Kultur

Bruker døds­syndene som oppskrift på et bedre liv

Dødssyndene ble parkert fordi de ble misforstått, mener teologen Martin Herbst. Han ser på de sju syndene som en måte å avsløre misbruk av gudgitte behov og ønsker.

– Tradisjonen om de sju dødssyndene er en oversett skattkiste av innsikt. Jeg mener de er mer aktuelle enn noen gang, sier Martin Herbst (bildet).

Martin Herbst har dukket ned i de sju dødssyndene for å oppklare en dyp misforståelse: Poenget er ikke å nekte seg gleder, men forstå hva som får ondskapen til å blomstre.

Med sin nye bok ønsker den danske presten og forfatteren å vise hvordan de sju dødssyndene – fråtseri, begjær, grådighet, vrede, latskap, misunnelse og hovmod – kan brukes i dag.

Herbst understreker at hensikten med dødssyndene ikke er å skremme mennesker med at visse synder ikke kan tilgis. Det handler heller ikke om at man skal nekte seg livets gleder, men derimot om å forstå hva som får ondskap til å blomstre.

Som prest i den danske folkekirken opplever Herbst at mange oppfatter kirken som et sted for mennesker som føler seg maktesløse, og som trenger Guds nåde. Men det mange mennesker streber etter, er ikke å kjenne seg maktesløse, men å få et godt liv og suksess. Der har kirken noe å bidra med, hvis den tar fram igjen dødssyndene, mener han.

– Kristne fnyser bare av alle dem som søker det perfekte liv. Det synes jeg er arrogant. Man skulle heller ta folk alvorlig og prøve å lytte til den lengselen de har, sier Herbst.

LES MIN TRO: Martin Herbst er glad for at han havnet i Moon-bevegelsen 

Love gone wrong

For å rydde opp i misforståelsene har Herbst skrevet boken De syv glæder. Forstå det moderne menneske og de syv dødssynder. Poenget slik Herbst ser det, er at dødssyndene er misbruk av gudgitte behov, evner og ønsker mennesket har. Målet er å avsløre misbruket.

Vrede handler for eksempel om behovet for rettferdighet, som i utgangspunktet er noe godt. Problemet er hvis mennesket trumfer gjennom sin oppfatning av hva som er rettferdig, uten tanke på andre mennesker. Vreden kan både ødelegge et menneske innenfra, og den kan føre til hevn, forakt, baktalelse, tyveri, vold og drap.

I boken understreker Herbst at dødssyndene skiller seg ut fordi de setter ord på det som er ­roten til andre synder. Han viser til den italienske forskeren Lino Pertile som kaller Dantes helvete for «love gone wrong», feilslått kjærlighet. Pertile skriver dette i en av sine kommentarer til Dante Alighieris verk Den guddommelige komedie, som skildrer ferden fra helvete gjennom skjærsilden til paradis.

Herbst skriver at mennesker har behov for en fylde som bare kjærlighet og kjærlige relasjoner kan fylle. Prøver mennesket å fylle behovet for kjærlighet ved å proppe seg med mat og ­drikke, har det gitt etter for fråtseri. Prøver mennesket å finne trygghet og stabilitet gjennom å skaffe seg penger, seiler grådigheten inn, fordi sikkerheten mennesket søker ikke er materiell, men eksistensiell.

På slutten av 1400-tallet malte den nederlandske kunstneren Hieronymus Bosch De syv dødssynder og de fire siste ting. Martin Herbst mener maleriet maner til selvransakelse, men at resultatet av å se på sitt liv med dødssyndene som speil, er livgivende og optimistisk.
På slutten av 1400-tallet malte den nederlandske kunstneren Hieronymus Bosch De syv dødssynder og de fire siste ting. Martin Herbst mener maleriet maner til selvransakelse, men at resultatet av å se på sitt liv med dødssyndene som speil, er livgivende og optimistisk.

Populære

De sju dødssyndene­ ble formulert av pave ­Gregor den store på 500-tallet, og regnes derfor som katolsk kirkelære. Herbst understreker at dødssynder var en del av kristen tenkning lenge før, blant annet hos den egyptiske munken og eremitten Evagrius Ponticus.

Fra 1200-tallet ble dødssyndene folkeeie gjennom Den guddommelige komedie. I populærkulturen har dødssyndene vært tema for filmer og TV-programmer. I 1995 laget regissør David Fincher og manusforfatter ­Andrew Kevin Walker filmen Seven, der to etterforskere spilt av Brad Pitt og Morgan ­Freeman, avslørte en seriemorder som brukte dødssyndene som tema for sju drap. I 2007 tok TV 2 for seg dødssyndene i en serie der komikeren Kristopher Schau «begikk» en av dødssyndene. Programmet var en blanding av humor og alvor med moralske spørsmål som tema.

Dødssyndene er fortsatt en del av dagligtalen, gjennom uttrykk som at «Det er ingen dødssynd å ...».

LES OGSÅ: Den usikre Gud 

Avslører

Joar Haga, forsker ved Menighetsfakultetet, synes dødssyndene er interessante som kunnskap og innsikt i mennesket. Fra et luthersk ståsted er dødssyndene mer teologisk problematiske.

