vaagsvold.