ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE

Som abonnent på Vårt Land får du:

Läs mer

Bør gå i ett med veggen

Stadig flere kirker installerer projektor og lerreter ved alteret. – Det er mye menighetene bør tenke gjennom først, mener rådgiver i Oslo bispedømme.

ANNONSE
ANNONSE
Kultur

Bruk av projektor under gudstjenester brer om seg i norske kirker. En digital klokke teller ned mot gudstjenesten, salmebøkene suppleres av tekst på lerreter, og de som ikke kan trosbekjennelsen utenat, kan få hjelp fra en lyssatt vegg. Både selve bruken av lyssatte lerreter, og måten de inngår i kirkerommet for øvrig, skaper delte meninger blant kirkegjengere. Det kommer frem i den nyeste utgaven av magasinet Strek, der artist Tore Thomassen er kritisk til at lyssettingen stjeler oppmerksomheten fra alteret.

– Det ødelegger fokuset i rommet, og jeg har til gode å se at det løfter gudstjenesten vesentlig, sier han til Vårt Land.

Lerretet blir en magnet for blikket nettopp fordi det lyser, mener Thomassen. Men også i avslått tilstand kan teknologien 
forstyrre. Han har deltatt på mange gudstjenester der selve plasseringen av utstyret har vært uheldig.

– Det er gjerne gjort på en måte der rommet blir rotete, og sannsynligvis ikke var med i arkitektens plan. Kirken er et avstemt rom, der teknisk utstyr må ­balanseres med resten, sier Thomassen.

Projektor i kirker

  • Mange kirker installerer projektor og lerret for bruk under gudstjenesten. Her vises blant annet kunngjøringer, salmer og liturgiske ledd. Temaet drøftes i det nye nummeret av tids­skriftet Strek.
  • Bruken har blitt kritisert av fagfolk ved Byantikvaren, 
Norske kirkeakademier, ­bispedømmene og av enkelte prester.
  • Riksantikvarens veileder 
for lyd og bilde i kirker ­anbefaler at installering av teknisk utstyr gjennomføres med minimale inngrep.
  • For å utføre endringer i kirkerommet må Kirkelig fellesråd søke tillatelse hos biskopen på vegne av hver enkelt menighet. I listeførte kirker baserer biskopen seg på råd fra Riksantikvaren, mens tiltak i fredete kirker krever tillatelse fra Riksantikvaren selv.
  • At en kirke er listeført, innebærer at den er definert som verneverdig og har ­nasjonal verdi. Alle kirker bygget mellom 1650 og 1850 er listeførte. En rekke kirker bygget etter 1850 er også listeførte.

For å lese innholdet på vl.no trenger du et abonnement. Allerede abonnent? Logg inn

Få tilgang nå! Prøv oss gratis

  • Tilgang til alt vårt innhold på vl.no.
  • Tilgang til morgendagens avis allerede 21.15 kvelden i forveien som e-avis
  • Etter 3 uker stopper abonnementet automatisk.
  • 
Du får etter endt prøvetid et spesielt godt tilbud på et Vårt Land-abonnement

Prøv oss i 3 uker gratis Eller se flere alternativer