Kultur

Derfor trumfer følelser fakta

Trodde du gruppepress handlet om tenåringer? Forskere mener vi er langt mer opptatt av å passe inn, enn å høre på nye fakta.

Hvor fornuftig er mennesket? I en artikkel i The New Yorker skriver journalist Elizabeth Kolbert om hvorfor fakta ikke endrer oppfatningene våre.

Menneskets klare fortrinn framfor andre arter er evnen til å samarbeide. Derfor er fornuft noe vi har utviklet for å klare å løse floker i møte med mennesker vi er avhengige av å samarbeide med. Det er ikke for å tenke logisk eller trekke konklusjoner ut fra fakta vi har utviklet fornuften, skriver Kolbert, og viser til boken The Enigma of Reason av forskerne Dan Sperber og Hugo Mercier.

Nå kommer en strøm av ny forskning på fakta, fornuft og hvordan mennesket danner seg oppfatninger, og mye rører seg på dette området, mener Asbjørn Dyrendal, professor ved Norges teknisk-vitenskapelige universitet (NTNU).

Han synes det er interessant å følge prosjektet som Dan Kahan ved Yale-universitetet leder. Kahan forsker på hvordan rasjonalitet drives av mye annet enn rene fakta og også handler om identitet og hvordan vi plasserer oss selv i forhold til en annen gruppe.

– Kahan tar blant annet opp hvor mye du kan tape på å tenke klart. Medlemskapet i en gruppe er avhengig av at man deler en type oppfatninger. Hvis du kommer med noe som bryter med oppfatningen, risikerer du å tape fordeler i gruppemedlemskapet, sier Dyrendal.

Truer identiteten

Vil vi imøtegå oppfatninger med nye fakta, finnes det ifølge Dyrendal forskning som antyder at noen måter er mer nyttige enn andre.

– Én måte kan være å prøve å få folk til å tenke nysgjerrig eller kritisk på ting de tror, uten å utfordre identiteten deres. For utfordrer man identiteten, kan det lettere slå tilbake, slik at folk går i vranglås. En faktor her er såkalt ekspressiv rasjonalitet, at man tviholder på identitetsbekreftende oppfatninger, finner begrunnelser for å tro som man har gjort, og dermed bevarer fordelene ved tilhørighet.

Å begynne med å gjenta den oppfatningen man mener er feil, kan være lite lurt.

– Dette handler om hvordan hukommelsen fungerer. Hvis du gjentar feiloppfatningen kan du risikere å forsterke den i stedet for forklaringen du ønsker å få fram, sier Dyrendal.

Men så kommer det også an på om du henvender deg til en stor forsamling eller noen få.

– En ny, ungarsk undersøkelse antyder at det i store settinger kan fungere bedre med en kombinasjon av tilbakevisning og latterliggjøring. Du skal fortsatt gi din forklaring først, men du kan gjøre sosiale normer tydelige ved å fortelle at det finnes dumme og skadelige teorier.

– Dette betyr at hvis vi vil bygge samfunnet på det som er sant, må vi også stille spørsmål ved vår egen evne til å tenke fornuftig?

– Ja, vi må stille spørsmål ved både oss selv og de sosiale nettverkene vi er med i. Samtidig kan de ikke fungere uten en viss tillit. Det å rive ned tillit er en av følgene av konspirasjonstenkning. Men det er også en side ved demokratisk debatt. Man prøver å rive opp noen tillitsbånd for å styrke andre. En politiker kan si at motstanderens politikk ikke virker, for å slite ned motpartens tillitskapital og bygge sin egen.

LES OGSÅ: Tidligere politimann takknemlig for at han ble rusavhengig

Felles tro

Religiøs tilhørighet kan både gjøre det lettere og vanskeligere å endre oppfatning, tror Dyrendal. Det kan være vanskeligere fordi bånd kan være tette og identiteten sterk. Men religion kan også mobiliseres for å bidra til å endre meninger, og religiøse nettverk kan være effektive kanaler.

Dyrendal viser til et område av Nigeria der islamister gjennom propaganda framstilte poliovaksinen som uislamsk og en vestlig konspirasjon som fremmet sterilitet og aids. Da ble det blant annet innhentet en uttalelser fra tunge, islamske lærde som sa at vaksiner tvert imot var både islamsk og helsefremmende.

– Sammen med andre tiltak fungerte det godt, sier Dyrendal.

LES OGSÅ: Filmen «Hjertestart» forteller adopsjonshistorien du ikke får se hos Tore på sporet

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Kultur