ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE

Som abonnent på Vårt Land får du:

Läs mer

De fremskrittstro

De hører til den yngste og minste verdensreligionen, og har en religiøs overbevisning om at verden går fremover.

ANNONSE
ANNONSE

Bahá'í

  • Den minste og yngste av verdensreligionene.
  • Grunnlagt i Iran i andre halvdel av 1800-tallet.
  • Bevegelsen bærer navnet sitt fra Mirza Husayn-Ali Núri som kalte seg Bahá'u'lláh. Det betyr «Guds herlighet».
  • Tilhengerne kalles bahá'í, og teller i dag seks millioner på verdensbasis. I Norge finnes omlag 1.100 bahá'íer.
  • bahá'íenes verdenssenter ligger på Karmelberget i Haifa, Israel. Her ligger bevegelsens fremste profet, Ali Muhammed, begravet.
  • Kilde: snl.no
Kultur

Sommeren 1891. Blant sypresstrærne på Karmelberget i Haifa, står en mann fra Iran. Nedenfor ligger det glitrende Middelhavet og den lave bebyggelsen som kalles «den tyske kolonien». Der holder en protestantisk sekt til, de er reist fra Tyskland til Det hellige land for å vente på at Kristus skal komme tilbake. Men mannen som står på Karmelberget denne sommerdagen, vet at det ikke er noe poeng å vente mer.

Profeten er kommen.

 

 

Utvikling

 

I dag, 200 år etter at han ble født i Teheran, tror seks millioner mennesker at Mirza Husayn-Ali Núri, eller Baháulláh, som han kalte seg, var Guds budbringer.

Trærne som Baháulláh en gang sto ved, vokser fortsatt på Karmelfjellet. Men Haifa er i dag blitt en millionby, og på Karmelberget har bahá'íene anlagt sitt verdenssenter. Midt blant muslimer, jøder og kristne, forsøker de å spre et budskap om at det finnes bare én Gud, som alle religioner vitner om.

– Alle religioner forteller grunnleggende sett om det samme. Forskjellene mellom dem handler om at menneskeheten utvikler seg, forklarer Michael Zuravel som viser oss rundt i det enorme hageanlegget som omgir verdenssenteret.

 

ANMELDELSE: «Urfremføringen av Lasse Thoresens Prison Poems ble et musikalsk rop om rettferdighet»

 

Den tolvte imam

 

Nøkkelen til å forstå bahá'íene, finner vi i endetidsforventningene som fantes i Iran på 1800-tallet. De politiske og åndelige lederne hørte til en retning innen sjiaislam som lærer at det var tolv imamer etter profeten Muhammed, men at den tolvte imamen forsvant og siden skal komme igjen.

Og en dag, i 1844, tusen år etter at den tolvte imamen forsvant, forkynte en ung kjøpmann fra Shiraz, Ali Muhammad, at han hadde en ny åpenbaring fra Gud som var større enn den Muhammed hadde fått. Nå krevde han moralsk og åndelig opprustning, og han rettet krass kritikk mot styresmaktene. Dette ga ham snart mange følgesvenner som kalte ham báb – som betyr porten. Myndighetene opplevde imidlertid at bevegelsen var både kjettersk og truende. I 1850 ble Ali Muhammed til slutt henrettet i Tabriz, etter å ha vært fengslet og torturert.

Men Báb hadde sagt at han bare var forløperen til «den som skulle komme». Og blant dem som etter hans død hevdet at de oppfylte profetiene, var mannen som tok navnet Baháulláh.

Også han ble forfulgt og fengslet, men han dro i eksil hit til bredden av Middelhavet. Slik unngikk han å ende sine dager som forgjengeren.

 

 

Åpenbart

 

Gjennom førti år skrev Baháulláh ned åpenbaringene som ble rammeverket for bahá'íenes tro. Skriftene forteller om hvordan verden drives fremover gjennom religiøse fornyelser. Alle profeter, fra Krishna til Moses og Muhammed, har derfor pekt mot den samme Gud, og vitner om hvordan menneskeheten gjennom en både teknologisk, vitenskapelig og åndelig utvikling sakte men sikkert går i retning av en kollektiv modenhet. Målet? Å skape universell fred.

Derfor har bahá'íene vært en aktiv støttespiller for FN, og drømmer om å etablere en ny verdensorden med et verdensparlament og en felles øverste domstol. Men de risikerer fortsatt straff på grunn av sin overbevisning i flere land, deriblant Iran.

 

ANMELDELSE: Dikt smuglet ut av iransk fengsel gjenoppstår i tekst og toner

 

Gullkuppel

 

I Haifa er det i dag umulig å unngå å få øye på bahá'í-hagene, som i 2008 havnet på UNESCOs verdensarvliste. Nitten terrasser strekker seg opp langs åssiden, og omslutter et mausoleum med en dominerende gullkuppel der Báb er stedt til hvile. Baháulláh plukket ut stedet for å huse levningene etter Báb den nevnte sommerdagen i 1891.

Her ligger også en kopi av Parthenontemplet i Athen, der ledelsen i bevegelsen møtes. De er demokratisk valgt. Det finnes ikke noe presteskap innen bahá'í, forklarer Michael Zuravel og forteller at terasseanlegget og det spektakulære gravmælet var planlagt i årevis. Anlegget kostet 250 millioner dollar (2,1 mrd. kroner) og sto ferdig i 2001. Nordmannen Lasse Thoresen komponerte oratoriet som ble fremført ved innvielsen. Det halvtimes lange verket endte med at 2.200 lys nedover Karmelberget ble tent. Siden har de skint kontinuerlig.

– Báb skulle aldri mer være omgitt av det mørket han hadde opplevd i fengslet, forklarer Zuravel.

 

 

Rytme

 

Thoresen er selv bahá'í, og har bedt ved bahá'íenes helligsteder i Haifa og nabobyen Akko flere ganger.

– Det er med en følelse av ærefrykt at man kommer dit. Samtidig er det et historisk sted. Troen blir mer reell når man ser de materielle forholdene.

Ingen blir født bahá'í. Det er et valg du tar. Thoresen valgte det fordi han likte det «nåtidige perspektivet» ved religionen.

– Den er opptatt av vår tid og fremtiden. Og den har det mystiske perspektivet på livet, sier mannen som er kjent som en eksperimentell komponist.

– All min musikk er jo ikke inspirert av bahá'í-temaer, men da jeg ble bahá'í og bestemte meg for å bli komponist, var dette to parallelle valg. Å bli komponist ga meg en konkret oppgave her og nå, mens jeg som bahá'í fikk tre inn i en sammenheng som kastet mening over «her og nå». Og den daglige rytmen jeg har som bahá'í, gjennom meditasjon og bønn, er viktig for meg komponist. Det åpner en inspirasjonskilde i bevisstheten min.

Publisert: 20. mars 2017
ANNONSE
Kultur

Sommeren 1891. Blant sypresstrærne på Karmelberget i Haifa, står en mann fra Iran. Nedenfor ligger det glitrende Middelhavet og den lave bebyggelsen som kalles «den tyske kolonien». Der holder en protestantisk sekt til, de er reist fra Tyskland til Det hellige land for å vente på at Kristus skal komme tilbake. Men mannen som står på Karmelberget denne sommerdagen, vet at det ikke er noe poeng å vente mer.

Profeten er kommen.

 

 

Utvikling

 

I dag, 200 år etter at han ble født i Teheran, tror seks millioner mennesker at Mirza Husayn-Ali Núri, eller Baháulláh, som han kalte seg, var Guds budbringer.

Trærne som Baháulláh en gang sto ved, vokser fortsatt på Karmelfjellet. Men Haifa er i dag blitt en millionby, og på Karmelberget har bahá'íene anlagt sitt verdenssenter. Midt blant muslimer, jøder og kristne, forsøker de å spre et budskap om at det finnes bare én Gud, som alle religioner vitner om.

– Alle religioner forteller grunnleggende sett om det samme. Forskjellene mellom dem handler om at menneskeheten utvikler seg, forklarer Michael Zuravel som viser oss rundt i det enorme hageanlegget som omgir verdenssenteret.

 

ANMELDELSE: «Urfremføringen av Lasse Thoresens Prison Poems ble et musikalsk rop om rettferdighet»

 

Den tolvte imam

 

Nøkkelen til å forstå bahá'íene, finner vi i endetidsforventningene som fantes i Iran på 1800-tallet. De politiske og åndelige lederne hørte til en retning innen sjiaislam som lærer at det var tolv imamer etter profeten Muhammed, men at den tolvte imamen forsvant og siden skal komme igjen.

Og en dag, i 1844, tusen år etter at den tolvte imamen forsvant, forkynte en ung kjøpmann fra Shiraz, Ali Muhammad, at han hadde en ny åpenbaring fra Gud som var større enn den Muhammed hadde fått. Nå krevde han moralsk og åndelig opprustning, og han rettet krass kritikk mot styresmaktene. Dette ga ham snart mange følgesvenner som kalte ham báb – som betyr porten. Myndighetene opplevde imidlertid at bevegelsen var både kjettersk og truende. I 1850 ble Ali Muhammed til slutt henrettet i Tabriz, etter å ha vært fengslet og torturert.

Men Báb hadde sagt at han bare var forløperen til «den som skulle komme». Og blant dem som etter hans død hevdet at de oppfylte profetiene, var mannen som tok navnet Baháulláh.

Også han ble forfulgt og fengslet, men han dro i eksil hit til bredden av Middelhavet. Slik unngikk han å ende sine dager som forgjengeren.

 

 

Åpenbart

 

Gjennom førti år skrev Baháulláh ned åpenbaringene som ble rammeverket for bahá'íenes tro. Skriftene forteller om hvordan verden drives fremover gjennom religiøse fornyelser. Alle profeter, fra Krishna til Moses og Muhammed, har derfor pekt mot den samme Gud, og vitner om hvordan menneskeheten gjennom en både teknologisk, vitenskapelig og åndelig utvikling sakte men sikkert går i retning av en kollektiv modenhet. Målet? Å skape universell fred.

Derfor har bahá'íene vært en aktiv støttespiller for FN, og drømmer om å etablere en ny verdensorden med et verdensparlament og en felles øverste domstol. Men de risikerer fortsatt straff på grunn av sin overbevisning i flere land, deriblant Iran.

 

ANMELDELSE: Dikt smuglet ut av iransk fengsel gjenoppstår i tekst og toner

 

Gullkuppel

 

I Haifa er det i dag umulig å unngå å få øye på bahá'í-hagene, som i 2008 havnet på UNESCOs verdensarvliste. Nitten terrasser strekker seg opp langs åssiden, og omslutter et mausoleum med en dominerende gullkuppel der Báb er stedt til hvile. Baháulláh plukket ut stedet for å huse levningene etter Báb den nevnte sommerdagen i 1891.

Her ligger også en kopi av Parthenontemplet i Athen, der ledelsen i bevegelsen møtes. De er demokratisk valgt. Det finnes ikke noe presteskap innen bahá'í, forklarer Michael Zuravel og forteller at terasseanlegget og det spektakulære gravmælet var planlagt i årevis. Anlegget kostet 250 millioner dollar (2,1 mrd. kroner) og sto ferdig i 2001. Nordmannen Lasse Thoresen komponerte oratoriet som ble fremført ved innvielsen. Det halvtimes lange verket endte med at 2.200 lys nedover Karmelberget ble tent. Siden har de skint kontinuerlig.

– Báb skulle aldri mer være omgitt av det mørket han hadde opplevd i fengslet, forklarer Zuravel.

 

 

Rytme

 

Thoresen er selv bahá'í, og har bedt ved bahá'íenes helligsteder i Haifa og nabobyen Akko flere ganger.

– Det er med en følelse av ærefrykt at man kommer dit. Samtidig er det et historisk sted. Troen blir mer reell når man ser de materielle forholdene.

Ingen blir født bahá'í. Det er et valg du tar. Thoresen valgte det fordi han likte det «nåtidige perspektivet» ved religionen.

– Den er opptatt av vår tid og fremtiden. Og den har det mystiske perspektivet på livet, sier mannen som er kjent som en eksperimentell komponist.

– All min musikk er jo ikke inspirert av bahá'í-temaer, men da jeg ble bahá'í og bestemte meg for å bli komponist, var dette to parallelle valg. Å bli komponist ga meg en konkret oppgave her og nå, mens jeg som bahá'í fikk tre inn i en sammenheng som kastet mening over «her og nå». Og den daglige rytmen jeg har som bahá'í, gjennom meditasjon og bønn, er viktig for meg komponist. Det åpner en inspirasjonskilde i bevisstheten min.

Publisert: 20. mars 2017
ANNONSE

Bahá'í

  • Den minste og yngste av verdensreligionene.
  • Grunnlagt i Iran i andre halvdel av 1800-tallet.
  • Bevegelsen bærer navnet sitt fra Mirza Husayn-Ali Núri som kalte seg Bahá'u'lláh. Det betyr «Guds herlighet».
  • Tilhengerne kalles bahá'í, og teller i dag seks millioner på verdensbasis. I Norge finnes omlag 1.100 bahá'íer.
  • bahá'íenes verdenssenter ligger på Karmelberget i Haifa, Israel. Her ligger bevegelsens fremste profet, Ali Muhammed, begravet.
  • Kilde: snl.no