Drevet av rent raseri

«Jeg ser meg rundt, og jeg ser bare løgner, jeg ser bare galskap. Når skal vi slutte med kjærligheten? Hvorfor kan vi ikke bare gjøre det? Jeg trenger å vite det.»

Tre år etter at Constance og mannen Laurent går fra hverandre, forteller Constance til sin eksmann at hun har sluttet som forsvarsadvokat for å satse på å skrive – og at hun har begynt å date kvinner. Fra det øyeblikket endres livet hennes totalt. Det er et før og et etter.

Før; er et liv innenfor normen, med familie, et hjem, arbeid og venner. Etter; er et liv hvor hennes eksmann nekter henne å se sin egen åtte år gamle sønn. Hun føyer seg, er tålmodig, ventende på at eksmannens raseri skal stilne, slik at han kanskje «våkner» og kommer til fornuft. Men det skjer ikke.

---

Roman

Constance Debré

Love Me Tender

Oversatt av Gøril Eldøen

138 sider, Bonnier Forlag 2024

---

Fransk bølge

Constance Debré har skapt bølger i Frankrike med sin selvbiografiske trilogi (Play Boy 2018, Love Me Tender (2020) og Nom (2022). Men bøkene har ikke bare fått oppmerksomhet på grunn av hennes seksuelle legning eller hennes syn på kjærligheten. Interessen har like mye handlet om hennes familiebakgrunn og omvendte klassereise. Debré vokste opp i en av Frankrikes svært innflytelsesrike familier, hvor bestefaren Debré var statsminister under Charles de Gaulle. På tross av, eller kanskje på grunn av, morens aristokratiske aner og farens betydningsfulle familie, vokser Constance Debré opp med narkomane foreldre som mister alt de eier.

Denne enorme kontrastfylte oppveksten gir farge og forståelse til en sjeldent uredd forfatter som har levd både med privilegier og dyp fattigdom.

Raseri

Love Me Tender er en studie i overlevelse og kompromissløshet. For Debré tar aldri på seg offerrollen. Hun ruller seg ikke rundt i den grumsete søla som ofte dannes av sorg, avmakt og bitterhet. Isteden tar hun den heller i bruk som en krigssminke og ruster seg til kamp. Ikke direkte mot ektemannen eller systemet, som frarøver en liten gutt sin mamma. Men en rasende kamp mot normene som styrer oss, som kuer oss og fratar oss motet til å leve autentiske liv.

Med militær disiplin former hun livet og utseende sitt

Det er en stund siden jeg har lest en bok som er drevet av et slikt rent, hvitt raseri. Et raseri som gjør tankene knivskarpe og som er brensel for fryktløshet. Sist jeg støtte på dette raseriet var i Virginie Despentes feministiske manifest King Kong-teori (2006) (som kom på norsk i 2022) hvor hun snur opp ned på vante forestillinger om kjønn, sex og makt med personlige beretninger om voldtekt, prostitusjon og det å være kvinne i et konservativt land som Frankrike. Love Me Tender har det samme subversive opprøret, som både utfordrer og får tankene til å finne nye baner.

Heldigvis er det Gøril Eldøen, Despentes skarpskodde faste norske oversetter, som har fått oppgaven med å bevare Debrés knallharde ukuelighet på norsk.

Et fullendt liv

For Debré blir livet uten sønnen Paul ikke bare en kilde til en uendelig sorg, men også en mulighet til å leve ut et minimalistisk liv. Med militær disiplin former hun livet og utseende sitt. Uten fast arbeid, leilighet og forpliktelser – og med et enormt seksuelt forbruk av kvinner. Sett utenifra er det et ensomt, skadet og hjemløst liv – uten mening. Men for Debré gir denne minimalismen en frihet som gjør det mulig å finne en vei tilbake til seg selv, hvor hun kompromissløst står opp for seg selv:

«Et fullendt liv fordrer en rettssak, at man blir mislikt, at man ikke er et lydig barn til man dør».

Debré setter spørsmålstegn ved den såkalte ubetingede og rene kjærligheten – hvor normen for en mor er å gjøre alt som er i ens makt for sitt barn – eller gå til grunne. For henne er ideen om den rene kjærligheten en destruktiv norm som har tatt form som en urokkelig sannhet.

Svart/hvitt

Debre skriver svart/hvitt. Dette er hennes sannhet, hennes historie og hennes versjon. Den er subjektiv til beinet. Det interessante er at det svart/hvite perspektivet er like mye en rustning, som beskytter henne og som gjør det mulig å fortelle fritt, uten å ta inn resten av verden. Samtidig er dette perspektivet enda en av Debrés protester; mot normen om den nyanserte og balanserte fortellingen – noe jeg mistenker at Constance Debré ikke har særlig stor tro på.

Med Love Me Tender har Debré skrevet seg inn i den lange, stolte rekken av franske forfattere som bruker eget liv til å diskutere seksualitet, kjønn og klasse – for å skape revolt og samfunnsendring.