Kultur

Bytter ut altertavle med altervideo

I Kulturkirken Jakob får kunstnerne boltre seg. I andre kirker er samtidskunsten fortsatt en sjelden gjest.

For elleve år siden hadde Kulturkirken Jakob sin første utstilling av samtidskunst. Neste år er det ti år siden Den norske kirke fikk sin første kulturmelding. Med utstillingen UtOver stiller Kirkelig Kulturverksted spørsmålet på nytt: Kan samtidskunsten utvide kirkerommets fortellinger?

Vårt Land har møtt KKVs prosjektleder for billedkunst, Berit Hunnestad, og de tre kunstnerne som i ti dager har overtatt Kulturkirken Jakob. Er kirken blitt mer åpen for samtids­kunsten det siste tiåret?

Urbant landskap. I 2003 skrev Laila Kongevold bibelvers i blindeskrift. Skriften dekket gulvet i kirkekjelleren. Da utstillingen Min Gud, Min Gud var over, kunne verket kostes opp. Skriften var utført i gurkemeie. I 2014 har kunstneren hentet en sekk full av kretskort, RAM-brikker og annen innmat fra PC-er og bygget et urbant landskap. Denne gangen på gulvet i våpenhuset.

– På de elleve årene er det bare her i Jakob jeg har fått vise samtidskunst, sier Kongevold.

Hun mener kirken trenger samtidskunsten, og at kunsten trenger kirken.

– Å vise verket her er noe helt annet enn i et galleri.

Utover. Sammen med Berit Hunnestad har Kongevold kuratert utstillingen UtOver. Tre kunstnere deler kirken mellom seg. Etter at man har tråkket gjennom Kongevolds landskap Confronting my Warriors, fanges man inn av HC Giljes lysinstallasjon In Transit. Tredje kunstverk er Trine Lise Nedreaas sitt alterbilde som er videoen Singer with Butterflies.

Videoen viser selskapssangeren John O'Malley som igjen og igjen prøver å komme i gang med sangen. Hun møtte ham tilfeldig i en pub i England. Nå er han blitt alterfigur i et verk som kunstneren mener handler om forventning og håp.

– Sommerfuglene er også et kjent symbol for forvandling, sier Nedreaas.

Villig vokalist. – Hva har dette verket ved et alter å gjøre?

– Et alterbilde er et fokuspunkt for tanken. Dessuten er det et sted man kommer med et ønske eller en bønn om at noe skal skje. For meg er det ikke et religiøst spørsmål. Jeg er ikke en troende. Men mine arbeider er ofte eksistensielle og stiller spørsmålene: Hvorfor står vi opp hver dag? Hvorfor fortsetter vi, slik sangeren gjør. Jeg tror på ham som aldri gir opp. At videoen vises her ved alteret gjør noe med den. Et annet sted ville den nok vært sett på som morsom, sier Nedreaas.

Utstillingen stiller spørsmålet om slike videoverk kan være fremtidens alterbilder og om kirken kan ta i bruk samtidskunstens uvante uttrykk. Kunst­neren mener hun har laget et tidløst verk, men at det neppe egner seg for en permanent plassering ved et alter.

– Jeg vet ikke om jeg ville hatt det der i et bryllup, sier hun.

Om hun skulle laget en «altervideo», tror hun det ville vært mer aktuelt å hente motiv fra naturen eller fra kosmos.

Lys og mørke. For lyskunstneren HC Gilje er det først og fremst kirkerommet i seg selv som er interessant. I arbeidene sine er han ute etter koblingen mellom det fysiske og det mentale rommet. Lysverket hans fyller det meste av Jakobkirken, og det er kirkerommets stillhet og sakte bevegelser han tar utgangspunkt i.

– Om jeg skulle lage et permanent arbeid for en kirke, ville det være en utfordring at mine arbeider med lys forutsetter et mørkt rom, sier Gilje.

I Jakobkirken er alle vinduene blendet på dagtid. Og på kveldene vil Gilje gjerne at gatelyset utenfra kan spille med når en etter en av de lyssatte, hvite rammene kaster sine skygger på kirkegulvet.

Ingen eksamen. I 30 år har Berit Hunnestad arbeidet med kirke og kunst. Når hennes ­arbeidsgiver Kirkelig Kulturverksted skulle markere sitt 40-årsjubileum med en kunst­utstilling, ville de unngå oppsummeringen.

– I stedet ville vi se framover. Vi har hatt Jakobkirken i 14 år og ville undersøke om huset kan brukes til noe nytt. I stedet for å invitere mange kunstnere som vi gjorde for elleve år siden, ville vi invitere tre og slippe dem løs på kirkens tre rom, våpenhuset, skipet og alteret, forteller Hunnestad.

– Er det blitt mer samtidskunst i kirkene etter at kirken for snart ti år siden fikk kulturmeldingen «Kunsten å være kirke»?

– Ikke nødvendigvis, men kanskje en større åpenhet og forståelse for samtidskunst, sier Hunnestad.

Velger tradisjonelt. Hun må til et gravkapell i Sverige for å finne et eksempel på at et video­verk er blitt en altertavle. Hun nevner eksempler på at spørsmålet om kunst er kommet tidlig med i planleggingen av nye kirkebygg. Hun konstaterer at bispedømmenes kulturrådgivere har tilført kirken kunstkompetanse.

– Det går riktig vei. Jeg ser en større nysgjerrighet på samtidskunsten. Likevel er det som om vilje til å se nye muligheter bare er med et stykke på veien, før man ender med å velge tradisjonelle kunstuttrykk, sier ­Hunnestad.

Les mer om mer disse temaene:

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen er kulturjournalist i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur