Den fromme rebellen lever, men Hauge-arven ­er i fare

Interessen rundt Hans Nielsen Hauge fortsetter å vokse. I en ny bok skriver forskere fra forskjellige fagfelt om hvordan haugi-anerne påvirket det norske samfunnet både sosialt, politisk, økonomisk og kulturelt. Bildet tegnes av en person og en bevegelse som stod i spennet mellom det nye og det gamle. Moderne og framtidsrettede tanker om utdanning, vitenskap, folkelig mobilisering, gründervirksomhet og kvinners deltakelse i samfunnslivet stod i kontrast til en pietistisk tradisjon med krav om nøysomhet og ­personlig forpliktet gudstro.

Den 24. oktober 1804 ble den 32 år gamle Hans Nielsen Hauge­ ført i arresten. Det ble slutten på åtte år som forandret Norge. Fra København var ordren gått ut om å sperre samfunnsfienden bak lås og slå. Gjennom en ti år lang rettsprosess med avhør av rundt 600 personer lyktes staten i å kneble vekkelseslederen, næringslivslederen, organisasjonsmannen og folkebevegelsesstifteren.

Upublisert

Innenfor et annet prosjekt er forsker Jostein Garcia de Presno i gang med å studere rettsdokumentene. Forhørene av haugianere inneholder et vell av opplysninger om vennesamfunnets indre liv og virke. Så godt som ingenting av dette materialet er hittil publisert. Arbeidet inngår i et stort prosjekt som ­undersøker hvilken betydning Jerusalem har hatt i skandinavisk kristendom både som geografisk og åndelig begrep.

– Hauges vennesamfunn måtte­ bygges som Guds tempel og tuftes på andre verdier enn de rådende verdiene i samfunnet. Målet er å finne ut hvilken rolle håpet om det nye Jerusalem spilte for Hans Nielsen ­Hauges forkynnelse og hans venne-­samfunn, sier de Presno.

Han håper å nå en bedre forståelse av hvordan de hjalp hverandre til å leve som sanne kristne, og på hvilke måter oppfatningen av å være den sanne, kristne kirke preget deres hverdagsliv, økonomi, virksomhet og ­mellommenneskelige forhold.

Les også: - I pinsebevegelsen er det rom for å lykkes og bli rik

Ilden brenner

På Tøihusplassen i Gamlebyen i Fredrikstad har Erik Wenberg Jacobsen kledd seg i brun vadmel. Han har hovedrollen i Hauge-musikalen Det brenner en ild, og har i lengre tid forsøkt å komme på innsiden av den komplekse skikkelsen. Det første som slår ham er den unike formidlingsevnen Hauge må ha hatt.

– Han må ha hatt et oppriktig hjertelag med folk. Samtidig er han rebellen som er krass mot øvrigheten, sier musikalartisten som tidligere har spilt både Jean Valjan, Tevje og Judas.

Rein Alexander er kledd i prestekjole og pipekrave i en rolle som manusforfatter Hans-P. Thøgersen har skrevet sammen av Seeberg og flere prester for hvem Hauge var en stor trussel. Da øvrigheten i forbindelse med rettsaken ba om uttalelser fra nærmere 200 prester var det få som hadde noe positivt å si om ham.

– Når Hauge vekker individene og gir kvinner like mye verd som menn, blir det en ren trussel mot prestenes autoritet. Hvor sterk må ikke en slik karakter ha vært, sier Alexander.

På konsertreiser rundt i landet har han nevnt at han skal spille i en Hauge-musikal. Da er det mange som sier at Hauge er deres mann fordi han startet en fabrikk i bygda. Bare i det året han ble fengslet, stod han bak 26 nyetableringer. Det inkluderer ikke de mange virksomheter han inspirerte til, bare de han selv bestyrte.

Taket lekker

Selv om interessen for Hauge virker sterkere enn på lenge også i næringslivet, er det stusselig stell med minne-­stedene.Hans Nielsen Hauges vei starter midt i shoppingstrøket på Rolvsøy og krysser jernbanen før den når fram til Normisjonens bedehus og Hauges barndomshjem som i dag kalles Hauges Minde. To haugianere kjøpte gården i 1894 og overdro den til ­Indremisjonsselskapet, nå Normisjon, som eier ­museet. Hit kommer det rundt 800 ­besøkende i løpet ev året. ­Alexandra Skjønhaug Pujol er ansatt i en fem prosent stilling og viser rundt i den gule museumsdelen av huset. Hun bor selv i den hvite delen som er bygd på senere.

2009 var et toppår med 1.000 besøkende. Hennes inntrykk var at finanskrisen lokket et publikum som kanskje søkte impulser hos ham som er betegnet som en av kapitalismens grunnleggere i Norge. Det regner imidlertid slett ikke penger over hans minne. Pujol tar oss med opp i andre etasje og viser hvor taket lekker.

Hans Nielsen Hauges barndomshjem kalles i dag for Hauges Minde.

Ikke fredet

Normisjon vil helst kvitte seg med museet. Det forteller Svein Høiden som i 30 år har vært lokal ansvarshavende som styreleder i bedehuset Hauges Minde. Han er lettet over at det nå endelig ser ut til at taket blir tettet i løpet av høsten. Men fortsatt trenges det et millionbeløp til nødvendig vedlikehold, og bygningen er ikke engang fredet.

– Riksantikvaren viser til Østfoldmuseet som igjen viser til Fredrikstad museum som sier de ikke kan overta de mange, små museene, sier Høiden.

Vi har framlagt saken for Riksantikvaren, der fredningsseksjonen sier følgende i en e-post: «Det er fylkeskommunene som kjenner kulturminnene i sin ­region best, og som også foreslår og eventuelt utarbeider fredningssaker for Riksantikvaren. Tidligere henvendelser om Hauges Minde er av denne grunn blitt vist videre til Østfold fylkeskommune, som er rette instans. ­Historien om Hans Nilsen Hauge er en viktig del av norsk historie og det beste er om Haugens Minde kan oppleves av nye generasjoner. Riksantikvaren eier ikke bygninger og driver heller ikke museumsvirksomhet, men vi håper man lokalt finner gode løsninger for kulturminnet.

Les også: En ny bedehuskultur

På spørsmålet om hvorfor ikke barndomshjemmet er ­fredet, ­viser Riksantikvaren også til fylkeskommunen. Kulturminne-­vernseksjonen i fylkeskommunen viser til at en fredningsprosess er krevende.

– Bygningen er i høyeste grad verneverdig da den er oppført på 1700-tallet, men vi har, i dag, ikke tilstrekkelig ressurser til å igangsette en fredningsprosess. Vi har en stor mengde verneverdige bygg og anlegg, og må konsentrere oss om de som det er størst fare for at vi kan miste, sier arkitekt/antikvar Andreas Ebeltoft i fylkeskommunen.

Manglende interesse

Helje Kringlebotn Sødal er professor i idé- og kristendomshistorie ved Universitetet i Agder. Sammen med Knut Dørum er hun ­redaktør og medforfatter til den tidligere nevnte boka om Hans Nielsen Hauge som har fått undertittelen Fra samfunnsfiende til ikon. Sødal har skrevet om de minner vi har etter Hauge både i kunsten og i form av fysiske minner som hus, fengselscelle, bautaer, veinavn og ikke minst Hauges barndomshjem.

Hun peker på at myndighetene ikke har vist interesse for å frede hjemmet, og konstaterer at museet er et minne med «langt større potensial enn det som kan realiseres under de nåværende rammebetingelsene».

Heller ikke på Folkemuseet er arven etter Hauge ivaretatt på en måte som gjør inntrykk på Sødal. «Både fyllearresten der Hauge først ble plassert, og cella i andre etasje der han satt i isolat, er tømt for interiør og avlåst. Dermed er ‘Hauges fengsel’ et amputert og delvis utilgjengelig minne. Det har mistet mye av sin kraft når det fortelles i skrift istedenfor å fysisk vise hva Hauges kamp kostet: Innesperring under kummerlige forhold. Som museet ‘Hauges Minde’ er fengselet et minne med langt større muligheter enn det som nå er realisert», skriver professoren.

Les mer om Hauge

Tok diskusjonen: Hans Nielsen Hauge konfronterte prester for deres manglende vilje og evne til å leve som de lærte.

Forvitrer

– Hvordan vil du si at Hauge-arven samlet er tatt vare på?

– Det offentlige har i liten grad brydd seg om den. Både barndomshjemmet og fengselet der han satt i elleve år, er dårlig vedlikeholdt. Barndomshjemmet er ikke fredet og eies av en forening med få muligheter til å ta vare på det museumsfaglig. Arven etter Hauge forvitrer derfor bokstavelig talt hvis ikke det offentlige spytter inn penger slik at den blir forsvarlig ivaretatt, sier Kringlebotn Sødal.

– Tenker vi at Hauge er en viktig person for norsk kultur og ikke bare for kristenlivet, er det ille at arven etter ham ikke er bedre ivaretatt. Det gjelder også prioriteringene på Bygdøy der fengselscella er avlåst og publikum ikke har adgang. Dette bør det offentlig gjør noe med i nær fremtid.

– Hva vil du sammenligne med?

– Arven etter Knut Hamsun, som utvilsomt var en stor forfatter, er tatt vare på. Samlet sett har Hauge hatt større betydning for norsk samfunnsliv og kultur enn Hamsun, men det er brukt store summer på Hamsun-minnene mens arven etter Hauge er neglisjert. Å ta vare på Hauge-minnene vil være en fin måte å markere reformasjonsjubileet på fordi han på mange måter bragte reformasjonen ut til brede lag av befolkningen, sier hun.

Plikt og kall

I den nye boka gjør religionssosiolog Pål Repstad en gjennomgang av hvordan Hauge er en inspirator for økonomi, politikk og ledelse. Han sier Hauge er særlig interessant for dem som ønsker «en mer verdibasert og etisk økonomisk virksomhet, dog uten å bryte med den dominerende markedstenkning i samfunn og næringsliv».

På et fagseminar i Kristiansand i vår ble det stilt spørsmål ved Martin Luther og Hans Nielsen Hauges aktualitet. ­Professor Magne Supphellen mente der at haugebevegelsens plikt- og kallsorientering er viktig i omstillingen av norsk økonomi. Han refererte til forskning gjort i ­Nairobi-slummen der denne haugianske impulsen gjennom Noractas næringsstimulering ­viser seg avgjørende for at et foretak skal kunne lykkes. Den er også avgjørende for at næringsvirksomheten skal bli til nytte for flere enn gründernes nærmeste krets. – Får vi plikt og kall inn, får vi flere gründere som lykkes, mener Supphellen.

Når Alexandra Skjønhaug Pujol tar imot skoleelever vil hun de skal forstå at det å bli en del av haugebevegelsen handlet om noe avgjørende mye mer enn å trykke like på Facebook.