Kultur

Derfor har vi kirkeklokker

Kirkeklokketradisjonen i Norge begynte før en eneste kirke var bygget. Misjonærene ringte i klokker for å samle folket om forkynnelse av kristendommen allerede på 800-900 tallet.

Terje de Groot er campanolog (kirkeklokkeviter), og kan det som er verdt å vite om norske kirkeklokker. Han begynte registreringen av middelalderklokkene på egen regning og initiativ i 2012. I 2014 kom Fortidsminneforeningen inn i bildet, og prosjektet er sluttført i et samarbeid med KA og Riksantikvaren. Nå har han inspisert samtlige middelalderklokker, og hørt på alle det er mulig å få lyd i - og gjort lydopptak.

- Klokkeklangen kom til Norge før kirkene, forteller de Groot.

- Det finnes skriftlige kilder på at misjonærene som kom fra kontinentet på 8-900 tallet hadde med seg klokker. De ble kanskje hengt opp i et tre - og brukt som samlingssignal når kristendommen skulle forkynnes for nordmennene. Så klokkene har en lengre tradisjon enn kirkebyggene, forteller de Groot.

Klokkene hadde en sammenkallende funksjon, og var vigslet - selv i tiden før kirkene ble reist.

- De skulle rense luften for onde ånder, og åpne veien inn til sinnene til folk. Den vigslede statusen forsvant med reformasjonen, og bruken av de mindre messeklokkene som i mange hundre år ble brukt under gudstjenesten, forsvant helt i løpet av 1500-tallet.

LES OGSÅ: Sjekk om din kirke har klokke fra middelalderen

Sørum kirke

Terje de Groot husker godt klokken i Sørum kirke.

- Disse klokkene har personlighet, og jeg minnes at den hadde en dyp, mektig klang. Den er forholdsvis stor, og støpt i sen-romansk stil.

Den er omtrent på alder med kirken (1166), eller noen år yngre. Klangen imponerer i forhold til mange klokker fra den tiden, det er litt synd at den ikke brukes mer, sier campanologen.

Middelalderklokkene er som regel uten inskripsjoner eller datering. Dateringen gjøres mest ut fra formen.

- De gotiske klokkene som kom hundre år senere var litt mer kantete i stilen - men hadde en betydelig mer harmonisk klang, forteller han.

LES OGSÅ: Klokkeklang gjennom tusen år

Mange kirkeklokker er i bruk

Mange av middelalderklokkene er i bruk - og de Groot mener tilstanden jevnt over er god.

- Noen er i veldig god stand, mens noen få er i en tilstand der jeg har advart mot bruk. Det er gjerne grunnet i dårlige oppheng, skulle en klokke på kanskje 500 kilo løsne under ringing, kan det få dramatiske konsekvenser. Jeg argumenterer også for manuell ringing, ut fra den ekstra kontrollen man har - som en maskin ikke kan ivareta, sier han.

Campanologen har også et personlig forhold til kirkeklokkeklang.

- Jeg er sterkt fascinert av klokkenes liturgiske funksjon, og klangen utgjør en viktig del av det som skaper en kjærlighet til kirken som sådan, mener de Groot.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur