Den glemte viking

Selv om han var blant Norges mektigste menn, fins det sparsomme kilder om ham. De har Edvard Eikill saumfart, og supplert med enkelte oppdiktede personer, for å tegne et portrett av krigeren og familiemannen.

Med boken En herse, tre konger, gir den pensjonerte tannlegen, nå forfatter og oversetter av norrøne skrifter, også et glimt inn i hvilken sammensatt og mektig skikkelse Erling Skjalgsson var i en tid hvor gammel åsatro måtte vike for kristendommen.

LES OGSÅ: Prester, sprit og sult gjorde poteten populær

Verken Olav Trygvasson, Olav den hellige, eller danske Knut, kunne befeste kongemakten uten allianse med Sola-høvdingen.

– Erling og Olav den hellige var bitre fiender. Erling hadde fått råderett over hele Vestlandet av Olav Trygvasson, og var dessuten gift med søsteren hans, Astrid. Hun var en viktig årsak til at ektemannen fikk utrettet så mye som han gjorde. Erlings rolle og posisjon er blitt undervurdert, hevder 86-åringen som nå har skrevet bok om ham.

Moderne syn

Edvard Eikill mener Erling Skjalgsson er kommet litt for mye i skyggen av Olav den hellige, som er blitt det store nasjonale symbolet her i landet.

– At Olav fikk helgenstatus av Den katolske kirke, har hatt mye å si for nasjonalfølelsen. Olav hadde uansett et mer moderne syn på samfunnet, han gjorde ikke forskjell på høy og lav. Erling var mer av den gamle skolen, en som måtte slite med hevnplikten.

LES OGSÅ: Innførte St. Olav noe mer enn vold?

Maktstriden og rivaliseringen mellom Erling og Olav den hellige, kulminerer i boken med slaget i Boknasund, der Olavs berømte ord faller: «Nå hogg du Norge ut av min hånd».

Samme kjøtt og blod

– Hvor viktig er disse fortellingene fra 1000-tallet for folk som lever i 2016?

– Selv om det som skjedde omhandler allmenne menneskelige problemstillinger som kan ha aktualitet også i dag, kan vi ikke lese sagaene inn i vår virkelighetsoppfatning. Vikingene tenkte og handlet ut fra helt andre forutsetninger. Selv om menneskene var av samme kjøtt og blod som i dag.