Den finske­ kjempen ­fornyes

Tonene fra Sibelius fiolinkonsert fyller det gamle tømmer­huset i Tuuslula i Finland. Pekka Kuusisto spiller mens Emil Holmström akkompagnerer på klaver. Publikum lytter, ser og lar seg begeistre – både av musikken og maleriene på veggene, malt av husets tidligere eier Pekka Halonen.

I år heter festivalen Ainola, etter huset der Jean og Aino Sibelius og deres fem jenter bodde store deler av livet. Huset ligger i nærheten av Tusby, omgitt av åkrer, skog og med utsikt til innsjøen Tuusula.

Her hentet Sibelius inspirasjon, og her kunne han dyrke fellesskap med en rekke samtidige kunstnere.

LES OGSÅ: Endrer ikke negernavn

Komponerte i tankene

Flygelet er sentralt i salongen på Ainola.

– Men han brukte det ikke primært for å komponere. Sibelius komponerte helst i tankene; han bearbeidet temaet på den måten. Siden skrev han ned det ferdige verket, forteller guiden.

Fargene var viktige. Han hørte dem som musikk. Derfor fikk han bygget en stor, grønn peis i spisestuen. Grønt ga assosiasjoner til F-dur. Et maleri i samme rom har innslag av gult, fargen han forbandt med D-dur.

Komponisten har selv uttalt at stillheten snakket til ham, og at han behøvde den arbeidsroen Aino og døtrene ga ham. Inspirasjonen til sine komposisjoner fant han ikke minst i naturen. Daglig gikk han lange spaserturer i området rundt Tusby. Før han flyttet til Ainola hadde han komponert verk som Karelia-suiten, Lemminkäinen-suiten og Valse Triste. Fiolinkonserten var ett av de første verkene han ferdigstilte etter flyttingen.

Sitter i hodet

Pekka Kuusisto har øvd fra tidlig morgen til klokka­ 16 når han møter til intervju. Klokka 17 begynner den første av kveldens tre konserter. Han skal spille på alle.

– Jeg må spise mens vi snakker, sier han, og er velvilligheten selv de få minuttene det tar å få i seg salaten.

– Hvordan har Sibelius påvirket din karriere?

– Jeg kunne fiolinkonserten før jeg kunne spille. Sibelius musikk sitter i hodet lenge før de sitter i fingrene, forteller Kuusisto.

38-åringen har spilt landsmannens fiolinkonsert 180 ganger verden rundt.

– Det føles som å ta med seg og spre en liten neve finsk jord der ute. Jeg har turnert med den siden 1995, forteller han.

– Hva betyr Sibelius for finsk musikk i dag?

– Han viste at det går an å få aksept for en musiker fra Finland utenfor landets grenser. Selv om han levde et problematisk liv, har musikken hans stor verdi, og den er svært anvendelig, også som utgangspunkt for ny musikk. Den er fin å improvisere til.

Improvisasjon og kunst på tvers av sjangre er Kuusistos hovedtanke for festivalen. Derfor trekker han inn billedkunst, dans, ­moderne sirkus, og elektronika – blant annet.

– Hvordan tenker du når du skal lage festivalprogram?

– Temaet kommer først. Så fikser jeg stykkene og musikerne ­temaet krever. Til slutt fyller jeg inn i tomrommene.

LES OGSÅ: Jakter på sverd og tid

Æret kona

I år har festivalen æret Aino Sibelius.

– Hun sto bak og sørget for at han kunne jobbe. Det var ikke bare enkelt, for han kunne være riktig umulig, sier Kuusisto.

Han tenker utradisjonelt også med den tradisjonelle musikken. Musikerne kan for eksempel spille en sats av et verk, før et nytt verk slipper til før de neste satsene av første verk får fortsette.

– Hva tilfører en slik oppføringspraksis musikken?

– Finner man riktig kombinasjon, oppleves musikken på en ny måte, og blir mer enn den var i sin opprinnelige form. Under festivalen i fjor hadde vi for eksempel en Haydn-konsert, som varte i godt og vel en time mens musikerne spilte non-stop og tilhørerne lå på gulvet, forteller festivalens kunstneriske leder.

I verdensklasse

I 2013 ble han tildelt Nordisk Råds Musikkpris. Komiteen begrunnet sitt valg med at Kuusisto er en fiolinist i absolutt verdensklasse, og med en like unik kreativitet som musikalitet.

«Pekka Kuusisto beveger seg med total frihet og stor nysgjerrighet i vide musikalske landskaper, hvor han finner helt nye sider av velkjente fenomener. Fryktløst utforsker han ukjent mark, men inviterer også lyttere og medmusikere med på et krea­tivt samspill. Som komponist, arrangør og kunstnerisk leder, skaper han inspirerende sammenhenger, ikke minst innenfor rammene av folkemusikken. Pekka Kuusisto er en sterk scenepersonlighet som mestrer alle teknikker og uttrykk – fra det ekstremt virtuose til det enkle og rørende», sa juryen videre.

– Gode ord å ta med seg ­videre?

– Ja visst. Og under prisutdelingen ble jeg kjent med flere musikere fra andre nordiske land. De er blitt mine venner som jeg siden har reist og spilt sammen med, blant annet på Færøyene.

LES OGSÅ: Olav den fryktelige?

Gamle mestre

Meidän-festivalen, eller Vår Festival som den heter på svensk, ble grunnlagt i 1997. Kuusisto har vært med nesten like lenge.

– Hvorfor legger dere så stor vekt på ny musikk?

– Det handler om å finne situasjoner der vi kan spille de gamle mestrene på nye måter, sier han før han må løpe for å øve.

Nok en ny komposisjon skal framføres på kveldens siste konsert.