– I luthersk tradisjon er det ikke mulig å skille mellom ulike typer synder. Synd er opprør mot Gud, punktum, sier han.

Men Haga mener det er mye å hente i tradisjonen om dødssyndene hvis man ser på dem som en måte å forstå mennesket. Ifølge Haga vil den lutherske tradisjonen være enig i at det finnes synder som mer enn andre angriper selve senteret i et menneske, og som er avgjørende i gudsrelasjonen.

– Det fineste er den avdekkingsfunksjonen dødssyndene har. De gir et godt perspektiv for å fastslå problemet, men jeg vet ikke om det er en god tradisjon for å si hva som er løsningen, sier han.

Haga mener dødssynden hovmod er interessant.

– I dag snakker vi om å ha god selvfølelse og være trygg på seg selv, noe som er veldig bra. Men det ligger farlig nær hovmodet som blir et problem i gudsrelasjonen. Det vi ser på som positive ting, kan ha mørke sider ved seg, og noen vil kanskje spørre seg om dagens barneoppdragelse vil vise seg feilslått, sier han.

­Lignelsen i Bibelen om sønnen som kom hjem inneholder alle de sju døds-­syndene, og viser også hvordan de kan møtes på en god måte, ­mener ­Martin Herbst. Lignelsen er et av kunstneren Rembrand van Rijns motiver.
­Lignelsen i Bibelen om sønnen som kom hjem inneholder alle de sju dødssyndene, og viser også hvordan de kan møtes på en god måte, ­mener ­Martin Herbst. Lignelsen er et av kunstneren Rembrand van Rijns motiver.

Tro og kjærlighet

Grunnen til at dødssyndene havnet i skyggen, er ifølge Martin Herbst reformasjonen og Martin Luther. Luther mente at læren om dødssyndene oppmuntret til gjerningskristendom. Han understreket «troen alene» og «nåden alene».

Herbst støtter Luthers oppgjør med troen på at mennesket kan bli frelst ved gode gjerninger, men for ham stopper det ikke der.

– I den tidlige, kristne tradi-sjonen var tro og kjærlighet to ­sider av samme sak, de var en enhet. Det var ikke slik at man bare var frelst ved tro, og så kunne­ man være et dumt svin.

Herbst kaller det «sludder» hvis man mener at mennesket ikke kan bli en bedre utgave av seg selv.

– Mennesker kan ikke gjøre om sin natur og vil alltid være syndere og ha bruk for Guds nåde, men vi kan godt forbedre oss. Fordi man i den grad har fokusert på Guds nåde, har det nesten blitt en dyrking av menneskets maktesløshet.

Herbst synes Luther er for opptatt av hodet og bare snakker om tro. Selv understreker han at mennesket er både kropp, sjel og ånd, og at dødssyndene tar høyde for nettopp den helheten.

– Luther ser på kjærligheten som en vilkårlig følelse. Jeg mener at det er noe hellig over kjærligheten, sier Herbst.

Han mener at Dantes vei ut av skjærsilden handler om nettopp å erkjenne hvordan den kjærligheten Gud har lagt ned i menneskers hjerter, er blitt misbrukt, og at det hele kan rettes opp og tilgis.

Joar Haga understreker at den lutherske tradisjonen holder fast på en arvesyndslære som sier at det er umulig å frelse seg selv ved å få dypere innsikt.

LES OGSÅ: – Sosiale medier er vår hovedarena for synd 

Fest og glede

Martin Herbst understreker at de kristne tenkerne i middelalderen mente at Gud kunne tilgi alt, også dødssyndene. Poenget var at dødssyndene virker slik at mennesket vender seg bort fra Gud og hans kjærlighet, som er kilden til liv.

Herbst mener dødssyndene kan gi viktig hjelp til både å forstå hvordan en kan vise kjærlighet og hva som gjør at kjærligheten blir til misbruk.

– Når vi blir rammet av Guds kjærlighet, så forstår vi hva vi har gjort feil. Det er hele tiden kjærligheten som kommer først, fordi kjærligheten er størst, sier Herbst.

Han har også funnet alle dødssyndene i fortellingen om den bortkomne sønnen. Den første dødssynden som dukker opp, er grådighet. Sønnen ber sin far om å få sin del av arven. Der-etter kommer fråtseri og ­begjær: Sønnen kaster bort arven i et utsvevende liv. Når pengene er brukt opp, melder dødssynden dovenskap seg. Sønnen er på bunnpunktet når han begynner å tenke at grisene hjemme hos faren har det bedre. Når fortellingen fortsetter med at sønnen kommer hjem og blir tatt imot med åpne armer av faren, gjenstår tre dødssynder, som viser seg i den hjemmeværende sønnens reaksjoner: Vrede, misunnelse og hovmod.

– La oss feste

Mot slutten av historien mener Herbst så at alle dødssyndene finner sin løsning, som ikke er fornektelse, men ­bekreftelse. Løsningen består ikke i å holde seg i skinnet, men i en overstrømmende sjenerøsitet som springer ut av Guds kjærlighet. Faren slakter gjøkalven, ber tjenerne finne fram sko, gir sønnen ring på fingeren, og så skal det feires. Derfor gjør Herbst budskapet fra lignelsen til sin punch-line i boken:

«La oss feste og være glade».

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur