Kultur

Den amoralske Luther

Moderne, revolusjonær og amoralsk. En fersk bok ­tegner et helt nytt bilde av Martin Luther.

Bilde 1 av 2

'Moderniteten begynner med Luther', hevder professor Marius Timmann Mjaaland i en ny bok om Martin ­Luther.

Det er ikke ofte en bok av en norsk akademiker kommer ut på et amerikansk universitetsforlag. «The hidden God. Luther, philosophy and political theology» er utgitt på Indiana University Press.

Det er innflytelsen fra Luther på idéhistorien som gjør at Mjaaland utpeker ham til den første moderne tenkeren. Det er mer Luther som filosof enn som teolog han skriver om. Det kan virke ­paradoksalt ettersom Luther var dypt kritisk til filosofi og ­polemiserte sterkt mot filosofene.

LES OGSÅ: Luther har mer makt enn noen pave

Men Mjaalands poeng er det Luther tar avstand fra, er den metafysiske filosofien som dominerte på hans tid – med utgangspunkt i Aristoteles. Dermed baner han veien for en ny kritisk filosofi som kom til å prege europeisk tenkning i århundrene etter.

– Den filosofiske teologien Luther kritiserer, ­definerer Gud med attributter som makt, dyd, rettferdighet, allvitenhet, godhet. Luther har motsatt strategi: Makt er forstått som svakhet, visdom som dårskap, skriver Mjaaland.

Skjult Gud

Det er her begrepet «den skjulte Gud» hører hjemme – og i Mjaalands framstilling er det en nøkkel til å forstå Luthers tenkning overhodet. «Deus absconditus» er begrepet Luther bruker på latin, direkte oversatt blir det «den fraværende Gud».

– Begrepet er radikalt destruktivt når det kommer til myter og bilder av Gud, skriver Mjaaland. Luther hevder at Gud er skjult og ufattelig for oss. Vi kan ikke beskrive Gud med slike attributter som allmakt, godhet og allvitenhet – da havner vi uvegerlig i selvmotsigelser.


«Den skjulte Gud utgjør hele forskjellen mellom godt og ondt, mellom handling og lidelse»

Fra «The hidden God. Luther, philosophy and political theology», av Marius Timmann Mjaaland


Denne tanken om en Gud som ikke lar seg ­beskrive eller forstå har Luther fra mystikerne og den såkalte negative teologi.

LES OGSÅ: Naziteologer formet Lutherbilde

Den sentrale tanken i kristendommen er at Gud likevel har åpenbart seg selv i Jesus. Men også denne­ åpenbarte Gud er skjult, mener Luther, nemlig i svakhet og lidelse.

– Makt gjemmer seg i svakhet, handling er skjult i lidelse: Den skjulte Gud utgjør hele forskjellen mellom godt og ondt, mellom handling og lidelse, skriver Mjaaland.

Mørk Gud

Humanisten Erasmus av Rotterdam, som delte Luthers anliggende for reform, reagerte kraftig på denne talen om den skjulte Gud. Han mener at Luther tegner et bilde av en mørk og truende Gud, som etterlater en usikkerhet om skillet mellom godt og ondt, fordi vi ikke kan vite om Gud er ond eller god. Går det an å stole på en Gud som er helt uberegnelig?

Erasmus frykter at Luthers tanker kan forvirre vanlige folk og lede til politisk uro og opprør. Og han beskylder Luther for å fremme umoral.

– Et radikalt prosjekt kommer til syne, som har muligheten for å destabilisere hele systemet av det som ble oppfattet som tradisjonell etikk. Dette er hva Erasmus frykter og kritiserer, og det ser ut til at Luther aksepterer at han har rett, skriver Mjaaland.

Umoral. Luthers egen erfaring som munk var at strev for å oppnå moralsk perfeksjon, endte opp i mislykkethet eller stolthet.

– Luther vil vise at alle definisjoner av mennesker som moralsk ansvarlige ender opp i selvmotsigelser, siden det man vil oppnå er moralsk perfeksjon, mens det man oppnår er mislykkethet, ufullkommenhet og umoral, skriver Mjaaland.

Han mener betydningen umoral har for Luther er blitt undervurdert, ikke minst av opplysningstidens tenkere, som alle hadde en tendens til moralisering.

– I Luthers tenkning, derimot, er umoral selve den nødvendige betingelsen for å avvise moralisme i sin alminnelighet, skriver han.

Nåden

Det Luther setter i stedet for moralsk perfeksjon, er rettferdiggjørelse av nåde uten gjerninger – noe som ifølge Mjaaland er amoralsk ved at det overstiger forskjellen mellom moral og umoral.

LES OGSÅ: Fra avlatshandel til trygdekasse

Det er Luthers berømte oppdagelse av en ny lesning av ­begrepet «Guds rettferdighet» i Romer­brevet som er grunnlaget for denne forståelsen.


«Luther mistenker at alle ­lesere for å lete etter bekreftelse­ på sine egne meninger når de ­leser Skriften»

Fra «The hidden God. Luther, philosophy and political theology», av Marius Timmann Mjaaland


Den tradisjonelle oppfatningen var at Guds rettferdighet beskriver en egenskap ved Gud. Luther oppdaget, ved å studere grammatikken, at det også kunne leses som den rettferdigheten Gud gir.

– Det var en gjenoppdagelse av en annen mening som allerede­ var i teksten, men som hadde sovet gjennom århundrer. Den er gjemt, men plutselig lyser den opp, skriver Mjaaland.

For ham er dette prinsippet om en dobbel lesning helt avgjørende for skrifttolkning i det hele tatt.

– I det øyeblikket en konklusjon blir fastslått, er det alltid en fare for at den oppsluker det som var det virkelige poenget: Gjenoppdagelsen av en åpenbaring. Derfor er det nødvendig å holde teksten åpen, skriver han.

Skriften alene

Likevel hevder Luther at Skriften er klar – i skarp polemikk mot Erasmus, som hevder at Skriften er uklar og må tolkes. Men det er nettopp menneskelige tolkninger Luther er så skeptisk til.

– Luther mistenker at alle ­lesere for å lete etter bekreftelse­ på sine egne meninger når de ­leser Skriften. Derfor er det bare Skriften som skal fortolke Skriften, skriver Mjaaland.

LES OGSÅ: – Kirkerådet bør forberede seg på å holde noen kræsjkurs i nåde

Dette er det kjente reformatoriske slagord Skriften alene (Sola scriptura): Det er bare Skriften som kan tolke Skriften. Det var nettopp det Luther mente han gjorde da han oppdaget en ­annen mening i Romerbrevet.

– Sola scriptura var et slagord for å frigjøre teksten fra den institusjonelle kontrollen med dens mening, skriver Mjaaland. Det var det kirkelige hierarkiets monopol på den rette tolkning av teksten han ville til livs.

Revolusjonær

Men ved å sette selve tolkningen av Skriften fri, slik at menigmann selv kunne tolke den, lanserte Luther en tanke som i samtiden var revolusjonær. Også rettferdiggjørelse uten lovgjerninger – som var den teologiske begrunnelsen for kampen mot avlatshandelen – hadde revolusjonære implikasjoner.

– Når Luther insisterer på en direkte relasjon til Gud som gir nåde og tilgir skyld uten å vente gjengjeld, kan det ha revolusjonære konsekvenser anvendt på økonomi og politikk, skriver Mjaaland. Og når Skriftens ord om preferanse for de fattige, svake og ulærde leses bokstavelig, angriper det selve den grunnleggende samfunnsstrukturen i senmiddelalderen.

Müntzer

Luther ville ikke være med på en slik politisk lesning av sine tekster. Men det var mange andre som gjorde det. En av dem var Luthers egen disippel Thomas Müntzer. Der Luther argumenterte for et klart skille mellom åndelig og verdslig tolkning av Skriften – den såkalte toregimentslæren – ville Müntzer anvende Skriften direkte politisk.

LES OGSÅ: Gir 1,5 millioner til Luther-teater

I 1523 anklaget Luther ham for vranglære, og Müntzer svarte med å anklage Luther for å være en løgner og en falsk rev. Müntzer mente at reformasjonen hadde stanset opp etter noen få kirkelige reformer, mens den samfunnsendringen som evangeliet krever, var det ikke blitt noe av. Fyrstene var like mektige som før, det kirkelige hierarkiet like upåvirkelig i sin konservative tolkning av Skriften.


«For Luther er forholdet mellom politikk og teologi ikke så opplagt nettopp på grunn av at Gud er skjult»

Fra «The hidden God. Luther, philosophy and political theology», av Marius Timmann Mjaaland


I dag diskuterer vi om ytring leder til handling. Det er liten tvil om at Luthers polemiske skrifter med sine fornærmende og blasfemiske karakteristikker av kirkemakten, var utløsende for bonde­opprøret. Mellom 1523 og 1525 angrep bønder adelen og prestene rent fysisk.

Müntzer preket opprør og støttet bondeopprøret. Han ble til slutt drept som militær leder i kampen mot adelen. Friedrich Engels gjorde flere hundre år senere Müntzer til den første kommunist.

Drepe bønder

Luther på sin side ble alvorlig skremt av bondeopprøret. Trolig var han redd for at det ville diskreditere hele reformasjonen og få fyrstene til å vende seg mot den. Han brøt dermed med sin egen toregimentslære og kom med klare oppfordringer til fyrstene om å drepe så mange bønder som mulig – han gikk så langt som å beskrive det som en kamp for Guds rike og en vei til frelse.

Men Mjaaland legger vekt på at det også var teologiske begrunnelser som var avgjørende for både Müntzer og Luther.

Følg Vårt Land på Facebook og Twitter!

For Luther lå dette nettopp i den skjulte Gud. Han mente at Müntzer og opprørerne gjorde sin tolkning av Skriften til den eneste rettesnor for politisk handling.

– For Luther er forholdet mellom politikk og teologi ikke så opplagt nettopp på grunn av at Gud er skjult. Det er en rest i Gud som stiller spørsmål ved menneskelige tolkninger, skriver Mjaaland.

Han skriver at den skjulte Gud for Luther er et ­hinder mot alle som vil gjøre Gud familiær og forståelig. Det kan være fristende for alle som søker makt.

– Betydningen av den skjulte Gud er derfor ikke noen bestemt forståelse, definisjon eller beskrivelse av begrepet Gud, men å holde seg til forskjellen mellom fravær og åpenbaring, skriver Mjaaland.

Les mer om mer disse temaene:

Erling Rimehaug

Erling Rimehaug

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur